søndag 28. april 2013

Månen, døden og Led Zeppelin

Hei.

Nå er det straks et år siden vi flyttet inn i det nye huset. Straks har vi bodd her et helt år og det er egentlig litt vanskelig å huske at vi ikke har bodd her alltid.

Derfor fant vi ut at vi skulle henge opp litt bilder i dag. Det er jo slikt man pleier å ha på veggene i et hus. Så eske etter eske med bilder av ungene, (det vil si Eir og Isa, for Yme var ikke født da de ble pakket ned) ble pakket opp. Det førte jo til at vi måtte printe ut en masse bilder av Yme for vi kunne rett og slett ikke ha bare bilder av Eir og Isa. Så nå er veggene pepret med bilder for det er jo så vanskelig å velge..

En av eskene inneholdt ikke bilder. Den inneholdt litt av hvert. Deriblant mine to notatbøker med dikt. Jepp. Dikt. Som jeg skrev på ungdomsskolen. I følge Henning antakelig verdt en hel formue om noen år. Det kan godt være, for innholdet i dem kan som direkte utpressingsmiddel for å få tak i et par millioner hos enkelte, da noen av diktene ikke akkurat er skrevet i kode... Mye og mangt man holdt på med som ung gitt..



Min første innskytelse da jeg så Henning stå med dem i handa var å gjøre et svalestup, kaste meg over ham og spise opp bøkene før han fikk lest mer enn forsiden. Med barn tilstede så gjorde jeg jo ikke det, men gikk mer rolig til verks og røsket dem fra ham.

Min lillesøster var på besøk. Lillesøstre er og blir lillesøstre. De eggler seg inn på steder de ikke skal: dagbøker, lytter på den andre linja, diktbøker.. Snart satt hun i allefall tvekroket og holdt på å få krampe i mellomgulvet av latter over mine poetiske komposisjoner.

Resolutt tok jeg bøkene og kastet dem i papirsøpla!

Så angret jeg litt, kunne jo være morsomt å lese bittelitt av mine 14-årige tanker.... Så jeg la dem oppå dunken der vi kaster papirsøppel.

I kveld var stunden kommet, ungene var lagt og tacoen fortært. Jeg tuslet inn på boden, men der var ingen bøker!! Krise!! Hadde min kjære lillesøster stjålet dem, for så nå og ligge og hyle av latter til sengelektyren. At enkelte av diktene nok kan gå "Fifty shades of grey" en høy gang gjør at det med all respekt kan kalles sengelektyre.. Enkelte tanker fra min ungdom må jeg innrømme at jeg har fortrengt.

Så jeg lette oppi papirsøpla, bak papirsøpla, under papirsøpla. Tilslutt måtte jeg jo bare spørre Henning om han hadde sett dem. Satt under lett press innrømmet han at han hadde tatt dem og gjemt dem!! Slikt skal man leve sammen med. Godt gjemt var de også, ville aldri ha funnet dem på egenhand.

Så nå har jeg lest. Noe med åpne øyne, noe har jeg ikke klart å holde begge øyner åpne på og andre har jeg hoppet over. Men jeg tror kanskje ikke det er millioner og hente her, der må jeg skuffe min kjære.

Noen av titlene er jo slående da: Månen, døden og Led Zeppelin! Med hånda på hjertet, jeg har aldri hørt en sang med Led Zeppelin, men tror muligens at noen jeg var mer enn middels interessert i hadde det. Når jeg leser videre tar jeg meg i å prøve å huske om jeg noengang var suicidal som ung, men jeg kan altså ikke huske at jeg var det på noe vis. Selv om det kan virke sånn..

Går på veien
omringet av svarte trær,
døden og Led Zeppelin.
Ser slutten der fremme,
vil hoppe utfor et hus,
se døden komme.
Månen skinner svart,
mot hvite knokler.
Går på veien,
omringet av svarte trær,
døden og Led Zeppelin

Så ble man tydeligvis letter til sinns og livet smilte. Og selvtillit hadde man også så det sang..

Positivt!

Stå foran speilet,
se ditt egentlige jeg.
Utrolig mye positivt,
når man ser etter!!

Vi jentene i klassen var vel over snittet fan av Fredrik Hauge, Bellona og Erik Solheim. Følgende dikt sto i russeavisa og jeg fikk masse kritikk hos gutta som mente de hadde peiling på båt da det tydeligvis ikke finnes blå lanterner. De forsto jo ikke poenget i det hele tatt!!

Spådommen!

Røde lys og blå lanterner,
himmelen har hundre tusen stjerner.
Gitarens sang, poetens ord,
vakrest av alt på denne jord!
Sangen legge i en grav,
stjernens klare skinn tar av.
Hør dens spådom, slik det ender:
Verdens blod på våre hender!

Poesi!! Rim på sitt beste. Burde være mulig å høste noen hundrelapper på dette her altså..

Tilslutt et dikt til en kjær lysmann som nok følte seg både oversett og glemt. Det var han så langt derifra. Utnyttet og brukt av slu jenter derimot tror jeg vi kan si. Han var jo nemlig kompis med alle de tøffe gutta og var veien inn for både den ene og den andre.

