onsdag 27. februar 2013

Det hviler en forbannelse over meg og over en bunke med medisinkort!!

Hei.

Som jeg før har fortalt så har jeg en bunke med medisinkort liggende på kontoret. Det er multidosekort som skal sjekkes og sendes til apoteket. Fristen var 20 desember, de ligger der fortsatt... Det skjer alltid fæle ting når jeg skal ta fatt på dem. Ja nå må jeg innrømme at jeg faktisk er litt redd dem, for jeg vet ikke helt hvor ille den forbannelsen som hviler over dem er. Til nå har det gått ut på at jeg alarmer har ult, jeg måtte ut i båt, lengre en langt, på blålysturer med ambulansen og i det hele tatt. Men nå har de begynt å angripe mine nære og kjære og da begynner det å bli litt ekkelt må jeg si..

Men denne uka skulle det onde tas ved roten. Faktisk er hele to og en halv dag av uka avsatt til dette. Fra klokka 12:30 i dag og til og med fredag ettermiddag....

I går kveld var svigermor barnevakt mens jeg var med jentene på svømming. Isa hoppet fra kanten og Eir tar nå muligens ett svømmetak om man legger godviljen til...

Da jeg kom hjem var det et hyggelig syn som møtte meg. Kleskurvene og to stativ med klær var sirlig brettet og lå i fine stabler! Fine svigermor!!


Det hun sa var derimot ikke så hyggelig. "Yme har vært forferdelig urolig i hele kveld, våkner og skriker og virker varm..."

Etter at jentene var lagt våknet jo Yme igjen. Jeg tok ham opp og foretok det som i følge ham er en torturhandling, men som kun er å måle tempen i øret. 37,1. Jeg har sjekket øretermometeret vårt mot  et rumpetermometer så det stemmer.. Kan jo være noen tenner som gjør ham så sutrete tenkte jeg...

Henning fikk innvilget permisjon fra dobbeltsenga og lå på gjesterommet i natt. Han skulle tross alt kjøre til Mo, levere  leiebil og dra videre til Trondheim for å hente nybil.. Halv sju i morges bar jeg Yme inn. Da hadde vi vært våken ca tre ganger i timen natta gjennom. Han sovnet som en stein hos Henning og følgelig forsov vi oss hele gjengen.

En snill mor hadde nok kastet inn årene her. Men jeg målte tempen på ny, 37,1 og dro avgårde til barnehage med en sur Isa som absolutt ikke hadde tid til dette da hun hadde en legostall å bygge, håret til Eir i alle retninger og Yme sånn passe våken men feberfri.

Informerte i barnehagen om at han antakelig kom til å være litt grinete og trøtt siden han sov litt dårlig i natt. Så skulle jeg finne frem matboksen hans for å finne ut at den lå i sekken hans hjemme!! Tilbake etter sekk, hive Eir ut på skola og rakk akkurat jobb før første pasient som var satt opp ekstra tidlig i dag... Formiddagen forløp merkelig nok uten store vansker.. Burde ringt en bjelle..

12:30 var lunchen fortært og jeg holdt på å pakke ned smøret og gi meg i kast med de forhatte medisinkort...

12:31 ringer telefonen. Det er barnehagen. Yme har feber, snørr og tårer og virker ikke i slag, vil bare sitte i fanget.. BARE SITTE I FANGET???? Herregud, ungen må jo være dødssyk tenker jeg. Medisinkort flakser rundt og jeg hiver meg i bilen til barnehagen...

Isa er ferdig påkledt tre minutter etter at jeg kommer inn døra. Hun skal hjem å bygge legostall. Hørt om å bli hekta på lego? Resten av ettermiddagen har hun sunget faretruende høyt og bygget, ja nettopp, legostall...


Yme stakkar er litt tufs. Dog ingen feber da vi kom hjem ifølge mitt eminente øretermometer, men da vi kledde på pysj hadde vi temp så det holdt. Så jeg er hjemme i morgen.. Sannynligvis Isa også for hun er ikke ferdig med legostallen.

Henning sitter på en buss et sted mellom Mosjøen og Namskogan. Etter å ha bitt i, det for ham, forferdelig sure eplet, og kjøpt togbillett i stedet for fly, for det var vesentlig billigere, så blir altså Nordlandsbanen oversvømt. Fly på Helgeland har vært innstilt så det ville ikke vært en bedre øsning det heller.
Sannsynligvis sperres veien også i morgen slik at han ikke kommer seg nordover... Slik at jeg må være hjemme på fredag også.. Jeg sier det igjen. De medisinkortene er forbannet av noe stort og svart og stygt!!

Nå burde jeg jo ikke tenke på jobb, stakkars lille Ymemann er syk og trenger mammaen sin, men litt vanskelig når jeg føler kniven fra Tordenskjold Apotek nærmer seg faretruende strupen min.

Så svigermor er god å ha. Hun er kriseinnkalt i morgen kveld. Jeg har hamstret sjokolade og ser frem til en natt på kontoret sammen med en bunke multidosekort. Sannsynligvis kommer de to andre legene til å få sepsis og det som verre er slik at jeg må overta vakta og allikevel ikke får gjort noe, men jeg har tenkt å prøve... For det står ikke på viljen. Og om noen kjenner en eksorsist,eller sjaman eller hva som helst som kan oppheve denne forbannelsen så vær så snill å sett ham i kontakt med meg!!

mandag 25. februar 2013

Bilkjøp og legeobygging!

Hei.

Da jeg dro på jobb i morges regnet jeg med at vi ville være de stolte eiere av en Volvo XC 90 når jeg kom hjem. Jeg regnet også med at dette kom til å skje uten den minste lille innblanding fra meg. Som jeg tidligere har fortalt så pleier motoriserte kjøretøy i vår familie å bli innkjøpt på denne måten. Gjerne med en liten informativ telefon rundt lunch der jeg aller nådigst informeres om kjøpet.

Overraskelsen var derfor ikke stor klokka kvart på tolv da det tikket inn en melding.. "kan du ringe når du får tid...."

Tid er et relativt begrep. Etter en uke borte fra jobb var ringelista lengre enn lang. Jeg beklager herved offentlig til alle jeg ikke rakk å ringe i dag! Dere er ikke glemt, men jeg måtte hente ungene i barnehagen og timene strakk ikke til! Dere skal få oppreisning i morgen, jeg skal prøve så godt jeg kan å få ringt alle!!

Men det der var en liten digresjon. Dere venter jo i vill spenning på utviklingen i bilsaken. Jeg ser dere for meg, der dere har ligget søvnløse og vridd dere i spenning i om hvordan dette går....

Vel, altså, jeg ringte min kjære og stor var min forundring over at han faktisk ikke hadde kjøpt bil. Han ville spørre meg om det var greit først... Trenger jeg å si at jeg nesten ramlet av stolen.

Men det neste sjokket var enda større. Jeg har hele tiden ment at vi skulle kjøpe en Volkswagen Sharan. Dette har sittet langt, langt og lengre enn langt inne hos min kjære som fortsatt drømmer i gata Audi Q7 og hva det nå heter. Her snakker vi traust familiebil som kjemper mot briefebilen altså. Han har fullstendig fortrengt av vi prøvekjørte en Sharan i Bodø og at han faktisk likte den veldig godt. Han har sett på absolutt alt annet, ja i går var han til og med innom SMAX og franske merker som Peugeot. Bare for å gi et bilde av hvor langt han har strukket seg for å unngå en Sharan.

