Når ungene vokser ut av klærne.... gråter mor...

Hei.

Har ryddet i klesskapet til Yme i dag. Merkelig det der, hvordan unger over natta vokser fra alt som ligger i skapet....

Nå var den natta for noen uker siden. Jeg fant da frem en hel eske med klær fra loftet, joda jentene hadde faktisk noe som går an å bruke på gutt også. Eska har jo blitt stående, ja faktisk så husket jeg ikke at jeg hadde funnet den frem, så jeg har vært på Hennes og Mauritz (burde ikke si det høyt i disse tider) og kjøpt en stabel med bodyer som vi kanskje egentlig ikke trengte.

Yme stakkar har jo nå i minst en måned blitt kledt på ymse for små klær. Kombinasjonen av å ha et klesskap der det kreves detaljkunskap om hvert plagg for å vite om det passer eller ikke og en pappa i permisjon er ikke alltid like heldig. Det fører med seg en mengde stygge ord fra badet når dagens antrekk overhode ikke går ann å kle på ungen. Det fører også til at Yme den siste måneden er blitt mer og mer bøyd på midten fordi vi har kledt på ham bodyer som akkurat går an å kneppe når vi drar til med all makt vi har.. Høyvannsbukser er et annet vanlig syn i Casa Didriksen i det siste. Buksa ser akkurat passe ut der på stellebordet, men når ungen reiser seg, eller setter seg så er den forvandlet til en nickers!

Men i dag tok jeg endelig fatt på dette berget av klær som skulle pakkes ned, pakkes i pose og leveres tilbake til den som har vært så snill å forsyne oss med klær, pakkes ut og pakkes inn i skapet. Mamma er på besøk, så jeg slapp å gjøre alt alene. Henning bidro også med å teipe esker og greier så det var hele folket i arbeid.

Det er jo alltid like vemodig å pakke ned barneklær. Der står man med tårer i øynene over en fantastisk body i størrelse 68 som har fått bo i skapet fire måneder lengre enn den burde fordi du kjøpte den når du var akkurat 34 uker og 5 dager gravid. Den er jo SÅÅÅÅÅ søt og den er jo faktisk bare brukt en gang så det er jo for ille å pakke den ned. Ikke er det sikkert at du får pakke den opp igjen heller for når du har fått unge nummer tre så skal det litt overtalelse til for å få unge nummer fire... Så det er jo en tårevåt avskjed med hvert plagg. Det sier seg selv at dette tok tid!

Etter å ha pakket og pakket og etterhvert fått et ganske så velfylt skap med klær i nå betraktelig større størrelser (mulig Yme blir å svømme rundt i klærne sine en stund, vi får i allefall brette armene trippelt og buksene likeså) inn i skapet etter å ha tømt flere poser med klær fra snille mennesker rundt omkring som er sikker på at de ikke skal ha fire barn fant jeg jo eska jeg selv hadde hentet fra loftet.. (ok, som Henning hadde tatt ned fra loftet..)

Nye tårer. For der var jo bodyen som Eir kastet opp i når hun var 8 mnd tre dager og to timer... Der var joggebuksa som Isa fikk i bygave 26 oktober 2009.... Strømpebuksa Isa gikk sine første steg i, genseren med Laban spøkelse som Eir syntes hun var så skummel i...osv, osv... De er jo SÅÅÅÅÅ søte disse klærne altså..

Innser at jeg har et litt for nært forhold til barneklær.. Og jeg vet at det avtar for nå i høst klarer jeg ikke for mitt bare liv å huske hva slags vinterklær Eir hadde i fjor. Finner dem i allefall ikke. Hun kunne umulig gå naken , så de er nok et sted... Men sånne klær fra størrelse 50  til 86... De er jo SÅÅÅ søte.

I allefall og uansett, Yme slipper å bli bøyd på midten i morgen under påkledning og jeg satser på at ordskiftet på stellebordet blir av en mere hyggelig karakter. Så får det heller være at jeg sitter her og lurer på om jeg må opp og sprette opp den ene eska igjen, for mariusdressen som bare er så fin, så fin , så fin.... den kunne jo fått bo der i skuffen et par måneder til.... selv om den er i størrelse 62...