tirsdag 20. november 2012

Samsovingsnakke!

Hei.

I dag var jeg hos fysioterapeuten. Jepp, vi leger bruker også slikt. Jeg er i tillegg av den helt gærne legetypen så jeg anbefaler mine pasienter både kiropraktor og akupunktur.. Har en filosofi om at så lenge det hjelper så hjeper det og da er det det samme hva det egentlig er som hjelper. Må innrømme at jeg sliter litt når vi kommer til homeopati... Men det skal jeg ikke si noe mere om i redsel for å bli stemplet som motstander av det alternative og i det hele tatt.. Men, jeg sliter der altså.
Bildet er hentet her


Nå er jo ikke fysioterapi så veldig alternativt da. Manuellterapi, osteopati, strekkogknaogknekkopati er felter jeg må si jeg ikke egentlig vet forskjell på, men det er fantastiske mennesker som kan noe jeg ikke kan så jeg lever i god harmoni med hele gjengen. Bortsett fra når de knabber alle kaffekoppene på pauserommet og gjemmer dem i ukesvis før så å komme med dem... Eller når de ikke vasker etter seg... Men det var en stooooor digresjon. (Har lurt lenge på hvordan jeg skulle snike dette inn i et blogginnlegg)

Jeg var altså hos fysioterapeut i dag. For jeg har fått den ille diagnosen "samsovingsnakke" Ekstrem liten sjanse for bedring i de neste måneder, ja dersom det går riktig ille kanskje år.

I tillegg så har jeg noen ribben som driver og låser seg. En osteopat jeg kjenner mente at jeg burde begynne å trene.. Jeg så leppene hans bevege seg, jeg hørte det kom lyder ut av munnen... Hjernen min forsto ikke et ord. Det hjernen min forsto var hvor jævlig! ja unnskyld utrykket vondt det gjorde da han knakk diverse ribben på plass. Allikevel gikk jeg tilbake hele fire ganger og fikk knekt de der ribbena tilbake i posisjon... Det ble verre å verre å få dem på plass. Lurer på hvorfor... Første gang jeg fikk behandlingen lå jeg jo der og ante fred og ingen fare. Pustet dypt inn, slappet av... og fikk en mange (ikke for mange altså)kilo tung osteopat over meg som omtrent knuste ryggraden min mens ribbene smatt fint på plass. Mye bedre etterpå. Men neste gang kan jeg jo love at det ikke var en rolig og avslappet pasient som lå å ventet på å bli knust.. Og for hver gang økte jo graden av anspenthet før jeg siste gang antakelig minnet mer om en tre tomms åtte i bevegelighet.. (Henning sier at det er en skikkelg tykk og stiv treplanke) Jeg forstår jo hvorfor osteopaten må bruke hele kroppsvekta, det er jo for å unngå å bli drept av refleksen man får til å slå ham ihjel... Nå skal det for ordens skyld sies at jeg er veldig takknemmelig, og liker ham godt, men det gjør jo så vondt!!!

Så gikk det en stund før jeg oppdaget at jeg hadde gjennomgått denne torturen til ingen nytte. Jeg var hos en annen behandler som smatt ribbena på plass på en human måte. Det var på ingen måte smertFRITT, men humant. Osteopaten mente at det kun var for gravide og pyser... Behandleren var i første kategori, så jeg regner med at jeg var i den andre...

Vel, to svangerskap, en tennisalbue og nå en høst med stadig stivere nakke krøp jeg til korset og kontaktet denne yrkesgruppen på nytt. Etter å ha konstatert at jeg ser adskillig flere grader til høyre enn til venstre og at jeg fra midjen og opp er låst satte vi igang med behandling. Jeg så for meg det verste, men snille, snille fysioterapeuten! Igjen, det var ikke smertefritt, enkelte muskelfester der vred seg i vånde over å bli knadd på, men det ble jo så mye bedre! Og jeg får til og med lov å komme tilbake! Det ligger en trussel i luften, dersom behandlingen ikke fører frem så skal han sende meg over gangen til noen som kan det der med knekking, men jeg satser alt på min nye bestevenn!

Og for de som ikke har forstått hva en samsovingsnakke er. Det er altså når man har en unge som ikke synes at den fine sprinkelsenga med sju kosebamser, Handy Manny sengeklær og koseklut er noe koselig i det hele tatt. Det er en nakke man får når man har en unge som SKAL ligge midt mellom mamma og pappa på natta. Det er nakken man får når ungen inntar de merkeligste posisjoner og du selv ligger i de underligste stillinger for å forsøke å ikke vekke ungen som endelig har sovnet. Det er en nakke man får når man x antall kvelder har sovnet med ungen i fanget, men nakken bøyd og hode hengende til den ene siden og det er en slik nakke man får når man x antall ganger har sovnet med hodet på armen oppå sprinklene i sprinkelsenga. Siste stilling fører også til en viss nerveskade i høyre arm...

10 kommentarer:

  1. Var førstnevnte terapeut Thomas? I tilfelle kjenner jeg igjen beskrivelsen og opplevelsen. Han er nådeløs men super. Er det ikke rart at samsovingsnakke utelukkende er et kvinnefenomen selv om far ligger i samme seng?

    SvarSlett
    Svar
    1. The one and only... :) jo, merkelig hvordan menn kan ligge der å ha like god plass og stilling som vanlig...:)

      Slett
  2. Endelig var det min tur til å finne en diagnosen min på internet ;) Takk dr. Didriksen

    SvarSlett
  3. Hehe :) Fantastisk god lesning :) Men kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen av the missing kaffekops.. Hm .. :))

    SvarSlett
  4. Kjenner til samsovingsnakke, ja. Når det gjelder muskler og ledd kan jeg anbefale kinesisk medisin..... Men vet ikke om erfaring og medisiner har samme kvalitet i Norge som i Taiwan

    SvarSlett
    Svar
    1. Kinesisk medisin vet jeg flere som har god effekt av!

      Slett
  5. Treffende! Likte det med kaffekopper og vasking på pauserommet! Har selv hatt godt utbytte av manuell-terapeut, og "vanlig" fysioterapeut. Vondt??? Ja, så inn i det grønne............!

    SvarSlett