Men en iherdig bilselger i Trondheim, den samme som forøvrig solgte ham A6'en i sin tid, har altså klart å overbevise min kjære om at i dette bilspørsmålet her så hadde altså jeg rett!! Ikke nok med det, selgeren hadde ymtet frempå om at det kunne være lurt å ringe kona før man skrev under på kjøp og lånepapirer. Mulig noen litt ivrige trøndere har brent seg på det der før og kommet luskende tilbake til selgeren med "fikk ikke lov å kjøpe den bilen jeg"

Vel, det svaret fikk ikke min kjære. Blind av forfjamselse sa jeg ja før jeg rakk å spørre om hverken pris, farge eller om den hadde tilhengerfeste. Jeg tror jeg spurte om den hadde aircondition, og det har den. Tre soner faktisk!!

Så her er altså vår nye bil! En fager Sharan, hvit av farge og med 7 romslige seter. Det er til og med plass til et par bager der i bagasjerommet når alle setene er oppslått. Ikke en barnevogn, men med bare seks seter så skal vi nok stue også den inn!!




Eir er mest fornøyd med at hun nå får et bord hun kan spise fra når vi kjører!

Og den har elektriske dører så nå slipper både Henning og pappa å krympe seg når folk slamrer døra igjen! Fine, fine bilen vår! Tenk at jeg har bestemt hva slags bil vi skal ha, det er jo ikke til å tro. Jeg har ikke helt funnet ut hva jeg skal gjøre for å få Henning over dette harde slaget, så dere menn der ute: hva kan gjøres for å berge stoltheten hans?

Ellers så har ettermiddagen gått med til legobygging for meg og Isa. Henning og Eir var på skyting og Yme gikk tidlig ned for telling, tydelig preget av første dag i barnehagen etter ferien.

Lego Friends er lego for jenter. Det er jo helt vanlig lego da, men med de forhatte jentefargene lilla og rosa og med søte små jenter som figurer. Isa elsker dem. Å bygge med lego er gøy, men man må ha et mål og en bruksanvisning! Sånn fribygging der man bare bygger er bare kjedelig!! I allefall her hjemme..

Så med ukuelig optimisme satte hun i gang med prosjektet "popstjerne friends legoen"


Isa er en tålmodig sjel. Hun er ikke den som gir seg så lett, ei heller om sånne legobrikker ikke helt samarbeider. Så med meg som sidebladrer i bruksanvisningen og kommentator på sidelinja ble hun tilslutt ferdig med popstjernescena. Da var klokka langt over leggetid så lekingen ble utsatt til i morgen, men da "skal hun synge i begge mikrofonene og spille på pianoet.. og gitaren. Samtidig!!" En smule stolt poserte hun ivrig foran kamera..











søndag 24. februar 2013

Vinneren av Navnelapper fra Askeladden!!

Hei.

Da har jeg trukket vinneren av de strykefrie navnelappene fra Askeladden.


Jeg brukte Random.org til å trekke ut vinneren. Totalt var det 58 lodd og Random trakk ut lodd nummer 1!

Så vinneren ble:


Gratulerer og håper at du blir fornøyd med lappene! Jeg har mailadressen din så jeg sender en mail med instruksjoner på hvordan du kan gå frem for å hente ut premien :)


Helt uten girkasse og med leiebil fra Sulland!

Hei.

Vinterferien har til nå vært preget av regn, litt mer regn og en himla masse glatt is. Derfor var behovet stort for å finne på noe utenfor huset i går. Valget falt på Badeland og bittelitt shopping i Mo i Rana.

De som kjenner meg godt vet at jeg ikke akkurat nærer så varme følelser for byen under polarsirkelen. Ekle ranværinger har hele min oppvekst bygget hytter og invadert oss her ute og slett ikke vært hyggelige. Kjøpte alt smågodtet på butikken en påske husker jeg.. Kjører midt i veien gjør de også. Jeg kjenner jo en par, tre, ti stykker som er ok. De vet hvem de er og tviler på at de blir fornermet av dette da de kjenner meg og følelsene mine rimelig godt, men det er en sjanse jeg bare må ta. Jeg bodde jo der et helt år, det var laaaaangt...
Men det er et greit badebasseng der. Og rimelig ok butikker. Og man trenger jo ikke omgås ranværinger mer enn man må på en slik tur.

Så vi pakket bilen full av unger og badetøy. Vi pakket heldigvis også mammas bil også full av unger og besteforeldre og badetøy..

Midt i andre sving opp Bustneslia måtte jeg se forundret på min kjære. Det lignet da ikke ham å slakke på farten bare fordi veien er full av is og vi nærmet oss en sving.. Litt mer fortvilt ser jeg at han tråkker det han kan på gassen, mens bilen bare kjører saktere og saktere. Ja tilslutt så gikk ikke bilen fremover i det hele tatt, selv om min kjære tråkket gassen helt til bunns. Med endel mindre pene ord jogget han ut med varseltrekant og jeg stoppet Isa som var på tur ut av beltet, ut av bilen, inn i badedrakten og ut i bassenget hun trodde vi var kommet til.

I mot kom en stor bil fra Falken. Han var på tur etter en trailer vi hadde passert på tverke i en bakke litt lengre ut. Han så potensialet til at betraktelig flere trailere skulle komme på tverke bak oss om ikke vi ble flyttet så han geleidet oss ned bakken igjen. Reversen fungerte nemlig enda..

På en møteplass innså vi realiteten. Vår kjære Audi A6, som har fraktet oss til Tyskland, til Danmark, Norge på langs, Norge på tvers, til og fra jobb, til og fra Bodø, vært pakket full og fullere enn full utallige ganger, dratt henger på ferie år etter år, ja vår elskede A6 som har fulgt oss siden jeg var gal og vill student og min kjære kjørte Trondheim-Tromsø ganske så ofte var faktisk ganske så død.... I allefall gikk den ikke fremover. Å ha en bil som bare kan kjøre bakover er ikke særlig praktisk. Spesielt ikke i vår familie der alle som en blir bilsyke..


Vi hadde noe som het mobilitetsgaranti. Det har man når man har Audi og har fulgt servicene.. Vi har fulgt dem. Ja faktisk var vi på service 28.januar. SOM OM DET HJALP NOE!!!! Jo det hjalp jo litt da for vi kunne ringe mannen som svarte på nummeret til mobilitetsgarantien og han sendte sporenstreks en bergningsbil fra Viking.

Nå hadde jo mamma og pappa snudd og kommet etter. Mammas bil ble pakket enda fullere av unger og hun kjørte til Mo med JULA som mål. Hvorfor JULA spør du? Jo, på Mo har de innrettet seg så lurt på JULA at de har et svært lekebur ved siden av kafeen. For mine unger er et slikt bur jamgodt med lekeland! "Fine motorstoppen!!!" sa Eir og Isa. "Jævla girkasse!" sa Henning.

Vel, vi ble hentet av en hyggelig mann med en Viking bil.


Pappa som ikke blir sjøsyk satt i A6'en mens jeg og Henning fikk kjøre lastebil. Sjåføren kjente en mann fra Gildeskål, verden er ikke stor dere!


Fremme på Mo forlot jeg Henning og pappa på Sulland og satte kursen mot lekeland på Jula. Ungene ville slett ikke dra derfra.