Lys!

Lys,
masse lys.
Grønt lys, rødt lys, gult lys og hvitt lys.
Livet består av det,
lys som skifter.
Fra gult til rødt,
fra grønt til hvitt,
og kanskje blått??
Du kan ikke bestemme over lyset.
Men han som sitter ved spakene
har styringen på ganske mye..

Ved nærmere ettertanke tror jeg kanskje at jeg spiser de bøkene allikevel..

torsdag 25. april 2013

Diesel..

Hei.

Å fylle bensin er en enkel sak. Synes noen. Jeg synes faktisk ikke det. Jeg sliter allerede i første setning her for det er jo ikke bensin jeg skal fylle, men diesel. Takk og lov at vi de seneste år har hatt to biler som begge skal ha diesel. Da vi hadde en som skulle ha diesel og en som skulle ha bensin var det helt umulig.

Det er altså en grunn til at jeg overlater slikt til min kjære. For han er nemlig det å fylle bensin, pokker !! DIESEL en enkel sak. Han fyller på biler, han fyller på ATV (tror jeg, eller bruker den bensin?) han fyller på kanner og tønner og gud vet hva. I tillegg tror jeg nesten helt sikkert at det er bensin han fyller på den lille båtmotoren, men på båten er jeg nesten like sikker på at det er diesel. Sikkert en spesiell diesel.

Vel, da jeg kom av flyet fra Oslo forrige lørdag så jeg tilfeldigvis på bensinmåleren, eller heter det dieselmåleren? Kanskje tankmåleren? I allefall den pila som viser hvor mye drivstoff det er igjen på tanken. Det var en glipp. Jeg bruker vanligvis ikke å gjøre slikt for jeg vet jo at Henning gjør det. Men når jeg nå først hadde sett på den nåla så kunne jeg jo ikke unngå å legge merke til at den var faretruende nær det røde. Nå vet jeg at det røde er nok til å få meg hjem fra Bodø, men det ville garantert ha ført til kommentarer som: "det går an å fylle diesel en gang i blandt", "det er ingen lov som sier at det er mannen som MÅ fylle diesel ALLTID", "så du på tankmåleren før du kjørte fra Bodø??" Det må tilføyes at det ikke er bensinstasjoner på hvert nes her omkring.

Altså jeg hadde nå sett på den pila,  og bestemt meg for å agere. Jeg er ikke så glad i å kjøre bil. Faktisk så er det også noe jeg med stor, stor glede overlater til Henning. Det å komme seg inn på en bensinstasjon medfører flere eventuelle filskifter og utkjøring på forkjørsvei når jeg er ferdig. Jeg kan kjøre fra flyplassen og ut på riksvei 80 og videre ut på riksvei 17 og der er jeg bekvem. Avstikkere hit og dit er ikke helt min greie. Kommer meg inn til City Nord også, men ligger langt, langt unna sentrum når det ikke er påtrengende nødvendig.

Første telefon til Henning: "Skal jeg fylle diesel?" Overrasskelsen i stemmen i røret er til å ta og føle på.  "Gjerne det" Så kommer en lang forklaring om at den ene bensinstasjonen er bedre enn den andre for der skal jeg putte i Coopkortet og da får vi rabatt og greier...

Andre telefon til Henning: "Hvilken side av bilen er bensintanklokket på??" Dette må jeg jo vite før jeg kjører inn for jeg har ikke tenkt å komme i en situasjon der jeg må drive å snu bilen inne på en prakeringsplass. Da er det bedre å kjøre rundt stasjonen først slik at man kommer til med rett side!!

Tredje telefon til Henning: "Hvordan åpner jeg bensinlokket??" Svaret er rimelig tørt: "Du trykker på det og så vrir du på lokket innenfor." Kunne da vel ikke jeg vite. Kunne jo være en knapp godt gjemt inne i bilen et sted.

Vel kjørt av til bensinstasjonen tar jeg et overblikk. Første pumpe har en grønn og en svart tut. Store muligheter for feilbruk og feilvalg med andre ord så jeg kjører videre til den det står DIESEL på og som har to svarte tuter.

Å parkere ved slike pumper er ganske vanskelig. Kommer altid for kort slik at slangen akkurat når frem hvis jeg sliter i den. Å sette seg inn og kjøre lengre frem er jo SÅÅÅ flaut så det gjør man jo bare ikke..

Å betale med kort er jeg ganske god til så jeg fikk til det der med å putte inn Coopkortet først og så visakortet og greier. Valgte den nærmeste tuten for den rakk helt fint frem til tanklokket. Fikk opp bensinlokket og hang det lokket innenfor fint opp på det ytterste.

Men der stoppet det. Uansett hvor hardt jeg trykket så gikk jo ikke den tuten inn i hullet på bilen!! Fanden også da! Kanskje vi har så fancy bil at det åpner seg mer når man begynner å fylle tenkte jeg.
Jeg kan informere om at så fancy bil har vi IKKE!!

