Sytemelding

Hei.

Livet har stort sett kommet i veien for blogging den siste uka. Selv om ungene stort sett har vært på anbud rundt omkring og vi bare har hatt Yme hjemme og lagt på kvelden har sofaen oppført seg som en gigamagnet og sugd all livskraft ut av min kropp. Det har medført at berget med klær som skulle brettes nå er på høyde med Himmelbjerget i Danmark, brødene jeg skulle bake er fortsatt ikke bakt og jeg har seriøse bloggabstinenser.

I tillegg våknet jeg fredag morgen med et seriøst tilfelle av forkjølelse. Det vil si at det hele startet egentlig torsdag morgen da jeg rett og slett ikke klarte å våkne. Langt ut i konsultasjonene der rundt elleve vil jeg fortsatt si at jeg ikke klarte å våkne, så jeg forsto jo at noe var i emning..

Da jeg kraket frem et godmorgen på fredag foreslo Henning en aldri så liten egenmelding. At jeg skulle holde senga og være syk. Nå er leger veldig dårlige til det så jeg gikk heller på jobb og satt og så på papirbunken der på pulten.. Siden den papirbunken var litt utrivelig å se på så skal jeg innrømme at jeg sneiet innom facebook et lite femminutt for å hente styrke og motivasjon. Og der fant jeg det som passet perfekt for mitt snørrbefengte, men dog hverken febersyke eller døden næraktige legeme.. Nemlig et sytemeldingsskjema. Jeg fylte det ut og tok lunch en halv time før tiden med riktig god samvittighet. (og for å ha det sagt så gjorde jeg faktisk en del ordentlig jobb etter lunch og dro ikke hjem før fire...)


Sytemeldingsskjema

Litt dårlig bilde her, beklager det men trykk på det så kommer du til skjemaet. Selv kunne jeg krysse i flere punkter i første rute da både syting, klaging, stønning, sukking, uffing, jamring, pistring og sutring hadde forekommet. Hva jeg reagerte på er litt vanskelig å si, trekkspillmusikk var det ikke. Ei heller naboene. Slekta har i det siste oppført seg svært bra og jeg har vært lykkelig forskånet for dunk-dunk musikk. Jeg var fristet til å slå til med "alt annet" men kom til at helsa vel var den utløsende årsak. Dog er kommunen et fristende alternativ all den tid regning på kommunale avgifter ventet i postkassa dagen før...

Det er ikke så lett å si hvor ofte jeg syter. Akkurat på fredag kom jeg litt ut av tellingen så tegnet for uendelig, et sånn der åttetall på tvers ble kunstferdig tegnet. Heldigvis så var det ikke så mange på kontoret mitt, jeg lukket igjen døra.. Men et par legesekretærer, svensken og Henning ble talt og jeg kom til fire. Det fant jeg å være et meget anstendig tall og gav meg selv et oppmuntrende klapp på skulderen for ikke å være til bry for omgivelsene. Den ansvarlige var litt vanskelig å finne. Også for regningen for kommunale avgifter. Svigermor jobber på økonomi, men i og med at jeg får himla mye god mat hjemme hos svigers, og at ungene i det siste stort sett omtrent har flyttet inn der holder jeg sytinga for slikt litt dempet.. Det er vel antakelig jeg selv som har gått med for lite klær i regnet den siste tiden som har gitt meg forkjølelsen. Jeg lovet meg selv å kle meg bedre og oppfylte dette med å stjele Hennings fleecegenser med en gang jeg kom hjem.

Medlemskap i klagekor? Syklubb. Dårlig med det. Passiv syting? Vil ikke si det. Pasientene har som regel skikkelige og ordentlige plager de kommer med slik at jeg vil ikke si at de syter. Mulig det er noe på hjemmebane da jeg prøver å halvere inntak av is og godteri som har eskalert i ferien. De søte små er ikke helt enig i dette. Men det er mere vræling, ikke akkurat syting... For så vidt er det et forferdelig mas og sutring og jamring om regn for tiden så når jeg tenker meg om er lunchen på kontoret et farlig sted om man vil unngå passiv syting. Heldigvis er det nå spådd sol neste uke..

Allergisk mot lystgass?? Slett ikke. Dog blir jeg drita full hver gang jeg prøver. Nå er det jo kun i forbindelse med fødsel jeg har prøvd slikt, men så full som man blir av lystgass blir man ellers kun i Sandnessjøen på party der turnusleger skal drikke opp alle rester av alkohol de har samlet gjennom et år. For å si det slik, slike party deltar man på kun en gang. Hvis man i det hele tatt overlever.

Fliring og vitser tåles relativt greit. For tiden går det i slapstickhumor. Yme klapper til Eir, Eir later som hun faller, Yme ler litt og Isa holder på å le seg i hjel. Bokstavelig talt. Vi har måttet dunke henne i gang fordi hun ler så hun ikke puster lengre.. Moro ja. Gang på gang på gang på gang på gang..

I allefall. Jeg leverte skjemaet til hovedansvarlig legesekretær som godkjente den sporenstreks og det resulterte i en yderst trivelig lunch som senket sytenivået mange hakk. Så neste gang du fler at det er litt på kanten å levere inn egenmelding anbefaler jeg sytemelding på det sterkeste!!