Vi kom til badeland. Ungene hadde det stas og Henning gråt da verkstedmannen sa at "feilkoden kom ut med permanent skade på girkasse"

Jepp, pappa sitter på badeland med boblejakke. 

Nå har det gått ett døgn. Etter x-antall forsøk har vi nå klart å stable tre bilstoler i vår leiebil, en svart og snaisen GOLF stasjonsvogn fra Sulland. Den må leveres tilbake på onsdag så dette blir moro fremover....

Henning har nå i 24 timer sittet på Finn og lett etter et nytt familiemedlem. Snart har realitetene sunket inn slik at han nå kan begynne å se etter noe vi faktisk har råd til. Til nå har han kun sett på drømmebiler tror jeg. Dette forsto jeg ikke før i sted og var egentlig ganske fornøyd med flere som han viste meg.



Jeg prøver å argumentere med at om vi nå skulle slumpe til å få barn nummer fire så ville det vært praktisk med en sjuseter. Fnys og hark fra mannen som mener at det ikke finnes sjusetere som ser ut som BIL! Han har heller ikke tenkt å få fire barn så blikket er noe tomt og uforstående. Merkelig at han ikke har fått med seg at det har jeg tenkt.. Panisk vifting fra mamma som på ingen måte synes sjuseter (eller var det fire unger?) er en god ide. Pappa satte ukas Tuborg i halsen og Eir mente at dersom vi fikk 8 barn så ble det for lite plass med bare sju seter, da måtte vi ha en buss!!
Siden det stort sett er mamma som tar seg av dem så er hun den eneste med medbestemmelsesrett her.. Selv tenker jeg at det sikkert ikke er så stor forskjell på tre og på fire, bortsett fra problemet med å finne en barnevakt som tør å passe alle sammen samtidig.

Jeg har ikke peiling på bil i det hele tatt så jeg innser at jeg bare får vente å se hva som en dag står på gårdsplassen. Det gjorde jeg med ATV'en og det gjorde jeg med Passaten. Etter en stund blir jeg sikkert fornøyd med det som dukker opp nå også. Nå høres jeg ut som en slik kone som bare lar mannen bestemme alt. Jepp, det er befriende enkelt til tider. Når man bygger hus og når man kjøper bil for eksempel. Har man ikke peiling på tretomsfire og turbomotorer, hvorfor ikke la noen som har det bestemme?? Så bestemmer jeg viktige ting som hva vi ser på TV, når og hvor vi drar på ferie og hva vi skal ha til middag! Jeg gidder ikke bruke energi på ting jeg ikke kan og jeg vet at vi ender opp med noe bra. Når jeg i tillegg ikke har særlig sterke meninger rundt at taket skal ha to underlag og dobble sperrer eller om bilen skal ha 1,6 eller 2,4 liter så er det helt greit.

Per tiden er visst en Volvo XC 90 det vi går for... Noen som har noe fornuftig å si meg om en sånn, som jeg kan si videre til min kjære for å imponere etter alle "det var IKKE en fin farge" "hvorfor har den så rar radio?" "er det der både baklys og blinklys?" "Har den gir?" ??

Men det som gjør MEG søvnløs i alt dette og som er det aller verste, det aller aller verste... Det er at vår elskede A6 skulle ende sine dager på Mo i Rana!! Jeg gremmes!!

torsdag 21. februar 2013

Føler meg gammel gitt..

Hei.

Satt og klikket meg rundt i blogglandia i kveld. Nachosen var fortært og ungene lagt. Stillheten overdøvende. Seks voksne mennesker satt rundt i stua med nesa i hver sin iPad/iPhone/Samsung. Foruten pappa da som satt og sov i stolen sin.

Kom inn på Blogg.no sin hovedside og tenkte at jeg jo kunne orientere meg om hva som er populært der. Klikket meg derfor inn på bloggen som lå helt på topp på topplisten. Der lå bloggen med det informative navnet Tcmn. Dagens innlegg handler om redselen for å bli voksen.

Therese Charlotte forteller at det hun gruer seg aller mest til her i verden er å bli voksen. Nå er hun 18 og det meste som er å se frem til i livet har allerede skjedd. Det er ikke mye mer å glede seg til nå faktisk. Jeg siterer:
De små gledene man får gjennom livet setter jeg så uendelig pris på. For å nevne noen: begynte på ungdomsskolen, ble tenåring, fikk mitt første bankkort, min første jobb, første mensen, begynte på videregående, ble 16 og "lovlig", fikk mopedlappen, dagen jeg ble 18 år, lovlig ute på byen, fikk lappen og kjøpte bil, min første ferie uten foreldre, min første tattovering, flytte ut hjemmefra og alle vennene jeg har fått blant alle disse hendelsene. Men nå føler jeg de små gledene begynner  å ta slutt, for det er ikke like mye å se fram til i livet. Du har liksom opplevd nesten alle de største tingene du kommer til å oppleve. Fremover er det bare ting som få seg mann, kjøpe hus, gifte seg, få barn og sånne ting - og jeg gleder meg faktisk ikke til det. Jeg vil være ung for alltid!!

Det er så lenge, lenge, lenge siden jeg var der. Ja jeg er litt usikker på om jeg noen gang har vært der. Men jeg må innrømme at jeg missunner Therese Charlotte litt. Ikke bare fordi hun har fått 140 kommentarer på innlegget sitt, men fordi hun har så utrolig mye å glede seg til, selv om hun ikke vet det selv ennå.
Jeg håper jo at hun en dag får en mann og barn og at hun den dagen faktisk syns det er bra. Lykken over barn er ubeskrivelig selv om det er pes og slit og søvnløse år. Hus er heller ikke å forakte selv om byggeprosessen er et sant helvete. Å kunne sitte i sofaen med nesa i en iPad en kveld og faktisk synes at det er lykke er faktisk ganske godt. 

Jeg ser, at om Therese Charlotte hadde våknet og befunnet seg i mitt liv, så hadde hun antakelig skreket høyt og betraktet det som et grusomt mareritt. Men sannheten er jo at jeg hadde gjort det samme om jeg hadde våknet i hennes.

Det som er fasinerende med livet er at man til stadighet synes at den epoken man befinner seg i er den beste. Man har vanskelig for å se at det som ligger foran skal toppe det man står i akkurat nå. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke ser frem til å bli 60, men tror ikke at mamma (neida mamma, du er ikke der riktig ennå) synes det er noen katastrofe. Jeg gruer meg med alt jeg har til ungene er så store at de flytter ut og jeg og Henning skal sitte å stirre på hverandre. Men de som er kommet dit påstår at det ikke er så ille. Therese Charlotte synes at livet til foreldrene ser gørr kjedelig ut. Det gjør jeg jo fortsatt. Irriterer meg over at de ikke gjør ting enkelt og rasjonelt, men tungvindt og merkelig. (Etter min mening selvfølgelig, for dem er det helt rett og slik de vil ha det) Det er derfor jeg har mitt eget liv, og jeg håper Therese Charlotte også får muligheten til å leve ut noen av drømmene sine og jeg håper hun kommer seg til USA for å åpne butikken sin.