Nå lett dynket i diesel begynte jeg å bli litt sur og tiden var moden for min fjerde telefon til Henning.

Men han tok ikke telefonen. Hvordan han kunne forlate telefonen når han visste hva jeg holdt på med er jo mer enn jeg kan begripe, men tydeligvis liker han å gamble med bilene våre.

Nå begynte pumpa å pipe og greier også så jeg satte den tuten på plass. Hadde fyllt diesel for 20 kroner og 30 øre.

Over tutene sto det to hvite klistrelapper. Jeg kunne ane at det en gang hadde stått noe der, men det var lenge siden. Bildet av en lastebil på selve pumpa burde gitt meg et hint, men det gjorde ikke det gitt..

Jeg gikk rundt pumpa for å undersøke om jeg kunne dra slangen fra den sida over på min side. Det var på ingen måte et alternativ å manøvrere bilen rundt. På andre siden var det tydeligvis ikke like værhardt for der var skriften på de hvite lappene serdeles tydelig. PERSONBIL-----------LASTEBIL

Er det farlig å fylle diesel for lastebil på en personbil?? Ingen anelse. Hvor farlig kan det egentlig være, diesel må da være diesel. Ikke var det mange dråpene som kom inn heller, det meste lå på bakken og på meg..

Tilbake på min side begynte jeg operasjonen forfra med Coopkort og visakort. Da kom ei jente springende ut fra stasjonen. Jeg beroliget henne med at jeg hadde oppdaget fadesen og hadde det hele under kontroll.

"Du må betale!!!" "Inne!!" Tydeligvis er jeg ikke så god på det der med å betale med kort heller..

Når jeg hadde fyllt tanken, med den andre tuten, den tuten som er tynnere, den tuten som passer i hullet i bilen ringte Henning. "Man tar jo ikke feil av det, pumpa som har diesel til lastebil passer jo ikke i tanken."

Nei tenk, den gjør ikke det!

søndag 21. april 2013

Her sitter jeg. Skulle vært i Oslo

Hei.

Jeg har akkurat tilbrakt to døgn i tigerstaden. Altså Oslo. Det vil si, jeg bodde på Fornebu, ca hundre meter fra Telenor Arena. Valget av bosted var ikke frivillig.

Da jeg og legesekretæren på kontoret meldte oss på kurs om Winmed 3 tenkte jeg at en tur til Oslo i April jo vil være fint.. Så fikk jeg plutselig to Beliebers i hus.

Det finnes en kar som heter Justin Bieber. Til for inntil 3 uker siden var dette et navn jeg kun i det fjerne hadde hørt om. Vel, de tider er over. Etter hvert fant jeg jo ut at helten skulle besøke Norge og Oslo akkurat når jeg og legesekretæren skulle på kurs.

"Ja, ja tenkte" jeg, "vi skal jo bo helt ute på Fornebu så vi slipper i allefall hysteriet...

Ettersom dagene gikk og Supernytt sendte daglige reportasjer som forberedte Beliebers på det store som skulle skje hørte jeg stadig vekk ordene "Telenor Arena"... Etter enda flere dager koblet jeg sammen at å bo på Fornebu slett ikke var å bo langt fra begivenhetene. Vi bodde jo faktisk oppi begivenhetene.

På kontoret har det vært spekulert mye i dette. Om det egentlig var kurs vi skulle på...  Det har vært snakk om Bieber og Beliebers og Baby Baby ved alle pauser som er. Er det rart at jeg på slutten av arbeidsdagen den dagen vi skulle reise signerte sykemeldingene med "Laila Bieber"?? Takk og lov ble det oppdaget før den ble levert inn til NAV.. Personalet fikk seg en god latter og den er nå hengt opp på veggen på pauserommet. Heldigvis tok pasienten det med et smil, hun kjenner noen Beliebers så hun forsto godt hvor spent jeg var.

Vel, på vei til hotellet steg spenningen i takt med antall politisperringer man måtte gjennom for å komme inn. Jeg så sikkert 1000 unge jenter på plassen utenfor Telenor Arena. Og det var egentlig det jeg så.. Inne på hotellet var lobbyen full av foreldre som ventet på sine håpefulle som sto og hylte inne i hallen. Et par Beliebers som ikke taklet presset kom også vaklende inn gjennom dørene. For en opplevelse!!! For meg altså.

Fredag ettermiddag ble tilbrakt med å jakte på Bieberklær til mine to små Beliebers hjemme. Jeg fant da et og annet.


Så satt vi Oslo S og så på spennende ting. Vi så at politiet snakket med en guttegjeng og at et kjærestepar klinte og at en som hadde skadet foten sin måtte springe etter toget. Kjempestas når du er fra landet!!


Vi fikk til å kjøpe bilett til bussen. Hadde en stor diskusjon der jeg vant, for legesekretæren mente det bare var å kjøpe på bussen. HA, det er det ikke, man må bruke sånn automat, eller gå på Narvesen!!
Men før vi tok bussen sto vi i kø med noen japanere for å ta bilde av tigeren..






MEN! Så fant jeg ut det grusomme. Det var jo en mye større happening i Oslo i disse dager.  Og den gikk jeg glipp av!!

