Et koselig innlegg...

Hei.

Jona, som skriver bloggen Mammalivet i Berlin, eller Tyskertøsa, skriver fantastisk flotte tekster som treffer meg rett i hjerterota av og til. Selv skriver jeg vel en smule mer ironisk og over på galgenhumorsiden. Men jeg blir jo inspirert til å forsøke da, når jeg leser de flotte innleggene hennes. Så der jeg satt ved sprinkelsenga i kveld, stirrende på min enestående sønn som driver og får fire hjørnetenner samtidig og ikke kan noe for at jeg synes han skal sove når han ikke vil, bestemte jeg meg for å skrive et vakkert innlegg. Et stemningsfylt og koselig innlegg blottet for ironi og humor. Eller nesten blottet for ironi og humor i det minste. Det viser seg at Jona nok er bedre på dette enn meg, slik at jeg i fremtiden nok heller koser meg med hennes innlegg i stedet for å skrive dem selv, men moro å forsøke en ny stil innimellom.. Og har du ikke lest Jonas blogg, så anbefaler jeg den på det sterkeste.

Det spraker i babycallen og jeg går inn på rommet. Du sitter der, midt i sprinkelsenga, tårene renner og du hikster frem et "maammama".

Jeg sier at nå er det sovetid. Den energiske ristingen på hodet levner liten tvil om hva du synes om forslaget. Dog legger du deg ned og smatter frenetisk på sutten.

Jeg sitter ved siden av sprinkelsenga, det vil si, jeg henger over sprinklene på sprinkelsenga og kjenner kanten trykke opp i armhulen min. Mens jeg sakte får en liten nerveskade sitter jeg og holder deg i handa.

Du snur deg på andre siden og bytter hand. Grepet er like hardt og siden du nå ligger lengst inn i senga, med ryggen mot meg får jeg en enda større nerveskade, mens jeg sitter her og tenker på hvor koselig det er at du trenger handa mi for å sovne.

Etter en fem minutters tid setter du deg opp. Slett ikke sikker på at du har tenkt å sove allikevel. Du prøver deg litt andre veien. På hodeputen ligger nå to små nydelige tottelotter sammen med de tre bamsene du ikke helt forstår hva gjør i din seng. Det er i allefall ikke du som vil ha dem der. Men jeg synes det ser koselig ut. På den ene står det KFOR og minner meg om da pappaen din var en hel verden unna. Det er lenge siden nå, og mange kvelder med nerveskade siden.

I fotenden ligger hodet ditt. Jeg ser på krøllene i nakken. De krøllene du om ca tretten år vil hate intenst fordi at jentene kommer til å synes at de er "sååååå søte" og vil pjuske deg i håret, mens du er bare interessert i den nye duppeditten fra Apple og ønsker jentene dit peppern gror. Akkurat i hårfestet har du et myggstikk. Det ser ut som det klør, for du klør deg i allefall der når du innimellom vrir deg over fra mage til rygg.

Nye fem minutter og den rolige pusten din forteller meg at du sover. Jeg setter meg opp, rister litt på handa som nå er fullstendig bortdovnet. Forsøker å reise meg uten å knekke for mye i knærne.. Akkurat der like før jeg når skyvedøra forbanner jeg de latviske snekkerne som la parketten. Den knirkeplanken er fin på natta når Isa sniker seg inn på rommet i nattens mulm å mørke, men ikke riktig så fin når jeg skal snike meg ut.

Du står i senga på to sekunder og jeg snur og går tilbake. På den korte turen over gulvet klarer du å få ansiktet fullt av snørr og tårer. Panikken lyser ut av de store brune øynene dine. Har jeg tenkt å forlate deg her alene??

Etter tre minutter med vridning og akrobatikk bestemmer du deg for at hodet skal ligge på puta. Du hiver alle tre kosebamser så langt du klarer. Føttene setter du i sprinklene på den ene sida og du når nesten i den andre sida med rompa. Når fikk du så lange bein?? Så legger du deg halvveis over på mage før du griper godt tak i handa mi igjen..

Nye minutter går og jeg er nesten sikker på at du sover. Forsøk på å lirke handa løs avkrefter mistanken sporenstreks. Det gjør du ikke. På ny sitter du i senga og lurer på hvorfor i all verden jeg mener du skal sove.

Vi forsøker en flaske. Først hiver du den over sprinklene mens du frenetisk rister på hodet og roper "nei, nei, nei" Om jeg tror du er lettlurt? Du vet utmerket godt at tar du den flaska så sovner du..

Du bytter ut sutten med sju fingre. Fire hjørnetenner som kommer ut samtidig er ingen spøk, jeg forstår jo det. Mens du fortvilet forsøker å tygge i deg dine egne fingre bruker jeg min mest innbydende og smigrende stemme og forklarer at den flaska nok også vil hjelpe på tannkløe. Du tviler sterkt.

Vi prøver pippistillingen igjen, føtter på puta, hodet begravd i teppet der i fotenden og rompa i været. Jeg stryker deg på ryggen. Tabbe, du er jo så kilen... Forferdelig moro, hvorfor sluttet du mamma?? Vi legger oss på rygg med føttene bak nakken, en til hver side, tvinnet inn i sprinklene.. Lite produktivt når målet er å sove.

Jeg tar grep, legger deg resolutt på rygg med hodet på puta, fjerner fingre og sutt og trykker inn flaska før du rekker å reagere. Så sovner du. Knirkeplanken holder seg stille og jeg kommer meg ut av rommet.

I morgen tidlig kommer du til å være kjempetrøtt når vi etter en ny runde med alt dette våkner. Du tre fjerdedeler inn på min pute med overkroppen, føttene i pappas øre og jeg balanserende ytterst på kanten med bortdovnet arm fordi jeg holder deg  handa..

Det er så rart å tenke på at om bare få år vil jeg savne dette intenst.