Og tilslutt skal vi alle dø. Heldigvis har livet innrettet seg slik at de fleste faktisk syns de har fått nok ut av livet når den dagen kommer. Selv om man ikke ser det når man er 18. Man skal ikke se det når man er 18. Ikke når man er 40 heller så per i dag forstår ikke jeg heller den følelsen selv om jeg får den fortalt og beskrevet rett så ofte.

Nei Therese Charlotte, nyt livet i dag og gru deg ikke for morgendagen, livet stopper ikke ved 20, det bare fortsetter!

Noen erfarne bloggere som vet??

Hei.

Jeg må innrømme at jeg startet denne bloggen med minimal viten om blogging. Valg av plattform var serdeles lite gjennomtenkt, jeg tok rett og slett den plattformen den ene bloggen jeg hadde lest var laget på. Nå har jeg en rekke spørsmål som jeg ikke finner svar på, men kanskje dere smarte lesere vet??

1: Hvorfor er det umulig å kommentere fra iPhone og iPad? I allefall dersom man vil velge å kommentere med navn/nettadresse. Man får rett og slett ikke skrevet navnet sitt og kommer ikke videre. Det er jo ikke alle som har en googlekonto eller annen konto. Dette er ufattelig irriterende. Fant ut at Safari ikke funker på noe vis og Chrome hjalp slik at man kunne kommentere fra MAC, men det hjelper ikke på mobilen.

2: Når jeg skal dele innleggene mine på facebook kommer det plutselig vilkårlige bilder fra bloggsiden som bilde for innlegget. Dette til tross for at jeg prøver å velge "ingen miniatyrbilder" Senest i går kom et bilde fra bloggrollen opp da min kjære svoger delte innlegget mitt. Beklager Pias verden, jeg har ingen kontroll. Dette er noe som har begynt å skje i det siste. Før kom bare bildene fra innlegget opp, men nå kommer altså hva som helst som ligger på sida.

3: I går da jeg sprekkeferdig av stolthet hadde postet hele tre (!) videoer av posen som kan si OJ! skulle sjekke innlegget på Ipad så er ikke videoene der! Ikke i det hele tatt. På mobilversjonen ligger videoene som et stillbilde. Jeg lastet de opp med "sett inn video"-knappen og filene er MOV-filer. Noen som vet hva jeg gjør galt?? Pc'en lå de der og de fungerte fint. Litt dårlig kvalitet, men det er jo noe helt annet.

Er Blogger rett og slett ikke tilpasset mobil/nettbrettbruk? Er det innstillinger jeg selv etter nitidig leting på nett og hjelpesider ikke klarer å finne? Jeg har ikke lyst til å bytte plattform for ser for meg noe helt utrolig mye arbeid..

HJEEEEEELP!!!!

onsdag 20. februar 2013

Et lite ord med mye mening...

Hei.

Yme kan to ord. Det ene er oj og det andre er hei. Han kan for så vidt noen flere også, men det er disse to som dominerer dagene for tiden. Og det er fasinerende å se hvordan man kan legge inn alt av følelser og alle mulige betydninger i et lite ord på to bokstaver..

Først har vi det lille beskjedne oj. Det betyr: Huff, ramlet jeg nå igjen.. eller det betyr: her gikk jo jeg, men det ligger jo noe annet her.

Så har vi oj!. Utropstegnet er viktig! Det har betydningen: se der da! eller det der var interessant! eller er det mulig!

Så har vi OJ! Nå er det virkelig noe vi har lyst på! Gi meg det der! La meg se på det! Kom nå hit med det da!!

Hvis vi virkelig slår på stortromma så kommer det et OOOOOOOOJJJJ!!!!! Da kan vi gjerne gå gjennom ild og vann for å nå det vi ser. GI MEG DET DER! HVA ER DET DER??? er vel gode oversettelser.

Ojojojojojojojoj i en klagende tone med rynke mellom øynene betyr så synd det er i meg! Ser du hvor ille jeg har det? Hvordan kunne dette skje?

Oj? Hva skjedde nå? Hva er dette her? Hvor er jeg? Hvem er du?

Hei brukes mer konsekvent som hilsen til noen man liker!

Så hva trenger man egentlig mer av språklig utvikling? Man kommer jo så langt med et lite oj...


Litt dårlig kvalitet på videoene, men bær over, lyden er det viktigste :)

tirsdag 19. februar 2013

ADVARSEL!!! Helsesøstre er livsfarlige!

Hallais.

Det er såvidt jeg klarer å skrive, men jeg syns jeg skylder omverdenen å fortelle dette. Så med hundre grader i feber og en elendig form så skal jeg prøve....

Vi har en kjempetrivelig helsesøster her. Trodde jeg.... Sist jeg var hos henne var det bare SÅ morsomt! Hun passet meg mens pappa var hos fysioterapeuten og mamma hadde sånne syke folk på kontoret sitt. Hun helsesøstra var riktig morsom da. Vi lekte og hun hadde masse leker på kontoret sitt og på venterommet.

Så når mamma sa at jeg og hun skulle til helsesøstra i går så ble jeg riktig glad. Det er noe som heter vinterferie, så jeg fikk ikke dra i barnehagen. Eir og Isa er jo ikke så veldig morsomme tidlig på dagen, de bare sitter i sofaen og spiser frokost og ser på tv.

Jeg og mamma dro ned til helsesøstra i lunchen. Mamma og hun er venner og bruker å spise sammen på kontoret. I allefall var de venner før i går. Jeg vil jo ikke tro at mamma kan være venner med henne etter dette, sannsynligvis vil hun aldri snakke med henne mer! Sjønt, jeg må si jeg er veldig skuffet over mamma også og vurderer å bytte henne ut. Om bare pappa kunne finne noen bedre så skal ikke jeg stå i veien altså!!

Lunchen var flott. Jeg fikk sitte i fanget på helsesøster å spise appelsin. Hun legesekretæren var livredd, men jeg viste henne at jeg jo har 8 tenner å tygge med så det går bra å spise appelsin. Han legen prøvde å gi meg fransk ost, men selv med snørr kjente jeg jo at den osten var råtten!! Merkelig måte å prøve å bli venner med en ettåring altså, gi meg råtten ost!

Så var det sånn kontroll. Tror helsesøstra hadde tenkt å strikke lue og dress til meg, for hun drev og målte hvor lang jeg var og hvor stor hodet mitt var. Ikke på noe vis om jeg har tenkt å bruke de klærne altså!! Da går jeg heller naken.

Så var jeg hos legen. Han er grei nok han, bare han holder de ostene for seg selv. Han skulle absolutt se inni ørene mine. Ble litt skuffet over mamma da. I stedet for å redde meg så bare holdt hun meg fast. Håpløst. Men siden vi skal i badeland på fredag så var det jo greit å få sjekket om de trommehinnene var grodd så jeg hylte bare litt sånn for syns skyld. Og så var det moro da han kilet meg på magen!!

Men så! Hærregud så fælt resten var. Hun der helsesøstra, hun er en sleiping skal jeg si dere. Fæl er hun. Faktisk har hun et monster inni seg som hun sliper løs når man sitter der avkledt og forsvarsløs på kontoret hennes. Og at ikke mamma oppdaget det. Helesøster har hjernevasket mødrene og får den til å være på hennes lag. Det er en stor konspirasjon hele greia!! Stakkars meg!!