Jeg hadde jo bestilt fly hjem tidlig lørdag, for jeg tenkte som så før jeg dro at jeg har da ingenting i Oslo å gjøre en hel lørdag ettermiddag og kveld.

Fredag kveld, etter en lang stund i baren, der legesekretæren koste seg med edle dråper og jeg drakk min kjære Pepsi Max



Altså klokka 22:10 tuslet jeg opp på rommet mitt. Måtte jo lese litt blogger før jeg la meg. Og den ene etter den andre skrev: "sees i Oslo i morgen!" "skal på bloggtreff i Oslo i morgen" "bla,bla,bla, bla Oslo i morgen". WHAT?? Hvor? Hvem? Hvordan??

Her har jeg altså gått glipp at at det er BLOGGTREFF i Oslo i dag? Og jeg finner jo ikke ut hvordan man skulle ha funnet ut dette. Jeg har trålet nettet. jeg har trålet Facebook, jeg har trålet blogger. Og jeg er så grønn, så grønn, av misunnelse altså. Skulle jeg ha ligget i sovepose et sted og ventet på at dørene ble åpnet? Skulle jeg ringt bilettservice der en gang i november. Er det som jordbærpartyet til Aschehoug eller 16 mai festen til Stordalen der bare noen få (tusen) innvidde er invitert?? Hvordan?? Skjer det en gang i året? Oftere? Skjer det noen sinne i Bodø? Får de sånne små poser med morsomme ting i? Jeg elsker sånne poser!! Spørsmålene er uendelige!

Da er det en mager trøst at gjengen i neste sesongs 71 grader Nord var med samme fly som meg til Bodø. Jeg sto kun meter unna Tom Stiansen og han var relativt kjekk. Det er altså Tom Stiansen midt i bildet her, og langt der borte på andre siden av rullebandet sitter deltagerne. Jeg prøvde å ta bilde uten at noen så meg forstår dere. Kan jo ikke være helt bonde på bytur...




Og en enda bedre trøst at mine Beliebers ble glade for klærne og holdt en lang seanse med dans til Baby, baby, baby ohhyeah... Og at Yme smilte når han så at det var jeg som kom.




Men damer, kan dere være så snill og sende et hint i denne retning neste gang det skjer slike store ting, for jeg har ikke vært på fest på ca 5,5 år......

torsdag 18. april 2013

Protest!! Jeg gjentar: jeg legger inn en protest!!

Hallais!

Det er ikke enkelt skal jeg si dere, å være en lillebror. I allefall ikke når man har to storeSØSTRE. Det er mye og mangt man må finne seg i. I det siste har det gått mye på å måtte overhøre stadig mer og høyere "Baby, baby, baby ohhhh". Det er jo litt morsomt da for jeg kan jo synge med, men det tar litt av.

Men i dag. Det får være grenser for hva man skal finne seg i!

Det er tydeligvis blitt noe som heter vår. Da skal man visst sykle i følge Eir og Isa. Helt greit det, jeg liker ting som går fremover. har jo en lekebil, et tog og ei vogn jeg kjører rundt med i stua.

Så pappa fant frem diverse greier fra garasjen.

Eir fikk frem sin sykkel først. Stilige saker for ei jente altså. Med kurv der man kan ha drikkeflaska si. Litt liten kanskje, men funker..


Så fant pappa frem ei vogn som det gikk an å sitte i bak hans sykkel Det var moro! Det var det altså, bare mamma som er litt uheldig med bildet..



Men jeg mener, jeg ville jo ha noe jeg også. Noe jeg kunne sykle fremover med og si brmrmr, brmrmrm.. Og hva fikk jeg???

Altså, HALLO??? Jeg er jo ingen baby heller. Og så inderlig rosa da! Med litt lilla, akkurat som om det gjør det bedre. Ikke var den ny heller. Kjempegammel var den. Smilet dere ser er et tappert smil gjennom tårer, bare så det er sagt.

Det så ut til at pappa forsto meg, for han kom med en snerten liten sak. MIN! MIN! MIN! Fillern og Æsj at jeg ikke kan lære meg å si min! For jeg hadde virkelig trengt det i dag. Den snerten lille saken var blå, manglet rett nok pedaler, men hadde et kjempefint ratt!!


Men mamma og pappa var helt håpløse! De gav den til Isa!! Til Isa!! Hun kunne vel fjompet rundt med den rosa bilen?? Og latt meg kjøre balansesykkel. Neida hun raste rundt og hvinte Wiiii og tjohoooooo og greier. Laaaaaaaangt avgådere dro de. Hadde jo ikke sjans på den hersens gåbilen selv om mamma dro meg i tauet..


