Månen, døden og Led Zeppelin

Hei.

Nå er det straks et år siden vi flyttet inn i det nye huset. Straks har vi bodd her et helt år og det er egentlig litt vanskelig å huske at vi ikke har bodd her alltid.

Derfor fant vi ut at vi skulle henge opp litt bilder i dag. Det er jo slikt man pleier å ha på veggene i et hus. Så eske etter eske med bilder av ungene, (det vil si Eir og Isa, for Yme var ikke født da de ble pakket ned) ble pakket opp. Det førte jo til at vi måtte printe ut en masse bilder av Yme for vi kunne rett og slett ikke ha bare bilder av Eir og Isa. Så nå er veggene pepret med bilder for det er jo så vanskelig å velge..

En av eskene inneholdt ikke bilder. Den inneholdt litt av hvert. Deriblant mine to notatbøker med dikt. Jepp. Dikt. Som jeg skrev på ungdomsskolen. I følge Henning antakelig verdt en hel formue om noen år. Det kan godt være, for innholdet i dem kan som direkte utpressingsmiddel for å få tak i et par millioner hos enkelte, da noen av diktene ikke akkurat er skrevet i kode... Mye og mangt man holdt på med som ung gitt..

Min første innskytelse da jeg så Henning stå med dem i handa var å gjøre et svalestup, kaste meg over ham og spise opp bøkene før han fikk lest mer enn forsiden. Med barn tilstede så gjorde jeg jo ikke det, men gikk mer rolig til verks og røsket dem fra ham.

Min lillesøster var på besøk. Lillesøstre er og blir lillesøstre. De eggler seg inn på steder de ikke skal: dagbøker, lytter på den andre linja, diktbøker.. Snart satt hun i allefall tvekroket og holdt på å få krampe i mellomgulvet av latter over mine poetiske komposisjoner.

Resolutt tok jeg bøkene og kastet dem i papirsøpla!

Så angret jeg litt, kunne jo være morsomt å lese bittelitt av mine 14-årige tanker.... Så jeg la dem oppå dunken der vi kaster papirsøppel.

I kveld var stunden kommet, ungene var lagt og tacoen fortært. Jeg tuslet inn på boden, men der var ingen bøker!! Krise!! Hadde min kjære lillesøster stjålet dem, for så nå og ligge og hyle av latter til sengelektyren. At enkelte av diktene nok kan gå "Fifty shades of grey" en høy gang gjør at det med all respekt kan kalles sengelektyre.. Enkelte tanker fra min ungdom må jeg innrømme at jeg har fortrengt.

Så jeg lette oppi papirsøpla, bak papirsøpla, under papirsøpla. Tilslutt måtte jeg jo bare spørre Henning om han hadde sett dem. Satt under lett press innrømmet han at han hadde tatt dem og gjemt dem!! Slikt skal man leve sammen med. Godt gjemt var de også, ville aldri ha funnet dem på egenhand.

Så nå har jeg lest. Noe med åpne øyne, noe har jeg ikke klart å holde begge øyner åpne på og andre har jeg hoppet over. Men jeg tror kanskje ikke det er millioner og hente her, der må jeg skuffe min kjære.

Noen av titlene er jo slående da: Månen, døden og Led Zeppelin! Med hånda på hjertet, jeg har aldri hørt en sang med Led Zeppelin, men tror muligens at noen jeg var mer enn middels interessert i hadde det. Når jeg leser videre tar jeg meg i å prøve å huske om jeg noengang var suicidal som ung, men jeg kan altså ikke huske at jeg var det på noe vis. Selv om det kan virke sånn..

Går på veien
omringet av svarte trær,
døden og Led Zeppelin.
Ser slutten der fremme,
vil hoppe utfor et hus,
se døden komme.
Månen skinner svart,
mot hvite knokler.
Går på veien,
omringet av svarte trær,
døden og Led Zeppelin

Så ble man tydeligvis letter til sinns og livet smilte. Og selvtillit hadde man også så det sang..

Positivt!

Stå foran speilet,
se ditt egentlige jeg.
Utrolig mye positivt,
når man ser etter!!

Vi jentene i klassen var vel over snittet fan av Fredrik Hauge, Bellona og Erik Solheim. Følgende dikt sto i russeavisa og jeg fikk masse kritikk hos gutta som mente de hadde peiling på båt da det tydeligvis ikke finnes blå lanterner. De forsto jo ikke poenget i det hele tatt!!

Spådommen!

Røde lys og blå lanterner,
himmelen har hundre tusen stjerner.
Gitarens sang, poetens ord,
vakrest av alt på denne jord!
Sangen legge i en grav,
stjernens klare skinn tar av.
Hør dens spådom, slik det ender:
Verdens blod på våre hender!

Poesi!! Rim på sitt beste. Burde være mulig å høste noen hundrelapper på dette her altså..

Tilslutt et dikt til en kjær lysmann som nok følte seg både oversett og glemt. Det var han så langt derifra. Utnyttet og brukt av slu jenter derimot tror jeg vi kan si. Han var jo nemlig kompis med alle de tøffe gutta og var veien inn for både den ene og den andre.

Lys!

Lys,
masse lys.
Grønt lys, rødt lys, gult lys og hvitt lys.
Livet består av det,
lys som skifter.
Fra gult til rødt,
fra grønt til hvitt,
og kanskje blått??
Du kan ikke bestemme over lyset.
Men han som sitter ved spakene
har styringen på ganske mye..

Ved nærmere ettertanke tror jeg kanskje at jeg spiser de bøkene allikevel..