For vi satt der å hadde det koselig, jeg fortalte at jeg har lært meg å si OJ!! og kan klappe i hendene og mamma løy litt og sa at vi pusser tenner HVER dag (hver tredje dag er vel mere sant, iallefall har jeg en tannbørste tror jeg) og tante tok bilder. Tante var med for å se hvor flink jeg var.


Ja altså mens vi satt der og hadde det trivelig som dere ser så plutselig hadde hun helsesøstra en lang diger nål i handa. Mamma bare overså den helt og bare pratet videre om at jeg er blitt så flink til å sove (det skal hun få bite i seg etter dette sviket!), men jeg begynte jo å ane at det var ugler under teppet her.

Jeg forsøkte jo å si til mamma at vi måtte løpe. En gal helsesøster med en lang spiss nål er under ingen omstendigheter noe man vil være i samme rom med, men hva gjør mamma?? Hun gir henne låret mitt!! Og helsesøstra stakk hele den lange nåla helt inn til benet!! Det kan umulig være lov å bare stikke folk med lange nåler på det viset????


Man kunne jo forvente at de bad meg om unnskyldning, i det minste så kunne jo tante, som så hva som hendte løpt etter hjelp, men neida. De bare snakket videre om at jeg er flink som spiser oliven! Hvem bryr seg vel om oliven når man har ei nål på størrelse med underarmen i låret?

Så ble det bare enda værre. For den første nåla den var ikke så forferdelig vond om jeg skal være helt ærlig, men hun helsesøstra hun begynte jo å gjøre klar en ny!! Jeg så på lang vei at dette var en forferdelig sak. Og helt riktig. GRUSOMT!!!! GRUSOMT!!! GRUSOMT!!! Hun der helsesøstra brydde seg ingenting om at jeg forsøkte å stikke av. Hun bare stakk den rett inn i den andre foten min!



Jeg ropte alt jeg klarte på hjelp, men de legesekretærene må jo være helt døve, for ingen kom. Så fort mamma slapp meg forsøkte jeg å stikke av, det var såvidt bena bar meg, men jeg kom meg bort til døra før de tok meg igjen.

Skal aldri snakke med hun der helsesøstra igjen. Hun smilte og ønsket meg velkommen tilbake når jeg var femten måneder, men sann mine ord, før spiser jeg heller råtten ost altså!!

Og som om ikke det var nok at hun stakk meg, så har den helsesøstra hatt gift i sprøytene også! For når jeg kom hjem så ble jeg så dårlig så dårlig. Jeg fortalte mamma hele ettermiddagen hvor dårlig jeg var og hvor synd det var i meg. På kvelden fikk jeg feber også!! Hele natta har jeg hatt feber! Fikk ligge sammen med mamma, men det er jo fælt å ligge der når man har feber og holder på å dø!! Så jeg forsøkte å holde meg våken hele natta, for jeg hadde helt sikkert ikke våknet igjen hvis jeg hadde lagt meg til å sove. Men tror dere mamma virket bekymret i det hele tatt?? Jeg unner ingen barn å ha en lege som mamma, ingen medfølelse i det hele tatt. Hun bare puttet en tablett inn i rumpa mi og mente at jeg skulle sove. Aldri vært SÅ skuffet over henne før.

Har faktisk feber i dag også. Mamma burde jo ha skrevet til fylkeslegen og anmeldt dette, men hun tar dette irriterende og forferdelig skuffende rolig i dag også.

Heldigvis har vi kommet til mormor og morfar. Her er det takk og lov folk som er glad i meg, så jeg vurderer å bli igjen når mamma og pappa drar på søndag. Mormor ville aldri latt dette skje med meg, for jeg er jo gullklumpen hennes.

Om jeg overlever så snakkes vi nok senere, men jeg har mine tvil. Uansett, nå er dere advart mot slike fæle helsesøstre. Uansett hvor trivelige de virker så skjuler de et monster på innsiden!!

Bloggabstinenser

Hei.

Puh, endelig tilbake. Etter en hel helg uten blogging, og deretter en mandag uten blogging ligger abstinensen som nakne nervefibre utenpå kroppen. Ikke har jeg vært innom særlig mange andre blogger heller så jeg føler jo at jeg ikke ANER hva som skjer i verden..

Hva dette bloggfravær skyldes? Livet er vel den korte forklaringen..

Lørdag var det jentefest ala Isa. Fem lykkelige jenter i alderen 3-4 år gikk rundt seg selv i leke/lykkerus. 45 kvm loftstue ble utnyttet til siste cm. Her snakker vi barbie, dukkehus, my little ponni, plastelina, duplo, gyngehest, dukkevogn, lommelykt, lekemobiler, brettspill og puslespill på en gang. I et salig kaos som kun 3-4-åringer forstår. Jubelen sto i taket da Barbie dukket opp på skjermen, konsentrasjonen holdt i to minutter. Seneskift til Vennebyen var en betydelig suksess! Godteposer er best akkurat i det sekundet man får dem, rester finnes fortsatt i, rundt og under Isas seng. 6 timer gikk så fort som bare det, enkelte av gjestene ville slett ikke dra, selv om vertinnen kapitulerte i en lenestol da første hentemamma kom. På spørsmål om vertinnen var fornøyd med festen var svaret: "Jada, mæn dæ e førfærdelig slitsomt!!"

På søndag var det søndagskole i kirka. Der lærte de om Sakkeus. Sakkeus var en tyv som satt i et tre for å se Jesus. Da Jesus kom sa han: jeg vil gjeste ditt hus! Og Jesus besøkte tyven og da ble tyven så glad at alle fikk pengene sine tilbake. I følge Eir er det eneste Jesus ikke kan å fryse seg selv til is, men da vi gikk ut fra bilen og nordavinden kom rundt hjørnet kom det fra Isa: "Æ trur Jesus ville klart det i dag!!" Jeg må si jeg var tilbøyelig til å være enig. Etterpå laget jeg kokosbollekake. Da oppskriften har vært delt på hele to blogger i blogglandia tidligere venter jeg litt med å legge ut oppskriften. Men jeg måtte gjøre noe feil for vi måtte bruke motorsag for å komme gjennom sjokoladelaget på toppen. men himmelsk god!!

Mandag og fri. Det vil si, Yme skulle på ettårskontroll. Med hele to vaksiner.. Det førte jo til at tante Mette som tilbød seg å være barnevakt på kvelden, mens jeg satt med papirarbeid på kontoret, endte opp med en febersyk liten kar. Han var febersyk og syntes forferdelig synd i seg selv i hele natt...

Så slik var det. Men nå, nå er jeg tilbake. Vi har ankommet Kvina med hele bøtteballetten og mamma kommer til å se lite til PC'n sin de nærmeste fem dagene. Det blir nok ikke noe problem for med to jenter som ifølge seg selv ikke har sett mormor siden evigheten så er hun okkupert med dem. Yme går på oppdagelsesferd og roper OOOOJJJJJJJJJ!!!!!!!!! for tredjehvert steg og koser seg, så det er gode muligheter for blogging.

Yme på jentefest!!
Et lite spørsmål på tampen til erfarne bloggere. Hva skyldes det at man fra iPhone, iPad, nettbrett og andre mobiler ikke kan kommentere på blogspot blogg dersom man vil velge navn/nettadresse? Er det noen som vet?

Vi høres!

lørdag 16. februar 2013

Tid for giveaway!!

Hei.