Så jeg ble jo skikkelig sur da og da sa mamma :Kanskje vi skulle finne frem trehjulssykkelen til Yme? JA KANSKJE DET KANSKJE!!! Nemlig, en trehjulssykkel hørtes jo slett ikke dumt ut. Da kan jeg rase rundt her ute og ta igjen Isa og Eir og alle. Så jeg trasket inn i garasjen sammen med pappa. Men vet dere hva, jeg snudde like fort, sprang alt jeg klarte, for jeg bare nekter! Ikke på noe vis er dette rettferdig. Jeg protesterer og skal begynne å undersøke om man kan bytte foreldre.. For bare se her!! Trenger vel ingen forklaring?? Belte hadde den også, så jeg kom meg jo ikke av den rosa sykkelen om jeg prøvde aldri så mye... Jeg mener: flyverjakke og rosa sykkel = passer ikke!!



Dette her derimot er perfekt match. Men jeg har lagt en plan. Isa har jo bursdag om to uker og jeg har tenkt å få mormor og morfar til å kjøpe ny sykkel til henne. En fin lilla en som de har på Coop. Med pedaler og kurv og greier. Og da er denne her MIN!!!!! Bare MIN!!!



tirsdag 16. april 2013

A perfect day!

1: Jeg sto opp og gikk og satte meg under pleddet i sofaen i stua. Pappa skrudde på barnetv til meg.

2: Jeg fikk ostesmørbrød å spise etter at jeg hadde kledd på meg klær som jeg valgte selv. Og melk å drikke.

3: Jeg spilte på iPad og leste alle "min første bok om" i sofaen og så litt mer på tv

4: Yme sov så da hjalp pappa meg med å bygge legolastebilen som har en båt på lasteplanet

5: Jeg laget fine bokser med glitterlim. Pappa fikset tubene så de virket

6: Jeg lekte med alle barbiedukkene, my little ponnyhestene og little pet shopfigurene på rommet mitt og jeg ryddet ikke

7: Vi spiste pasta og laks til middag og mamma og pappa var så opptatt med å snakke at de glemte å mase på meg så jeg slapp både brokkoli, gulrot og saus! Etter middag laget Eir Justin Bieberfest på rommet og vi danset mens mamma og pappa spiste ferdig.

8: Mamma lekte teselskap med meg og jeg fant DS'en min så jeg måtte bare be henne slutte å leke med meg så jeg fikk spilt. Så badet jeg og ble ren og pen!

9: Jeg satt i bare handuken og spilte DS til barnetv begynte. Jeg fikk brødskive med nugatti og melk til kvelds og jeg gikk på badet selv og tok på pysj og gikk på do så mamma bare regnet med at jeg hadde pusset tennene også. Hun glemte også å spørre om jeg hadde gredd det nyvaskede håret. Det hadde jeg ikke....

10: Vi leste to bøker for den første var så kort. Og så leste Eir litt fordi mamma måtte trøste Yme og så kom mamma og leste litt til og så sang vi!

Nå egentlig bare håper jeg at Sjøfossen tar strømmen til barnehagen i morgen også slik at jeg må være hjemme med pappa igjen, for jeg har jo glemt å gjøre oppgaver i aktivitetsbøkene mine, leke med babydukkene, pusle puslespill, lese kakebøkene, tegne i tegnebøkene, leke med plastelina og spille brettspill. Men bortsett fra det jeg glemte var dagen PERFEKT!!!

Lykkelig Isa.....

Dette får jeg forhåpentligvis gjort i morgen...

søndag 14. april 2013

Testing av regnklær..

Hei.

I dag var vi på tur med barnas turlag. I stedet for en strabasiøs tur til fjells ble det vårtur i fjæra.

Isa var storfornøyd over tangsprellfangst..


Yme på sin side fant ut at tiden var inne for å teste om jeg hadde kjøpt kvalitet når jeg kjøpte regnklær. Her var det ikke snakk om å vasse litt forsiktig til Cherox-kanten, nei her ruller vi, bader og plasker!! Skal vi teste så skal vi teste!







Og jeg må si at Swedmountain holdt mål!! Tørr og glad gutt etter badet. Litt kald på fingrene men ikke noe ikke en grillet osteskive i fanget på pappa kan fikse!


Til tross for at vi hadde med pølser, ostesmørbrød, knekkebrød, kjeks og sjokolade var ikke Eir helt fornøyd. Til å begynne med snek hun seg til eple med kanel og sukker på, samt pinnebrød hos de andre. Når det heller ikke holdt ble hun en villmarkens datter og begynte å grille hjerteskjell på bålet. Dette var visstnok en ren delikatesse så jeg bega meg ut på hjerteskjelljakt. Ivrig etterfulgt av barn..



Problemet var at floa kom!

"Kloa kommer, Kloa kommer!!" Isa sprang for livet over steiner og sandbanker som ble mindre og mindre. Da vi nærmet oss grillplassen lå det et lite hav, bokstavelig talt, mellom den og oss. Jeg kan herved bekrefte at vintersko fra Coop Obs kan benyttes som støvler. For etter at Eir la i vei, med vann til knærne, så var hun faktisk nesten helt tørr da vi ankom andre siden.. Jeg på min side gikk rundt...

Eir var noe missfornøyd med mengden grllede hjerteskjell. Det ble med det første. Så når klassen skal på tur om en uke, i fjæra, stiller vi med kjele, hvitvin, purreløk og sitron og satser stort på et herremåltid kokte strandsnegler. Skal være godt har jeg hørt... I allefall ble det spist under krigen..