I anledning at jeg med rasende fart nærmer meg 50 000 (!) sidevisninger på bloggen, og for å feire at jeg skal ha en hel uke vinterferie (kun avbrutt av et par kvelder ned på kontoret for å få unna noe papirarbeid) så tenkte jeg at det kunne passe med en liten gave til en av dere lesere.

Den oppmerksomme leser har jo fått med seg at Yme har begynt i barnehage. Dette skjedde på samme tid som Isa plutselig over natten ikke lengre passet et eneste klesplagg i skapet sitt. Dermed var det duket for tidenes klesmerkingsmaraton i Casa Didriksen. Nå skal jeg ikke ta på meg æren for at det gikk så bra som det gjorde. Mamma kom en ekstra helg på besøk for å stryke på merkelapper..

Jeg har siden Eir begynte i barnehage vært en svoren tilhenger av Navnelapper fra Askeladden. Jeg synes de er fine og de er enkle å bruke (hvis man ser bort fra at de faktisk må strykes på). Jeg tror jeg må være en av deres beste kunder for det er ikke få sett med lapper som har funnet veien til postkassen vår.



Jeg hadde akkurat bestilt en haug med lapper da nyheten om de nye strykefrie fargelappene kom. Men takket være mammas iherdige innsats er nå de fleste av strykelappene brukt opp og jeg var ikke sen om å bestille av de strykefrie. Og nå er alle sorger som gjaldt stryking glemt for de nye lappene er jo, ja jeg gjentar meg selv her: strykefrie!!

De strykefrie er i tillegg til å være nettopp strykefrie også fine med et utall bakgrunnsfarger og bilder og skrifttyper. Her er de jeg bestilte denne gangen. Vi er inne i en litt "jeg elsker turkis" periode for Eir sin del og nåde den som kaller det for lyseblå eller Gud forby grønn... Isa er plutselig blitt en prinsesse faktisk så prinsessekronen falt i smak. Så er jeg så ultratradisjonell at Yme endte opp med en gravemaskin.. Brrrrmmrrmmr er et mye brukt ord for tiden.


Jeg har prøvd dem på litt forskjellig. Både klær, ski, bøker og drikkeflasker. De har tålt både snø ute, oppvaskmaskin inne og vaskemaskin. Det er viktig at man fester dem på tørt underlag og på klærne skal de festes på enten vaskelappen (det er aller best) eller merkelappen.




Så til den gledelige saken. Askeladden gir bort ett sett strykefrie fargelapper til en av dere lesere! Dere får selvfølgelig velge farge, motiv og tekst :) Ett sett består av 120 lapper.

Det dere må gjøre er:

1: Legg igjen en kommentar nder der dere gir et vink om hva dere liker best å lese om her på bloggen. Bør Yme få mere plass? Vil dere ha flere oppskrifter? Skal jeg skrive mindre om nattevåk og lite søvn? Dette gir 1 lodd.

2: For å like facebooksiden min eller legge deg til som følger av bloggen får du ett lodd til.

3: Dersom du deler ett innlegg fra bloggen min på Facebook eller linker til det fra din egen blogg om du har en så blir enda ett lodd :)

Du kan altså få tre lodd totalt. Skriv i kommentaren hvor mange lodd du tar, og dersom du ikke har en egen blogg så må du legge igjen en mailadresse slik at jeg når deg :) Med mindre du vet at jeg har telefonnummeret ditt da :) Jeg trekker vinneren søndag om en uke, altså den 24. Februar.

Lykke til!

onsdag 13. februar 2013

Ny jentefest på gang..

Hei.

Jeg har aldri vært utpreget "festete" av meg. Joda, jeg hadde min del med plattingdanser, fester med tilhørende etterpåfester og klining i mørke kjellerrom, men det gikk ganske fort over. I russetiden var jeg liksom med på det obligatoriske og så spilte jeg Tetris resten av tida mener jeg å huske. Blant annet 16 mai satt jeg hjemme og spilte Tetris, så dere skjønner tegninga.

Så var det en kort periode der under studiet i Tromsø, hvor man stiftet bekjentskap med studentkor og noen hankjønn fra en militærleir. Noen liter Vodka ble konsumert, jeg min del, men så sa det stopp gitt. Nå er jeg vel nærmest det man kan kalle en huleboer når det kommer til sosiale sammenkomster. Avholds er jeg også blitt. Aldri likt øl, aldri likt vin, synes alkohol generelt sett smaker helt forferdelig så da kan jeg jo heller drikke Pepsi Max som smaker godt.. Ok, en liten brist der i Budapest med noe ungarsk Champagne, men den episoden håper jeg snart skal glemmes. Det begynner tross alt å bli flere år siden!!




Så hvor i all verden har mine døtre arvet denne ufattelige trangen til fest?? Forrige helg avholdt jo Eir sin etterlengtede jentefest. Den har vært snakket om og planlagt siden Ymes fødsel så det var på høy tid i følge henne. Jeg skal innrømme at det var verdt et døgn med 5 seksåringer for stjernene i øynene på hun som sliten la seg lørdag kveld var ubetalelig.

Men nå har jo Isa fått blod på tann! Om det finnes noen rettferdighet i verden så må da altså hun få avholde sin egen jentefest!! Argumenter om at hun jo tross alt fikk være med på hele sulamitten forrige helg preller av som vann på gåsa, for den var jo ikke hennes!!

Så i dag er invitasjonene skrevet. For vi kan ikke vente til etter vinterferien for da er det snart påske og etter det så har hun jo snart bursdag.. (2.mai, vi har allerede mange planer for kake, pynt og kjole..)

Hvem som skulle inviteres har jo vært en kilde til bekymring.

I følge Isa er hovedkriteriet at de må klare seg uten mammaen sin!! Mødre har altså ingenting på en jentefest å gjøre. Jeg er litt usikker på om dette også gjelder meg, men enn så lenge har jeg innpass.

Neste kriterium er at de liker godteri!! Her tror jeg de fleste sklir rett inn og siden mødre er forbudt så er vi på trygg grunn for da kan vi jo fore dem med hva som helst..

Det siste kriteriet er at de må være jenter. Onkler, fedre og gutter er ikke ønsket her mellom klokken 12 og 18 på lørdag. Dette til stor glede for faren vil jeg tro.

Så i dag har vi planlagt det store arrangementet. Til Eirs store fortvilelse vil menyen bestå av   spaghetti og kjøttboller.  Vi risikerer atter en gang at det kun er husets innvåner som spiser, men spaghetti?? Spiser ikke alle unger det?

Vi har funnet ut at fri lek er det beste og med 45 kvm loftstue med fri tilgang på 6 år med innkjøpte leker aner jeg at Yme blir stående å ule i bunnen av trappa denne helga også.. Klok av skade etter forrige helg blir jeg å gjemme gitarene og lekepianoet fra Chlas Ohlson.

Film og godteri. Vi begrenser oss til popcorn, sjokolade og seigmenn. I følge Isa perfekt på jentefest!! Har noe is i frysern om det blir krise. Filmen er jeg mer usikker på. Isa er jo en tv-slave av rang, ser barbiefilm etter barbiefilm og går aldri lei. Andre barn kan jo ha mer sunne fritidsinteresser og ikke ha riktig samme kapasiteten når det gjelder film. Her ligger nok en smule kjøpslåing foran oss da Isa i en MEGET bestemt tone forklarte Eir at det var HUN som skulle bestemme film...