Her var det jo fjære for kun kort tid siden!!
Da vi skulle hjem fant vi ut at vi ikke orket å lage middag i dag, så vi stakk innom på overrasskelsesbesøk hos kjente. Slikt gjør man alt for sjeldent nå for tiden. I allefall. Det ble en super ettermiddag og god mat fikk vi også. Nå håper vi bare vi får overrasskelsesbesøk den andre veien så vi kan gjøre opp for oss..

Kvart på sju bar jeg en sovende Yme opp fra bilen og i senga og alle hadde vært enige om at det hadde vært en fin tur....

fredag 12. april 2013

Hvordan få seg skikkelig gode fiskekaker.

Hei.

Tenkte i dag å gi dere oppskriften på skikkelig gode fiskekaker.

Det første man må gjøre er å gifte seg lurt! Man må gifte seg med noen som er oppfostret på gode fiskekaker, som kommer fra et hjem der det produseres mengder av fiskekaker i sesongen. Det hjelper også å ha en svigerfar med egen båt og som er ivrig fisker, evt har meget gode bekjentskaper som kan skaffe råmaterialer dersom han ikke kan selv. Sjekket selvfølgelig ut dette før jeg inviterte Henning på besøk første gang. Uten en sånn ektemann vet jeg faktisk ikke helt hvordan man skal gå frem..

Så bør man vise en viss interesse. Det hjelper godt på at interessen er ekte! Og så hjelper det at den før omtalte ektemann hjalp til med å filetere et betydelig antall fisker i går.

Videre tropper man opp med mann og tre sultne unger dagen etter at svigerfar har skjært filet av x antall kilo hyse og endel lyr. Gjerne avtalt på forhånd, men man kan også overrasket utbryte i det man kommer inn døra: "neimen så morsomt, lager dere fiskekaker??" Vi gikk for den første varianten og kom fordi jeg hadde lyst å lære dette kunstverk av et handverk.. Vi har tidligere gjort dette med stort hell.. Her bilder fra en tidligere produksjon...



Vel, utover dette så trenger man for å lage fiskekaker:

500 gram fisk (hyse og evt lyr)
1 egg
1 dl vann
4 dl melk
2 ss mel
2ss potetmel
1 ss salt
1 ts malt muskattnøtt.
3 båter løk

Alt skal være kaldt, det er vist viktig. Så kjører man fisk, mel, potetmel, salt, muskatnøtt, løk og egg sammen med halvparten av væsken på sånn passe fart i foodprosessoren. Når det er ei smørje har du i resten av væska og kjører på full fart til du har en fin farse. Så steker du kakene i en blanding av olje og smør til de er fine og brune og vips så har du fiskekaker. Man kan også putte i litt vårløk i farsen, det blir kjempegodt.

Da kommer det beste: man spiser! Nystekte fiskekaker kan nytes ensomme, med majones på en skive, med potet og råkost, med pasta og bearnaisesaus, ja det er utallige muligheter.

Jeg har funnet ut at det faktisk ikke er så veldig farlig om spiseskjeene blir store eller små, om det er en eller en halv teskje med muskattnøtt og om halve egget havner på bordet. Barn egner seg ypperlig til fiskekakekokker for hver omgang med farse jevner den forrige ut når det gjelder tykkelse og smak så uansett så blir det godt. Så her er en bildekavalkade, bare for å skape misunnelse og gi et bilde av meg som perfekt husmor. Ber innstendig om at svigermor legges merke til da hun nok har mesteparten av æren. Men jeg blandet alle farsene, bare så det er sagt! Med god hjelp fra Eir og Isa og til dels Yme..

Og det endelige bevis på fiskekakenes fortreffelighet er at en viss svensk vikarlege, som i tre hele år, hardnakket har påstått at han IKKE liker fiskekaker, at fiskekaker er bortimot det styggeste han har smakt (samme fyr spiser de merkeligste oster og andre rare ting med mugg på) og at de smaker gummi... Jepp, samme svenske gumlet i seg fiskekake på høykant og sa at "dessa här kakorna va ju jättegoda!!"












Skal man lyve for ungene??

Hei.

Et lite hjertesukk fra en doktormamma. Ikke lyv til unger!

Det å få en sprøyte i armen gjør vondt! Det stikker og det svir og det sprenger. Men det går fort over. Og det er det man skal si. Man skal fortelle ungen at nå kommer det et stikk og det kan svi og det kan sprenge. Men det går fort og etterpå gjør det ikke vondt mere.

Hvis man må sy et sår så gjør det vondt å bedøve. Det gjør faktisk så vondt å bedøve at dersom det dreier seg om et eller to sting så er det nesten bedre å sy uten bedøvelse. Nå sier jeg ikke "dette gjør KJEMPEVONDT!!!!" men jeg sier at "dette gjør vondt og det kan hende at du begynner å gråte. Og det er helt greit!" Så lar jeg dem få tid til å gjøre seg klar i sitt tempo, men til slutt bestemmer jeg at nå begynner vi. Så tar vi litt pauser så foreldre og barn kan summe seg og puste underveis, men blir ferdig så fort jeg kan.

Barn er tøffe. De er faktisk kjempetøffe! Jeg har hatt voksne menn på kontoret som har grått av bedøvelse og jeg har endog hatt voksne menn som har slått meg av bedøvelse. Unger takler det mye, mye bedre. Men det fordrer at de er forberedt på hva som skjer, at de får styre det som skjer til en viss grad og at de får forklaring som stemmer med det de opplever. Og en masse ros og tilbakemelding på at de er flinke. De er jo kjempeflinke! Og det er absolutt lov å gråte. Så mye man vil. Og så høyt man vil.

Tenk om noen sa til deg: "bare la damen stikke deg, det gjør ikke vondt i det hele tatt." Denne noen var en person som du stolte mest på i verden og følte deg trygg hos så du gjorde selvfølgelig som denne noen sa. Men denne noen snakket jo slett ikke sant! Det gjorde vondt! Ikke bare føler du deg sveket, men kan du noen gang stole på det denne noen sier igjen?

Når jeg har barn på kontoret lyver jeg aldri. Det som kommer til å gjøre vondt forteller jeg at kommer til å gjøre vondt. Det som kommer til å være litt ekkelt, men ikke vondt sier jeg kommer til å være ekkelt. Og er det noe som ikke gjør vondt i det hele tatt så sier jeg det. Som oftest så sier ungen etterpå at "det var ikke SÅ vondt" Og de er så stolte, så stolte over hva de klarte.
Men det er slett ikke alltid at mamma og pappa er like fornøyd. Mamma og pappa kan ofte mene at jeg sitter der og skremmer ungen med vilje. Men jeg lyver ikke til barn. Og dersom jeg merker at mamma og pappa synes at jeg gjør en forferdelig dårlig jobb tilbyr jeg at en av de andre legene på kontoret kan overta konsultasjonen. For barna skal slippe å bli utrygge på grunn av at doktorn og mamma og pappa ikke blir enige. Da er det bedre at barna får oplevelsen av at mamma og pappa passet på og fikk dem bort fra den dumme doktorn og inn til en som var bedre.

Og et par ord om emblakrem. Funker dårlig på sprøyter for det som gjør vondt er ikke stikket, men at man sprøyter inn væske. Derimot har det noe for seg på blodprøver.

Av og til har jeg faktisk bedt mamma og pappa gå ut. Det gjør jeg ikke for å være slem. Men det er vanskelig å være mamma og pappa når poden skal sys eller tas blodprøve av. Det vet jeg, for når Eir sitter i tannlegestolen har jeg mest lyst til å hyle i panikk og slite henne ut av stolen og løpe avgårde. For tannleger er livsfarlige! Mange mammaer og pappaer synes det samme om meg og damene på laboratoriet. Men en mamma og en pappa det lyser panikk av, som omtrent klemmer blåmerker i armen på ungen av egen redsel og som messer "det er ikke farlig, det er ikke farlig, det er ikke farlig"

Funker ikke.

Mange tenker om doktoren at "hun må jo være helt hjerterå. ungen bare gråt, men hun fortsatte bare som ingenting." Jepp. Det er jobben min. Det betyr ikke at jeg ikke synes synd i barnet. Det betyr ikke at jeg ikke har medfølelse. Og et barn som sitter i fanget på en trygg mor trenger på ingen måte å være traumatisert selv om det gråter. Og jeg skriver trygg mor her, for mødrene er de tryggeste. Tråkker nok endel fedre på tærne her, men det får så være. Fedre (selvfølgelig ikke alle) blir sinte på meg. De synes jeg er slem og mener jeg må være mer forsiktig. De mener at jeg skremmer ungene.

En liten oppsummering.

  • Snakk sant. Si det som det er. Ikke overdriv, underdriv eller finn på noe. En sprøyte gjør litt vondt, slik er det bare. Og gi ungen tid til å fordøye det.
  • Jeg er ikke følelsesløs selv om jeg setter de to siste stingene på en hylende unge. Jeg trykker heller ikke spatelen inn gjennom sammenbitte tenner for å være slem, det er for å se om ungen har såpass åpenrom mellom mandlene at han kan puste..
  • Hvis du er livredd selv, fortell oss det! Vi legger det da ting opp etter det, vi tar hensyn. Kanskje er det bedre at vi tar blodprøven uten deg der. Overrasskende for mange mammaer og pappaer synes også ungen at det er helt ok! Kanskje kan en helsesekretær holde handa mens mamma sitter litt på siden og ser på.
  • Blir du sint på doktorn så ikke kjeft på doktorn mens ungen hører. Men si fra på en ordentlig måte. Du kjenner ungen din best og kanskje bør jeg gjøre ting på en annen måte enn jeg hadde tenkt.