Så i kveld gikk Isa og la seg lenge før sengetid da hun måtte være uthvilt til i morgen da hun skulle levere invitasjonene. Navn, underskrift og pynten sto hun for, resten fikk jeg aller nådigst lov å ta meg av.. Jeg har begrenset oss til fire gjester og tenker det får holde denne gangen. Jeg innser jo at det ikke blir siste jentefest som avholdes i Casa Didriksen. Eir er allerede begynt å mase om oppfølgeren fra forrige helg.
I følge Isa har vi en perfekt blanding av gjester da de er både tre og fire år. I tillegg begynner alle på forskjellig bokstav og det er viktig når man skal sette sammen den perfekte partygjengen!!

Så party on, og jeg håper det er noen mødre der ute som kan nyte noen timer med barnefri på lørdag. Evt så får dere sitte på vaskerommet eller noe sånt, for loftstua er mammafri sone!!

tirsdag 12. februar 2013

Takk til Tott.

Hei.

Jeg vil i dag rette en stor takk til Tott! Tott er altså avdelingen der Yme er plassert i barnehagen. En søt liten småbarnsavdeling med unger som er i rett høyde og vekt i forhold til ham. Med voksne som er profesjonelt utdannet til å ta seg av hans behov og som iler til ved hvert minste klynk fra poden.
Dette til forskjell fra hjemme der han stort sett går for lut og kaldt vann og blir oversett til tross for at han med vræl som kan skremme fanden på flatmark forsøker å tilkalle oppmerksomhet.

Tott har altså gjort min lille klump til en lykkelig klump! En lykkelig klump full av ståpåvilje og stahet som sjeldent er sett maken til. For han har oppdaget verden! Han har oppdaget frihet!! Han har oppdaget hva man kan få lov til!! Han har oppdaget at vi til nå har lurt ham til å tro at han er en baby!!

På Tott får man sitte på tripptrappstol! Man blir faktisk festet med seler på denne tripptrappstolen, men det overser min lille klump gladelig. Her hjemme har vi en flott stol fra IKEA. Den er dyp, den er rømningssikker og den har et lite bord der han kan grise og vi slipper dermed gris på vårt bord. Slik er det ikke på Tott. Der sitter man høyt og klatrer vilt på tripptrapp mens man er på samme bord som alle andre. Så nå vil vi ha det sånn hjemme også..
Har dere forsøkt å prøve å bøye tolv kilo ren stålvilje ned i en dyp IKEA-stol???? Vel, for å si det sånn, det har jeg og det er ikke lett. Først prøver man å sette føttene nedi. Disse spretter plutselig opp og gjenfinnes bak nakken på poden. Så setter man rompa nedi for så å forsøke å brekke beina på plass, det ender i at hodet ligger utover kanten mens bena fortsatt spreller høyt, høyt over bordplata. Så kan man gjerne prøve å løfte stolen opp for å tre denne på bena som spreller. Ikke enkelt om man bare er en...

Når klumpen min først er plassert så har det til nå vært relativt trivelig å legge små biter mat på hans eget bord der han kunne forsyne seg med en og en bit. Ikke så koselig lengre. For på Tott, der får man tallerken!! Egen tallerken, egen tallerken full av mat, egen tallerken full av mat som her i huset i allefall likegodt havner på gulvet, på vegen, i taket som i munnen. Men å spise uten egen tallerken?? Ikke min klump nei. Så tusen takk til Tott!


Det er ikke å overdrive å si at vi har ca 40 tutekopper og tåteflasker. Jeg liker sånne. På mirakuløst vis holder de flytende ting inni seg om man ikke suger på dem. Ikke noe søl. Vel på Tott får noen unger lov å drikke av glass! Dette har jo ikke gått upåaktet hen hos min lille klump. Etter tre dusjer med vann og diverse pfrpfprpr, brlbrlbrlbr, prprprprprpfpffp!!! fant jeg ut at det han gapte etter var glasset mitt med appelsinjuice. En unge som ikke KAN drikke av glass, men som velgid gjerne VIL drikke av glass er ingen god kombinasjon. Men ca fire dl appelsinjuice fant veien ned i en liten klumpemage og ca to utover smekke og bord... Så tusen takk Tott.

Soving er noe vi følte vi hadde såvidt begynt å få dreisen på der på dagtid. En ganske lang lur etter frokost. Så våkentid og så en ny lur der fra to ca. Passe trøtt til kvelds. Men sånn gjør man det ikke når man er kommet inn på Tott. Min lykkelige lille klump er så over seg av ekstatisk lykke at han ikke viser det minste tegn til trøtthet før klokka elleve. Hjemme begynner han å gnu seg i øynene før han er kommet ned av stellbordet på morgenen, men ikke på Tott. I pur ekstase over å få utfolde seg farer han rundt som en propell før han blir tvangslagt der midt på dagen. For så å være en bitteliten smule overtrøtt når kvelden kommer her hjemme. Så i natt, nærmere bestemt klokka 01:34 da vi våknet og var SÅ klar for en ny dag i barnehagen, og senere, nærmere bestemt klokka 02:49 da vi etter en flaske, tvangskos og byssing fortsatt var SÅ klar for en ny dag i barnehagen, og ikke minst klokka 05:16 da vi etter timer stående trallende og bablende i sprinkelsenga gav etter og sovna... Ja det var da jeg tenkte: TAKK SKAL DU FAEN MEG HA TOTT!!!

Klumpen er jo veldig glad i meg da. Det skal han ha. Hver gang jeg går ned trappa begynner han å gråte i ren separasjonsangst. For ikke å snakke om når jeg går opp på loftet.. Hylene kan vekke de døde. Så det var med hevn i blikket jeg entret Tott denne morgenen. Nå skulle de få se at jeg fortsatt var nummer en for klumpen.. Her ville det nok bli gråt ja, når mamma skulle gå. Ikke helt. For vel inne på Tott, vel plassert i sin tripptrapp, med tallerkenen sin foran seg, klar til frokost... smilte klumpen dagens første og bredeste smil. Til damene på Tott! Da jeg fortvilt forsøkte å forklare ham realitetene, mamma har faktisk tenkt å gå, å forlate deg her, helt alene... Hva gjør klumpen???? Vinker og sier "aaee" og snur seg tilbake til de fantastisk morsomme damene på Tott. Som på sitt utmerkede vis ser min lille klump og smiler tilbake. Så tusen, tusen takk Tott!!

mandag 11. februar 2013

Endelig mandag..

Hallais folkens!!

Yme her. Mamma har vært syk i dag. Lå i senga helt til klokka to så hun har jo ikke opplevd noe spennende å blogge om, så jeg tar det for henne i dag..

Endelig var det mandag. Sånn helg er jo usigelig kjedelig. Her har man endelig fått begynne i barnehagen og så må man være hjemme i to dager. Ja til 7-dagers-uke sier jeg! I tillegg var det jentefest her i helga. Det eneste jeg fikk med meg av det var jo at det hørtes en masse latter og greier oppe fra loftet. Meg sperret de inne i stua.. Så jeg sto ved grinda ved trappa opp til loftet og ulte det meste av tida. Kunne de ikke bare latt meg være med opp da, så hadde de sluppet den ulinga.. ?