Yme ramla i barnehagen i dag. Heldigvis slapp han unna leger med ekstrem lyst til å sy og blodprøver, men det gjorde helt sikkert litt vondt...I allefall i følge Isa som villig vekk har demonstrert hvordan han hylte! Nå tror jeg den forestillingen er noe hentet fra fantasien da jeg i ettertid har fått forståelsen av at Isa slett ikke var tilstede der det hendte. Heldigvis var det fine damer i barnehagen som kunne ta vare på ham og trøste ham når det skjedde. Et mammahjertesukk er at jeg aldri er der når ungene mine får sin første oppskrubbede nese... Da Eir fikk sin første ramlet hun på asfalten i oppkjørselen hjemme akkurat da ambulansen svingte inn for å hente meg med på akuttur, Isa kan det hende jeg ennå  rekker for hun har egentlig aldri fått noe særlig til sår og Yme ramla altså rett på nesa i dag. I den eneste bare grusflekken som er å oppdrive i mils omkrets...


onsdag 10. april 2013

Noe så ekkelt og fælt! Aldri mer!!

Hei.

Har i det siste lest en del blogginnlegg om at barn ikke må ha så mange fastsatte aktiviteter på ettermiddagen. De må lære seg å aktivisere seg selv! Her i huset aktiviserer de seg stort sett selv med hjelp av iPad. Jeg tviler jo på at det er det som menes med selvaktivisering...

Gleden var derfor stor da verandaen ble måket og jentene fant en ny lek. Fisketur! Isa sto på verandaen med et tau med en pose i og Eir stor under og puttet diverse oppi posen som Isa da på sin side halte og dro opp og over gelenderet. Stor glede hos alle, inkludert Yme som syntes dette var fantastisk å bivåne.





Leken fortsatte i dag. Henning kjørte mamma og pappa til Ørnes på båten så det var bare meg og ungene.

Eir ville hale og dra og Isa sto derfor under verandaen. Første pose kom opp og Eir kom furten inn. Småstein! Ikke noe morsomt i det hele tatt! Eir hadde jo sendt opp Hennings militærstøvler, en stellebag og øreklokker. Småsteinen hadde Eir kastet tilbake over gelenderet. Jeg ilte ut for å sjekke skadeomfanget. Litt skamfull må jeg innrømme at det var bilen som sto foran huset jeg tenkte mest på, ikke Isa. Småstein ble bannlyst. Det samme ble leketraktorer i går da Yme nesten klarte å treffe Eir midt i hodet når han kastet den ned...

En stund senere hørte jeg: "jammen du træng jo ikke ta i di!!" Fant ut det var best å sjekke status. En stor pose med Ymes brukte bæsjebleier...... Satt ut for å hives. Også bannlyst!!

Så ble det slutt på leken. Eir kom inn. Kjempesur. "Isa seinna  bærre opp ækle teng!!!" "No e dæ bærre gris på heile verandaen!!" Nede ved døren er det satt ut et lite bøtteaskebeger til bruk for enkelte nikotinslaver som besøker oss innimellom. Ser ut som en liten søppelbøtte i tinn i miniatyr. Med lokk.. Denne bøtta hadde nå Isa lagt i posen og når posen vakkert ble dratt over gelenderet spredte jo all den ekle gørra seg utover verandaen.

Jeg anser meg selv for å tåle ganske mye ekkelt. Jeg kan se blod pumpe ut fra arterier, jeg kan tømme en rimelig stor abscess, skjære ut talgkjertler som tømmer seg. Jeg tåler fint både bæsj og spy og til og med blodig oppkast går helt fint. Beinpiper som står ut av huden etter et brudd er jo fasinerende og sår er morsomme greier jeg kan sy. Å fjerne en stortånegl gjør dagen lykkelig. Jeg koser meg når jeg kan sitte å pirke ut en 5 cm lang treflis fra en underarm og jeg har en gang plukket t en 1x2 cm stor nyrestein fra en urinrørsåpning. Fiskekrok i øyet er ikke en drømmesituasjon å håndtere, men skal nok klare det også.

Men et askebeger tømt utover min fine veranda. Jeg innrømmer glatt at jeg sitter her og brekker meg bare ved å skrive om det. Det er så ekkelt!!! Og så den lukta! Før tørker jeg spy og diare i tre dager enn å gjøre den jobben der igjen. Med tre unger stående inne bak verandadøren og se på det hele klarte jeg med å trekvartveis lukke øynene, la være å puste, svelge brekningene og arbeide med strake armer å få tørket opp de ekle, ekle, ekle ufyselige sneipene. Bare ordet sneip får meg egentlig til å brekke meg. Forferdelig ord!

Posen hev jeg da den dryppet av brun væske. Ungene ble sterilisert og spritet. I mitt eget hode oppførte jeg meg rolig og fattet mens kvalmen kom i bølger. Noe så innmari fælt!! Det sier seg selv at jeg på ingen måte klarte å ta bilder av elendigheten. Setter derfor heller inn et illustrasjonsfoto.



Isa har lovet å la den bøtta være, men da jeg aldri, aldri og jeg gjentar ALDRI skal oppleve dette igjen lar jeg selvaktiviseringen heretter skje ved hjelp av iPad! Frisk luft og fri lek.. HELT og ABSOLUTT unødvendig!!