Jeg fikk være med når de spiste da. Det var så moro!! Så jeg måtte ule litt av glede. De andre jentene som ikke var vant til småsøsken klarte ikke å spise, de måtte bare sitte å holde seg for ørene og rope til meg. Da ble det enda morsommere å ule så da ulte jeg litt høyere!! En av de andre sa at hun aldri i verden ville ha småsøsken, for da ville hun sulte ihjel!! Hun eier jo ikke humor i det hele tatt!!!

Apropos spising. Tenk, i barnehagen får vi ha egen tallerken når vi spiser. Det er så fint! Det er ikke lov å slå med tallerkenen eller å kaste den i gulvet, men ellers så er det meste greit tror jeg. Jeg tok en alvorsprat med mamma i dag sånn at jeg fikk ha tallerken her også. Først bare la hun en og en bit på bordet mitt og prøvde å gi meg med skje, men da nekta jeg å spise. Selv når hun lekte brannbil med skjea. Vanligvis er jo det veldig gøy da og jeg er garasjen og gaper sånn at bilen får kjøre inn, men jeg klarte å la være i dag. Etter å ha forklart henne hvorfor, gav hun meg hele tallerkenen og da spiste jeg opp alt sammen. Var kjempeflink!! Litt vanskelig med den potetmosen, den satt så godt fast, men løste det også..






Etter middag hjalp jeg mamma med å rydde. kom bittelitt pølse og potetmos på gulvet, men ikke mer enn at jeg syntes det var helt innenfor toleransegrensen.. Jeg ryddet skuffa på kjøkkenet. Fatter ikke hvorfor de må rote så i den. Mye finere med ryddig skuff og tingene fint plassert på gulvet.

Etterpå bygget jeg tårn med klosser. Isa mener at man skal rive sånne tårn ned. Men det er jo helt feil! Da blir det et forferdelig bråk og det er ikke noe morsomt. Faktisk kan man bli litt redd av slikt når man er ett år, men det tenker ikke Isa på. Så jeg viste henne hvordan det skal gjøres. En og en kloss... FORSIKTIG!!










Så kom det morsomste, for man kan putte de klossene inn i hverandre og da blir det bare en stor kloss med de andre inni seg til slutt! Helt magisk!! Isa synetes jeg var kjemperar. Hun bygget jo mange sånne tårn og ble bare sur da jeg ikke ville rive dem ned. Merkelig.

Så var det leggetid heldigvis. Jeg var så glad i barnehagen i dag at jeg glemte å legge meg etter frokost. Så jeg sov bare en gang. Tror egentlig at jeg er litt for liten til det ennå, men greit å teste det ut. Mamma har heldigvis sluttet å sitte ved siden av senga mi når jeg legger meg. Hun driver fortsatt med den synginga, men så går hun, så det går greit å få lagt seg nå.. I morgen skal jeg heldigvis i barnehagen igjen. Pappa lovet meg det da han henta meg i dag. Det tryggeste ville nok vært å overnatte der, men de voksne sa at det var ingen som fikk lov til det, så jeg måtte bare dra hjem, selv om jeg ikke ville..

Mamma skal på jobb i morgen, vakt har hun også, men om ingen blir syke så kanskje hun rekker å skrive litt. Hun snakket noe om en gave hun skulle gi bort, en sånn giveaway... Noe fint noe.. Håper bare ikke det er meg.

søndag 10. februar 2013

Bakedag.

Hei.

Morsdag og fastelaven på samme dag. Kan det bli værre?? Bakepresset er enormt.

Da jeg etter en morsdagsgave verdt enorme hauger med gullmynter våknet av meg selv klokken elleve (gaven var altså uforstyrret søvn..) var allerede både facebook og instagram fullspekket av bilder av boller og kaker av ymse slag.

Jeg forelsket meg helt i denne kokosbollekaken til Petrine som Livets små øyeblikk har vært så vennlig og både skrive om og poste bilder av i et døgn nå.. Kan det bli bedre? Kokosbolle i kakeform. Jeg var helt sikker på at jeg hadde alle ingrediensene. Endelig skulle kokosen som ble innkjøpt til jul i 2011 komme til nytte. Men først en bedre lunch med stekt egg..

Etter at lunchen var inntatt og boden saumfart sto jeg der med 15 plater gelatin og lite annet. Hvor pokker var det blitt av kokosen?? Og kokosfettet?? Og kokesjokoladen?? Eggene hadde vi nettopp spist så den var grei..

Kom på at bakepresset før jul også var stort og at jeg lot meg overtale til noen kokosmakroner der mot slutten.. Det er fortsatt noen igjen..


Kokosfettet gav jeg til Mette for at hun skulle lage Delfiakake til bursdagen min, ligger fortsatt en rest i kjøleskapet, og kokesjokoladen tror jeg forsvant da noen lekre Sara Bernhard ble produsert før jul. Dem er det ikke noe igjen av..

Så da ble det bollebakst i stedet. Jeg er ikke god på gjærbakst. I det hele så er det som å tippe lotto når jeg baker med gjær. Vil det heve? Vil det ikke heve? Vil det heve alt for mye??

Eir protesterte vilt. Hun mente at jeg en eller annen gang før helgen hadde LOVET å bake vaniljehorn. I og med at det sto en pakke vaniljekrem i kjøleskapet er det godt mulig hun har rett selv om jeg meget effektivt har slettet dette fra hukommelsen. Da Eir i tillegg plutselig faktisk IKKE LIKER BOLLER!!!!!!!!!!! lengre var jeg jo bare helt nødt til å sette både bolledeig og horndeig. Noen som sa noe om bortskjemte unger??? Ikke mine barn nei.

Mens deigene hevet kom vi på at det var litt ufint å troppe opp på middag hos bestemor uten morsdagskort. Så kreativiteten blomstret i Casa Didriksen og vi laget et vakkert bilde inspirert av morsdagskort fra barnehagen.

I følge Isa er det beste med bestemor at man kan overnatte å få is, i følge Yme at det er lange duker og pynteting overalt og Eir erklærte at det var kosene man fikk.

Så måtte man i badekaret naturlig nok.. Deigene var fortsatt til heving og telefon til bestemor utsatte middagen en times tid..

Da jeg skulle bake ut boller og horn hadde bolledeigen hevet perfekt, mens deigen til hornene fortsatt var en liten hard klump nede i bakebollen. Vel en av to får man ikke klage på. men horndeigen gikk i søpla. Gode råd var dyre, men siden Eir satt i badekaret, og ikke så noe av det som skjedde på kjøkkenet, brukte jeg bolledeig og laget både fastelavensboller og vanilje......pakker??



Så var det middag hos svigers. For å få unna alt på en gang spiste vi feittirsdagsmaten i dag. Svigerfar hadde fått hjertesjokolade som han spanderte på så Valentine ble også dekkert. Greit å bli ferdig liksom..
Isa satt og gnog på verdens største griseknoke og Yme hev innpå med kålrabistappe. Og med boller til dessert var både barn og voksne fornøyde. Eir hadde visst glemt at hun ikke likte boller.. og Yme oppdaget at HAN i allefall liker det! Så vaniljepakkene ligger i en pose på benken her om noen vil smake.



Etter en lang dags ferd mot natt kom vi hjem. Etter at ungene var lagt skulle jeg hive noe greier i søpla, og hva fant jeg der?? Joda, en perfekt hevet deig til vaniljehorn!! Pokker!! Tror dog ikke denne hevemetoden er å anbefale..