Puh, ukeslutt...

Hei.

Ny måned, nye sjanser til rekord i antall blogginnlegg. I og med at det allerede er 3 mai sliter jeg jo litt med frekvensen her, men får satse på at det som kommer blir bra.

Det er jo fredag. Tiden for å puste ut, lande i sofaen og slappe av. Det har, for å si det mildt vært en lang uke. Yme har vært syk. Ikke sånn krisesyk, men syk nok til at faren nok ville opplevd det som en ganske så stor krise om ikke mormor og morfar hadde ankommet Casa Didriksen mandag og tatt over oppgaven som fang og spillkamerater. Yme har nemlig lært seg et ord! S-P-Æ-L-L!!!!! Det har diverse betydninger. Det betyr f.eks: mormor, kan du se til å skru på datamaskinen og spille med meg?? eller så kan det bety: Gi meg den Ipaden da!!! Jeg sa GI MEG DEN IPADEN DA!!!!!!! eller det kan bety "jeg må da vel få lov å dunke løs med den penna på skjermen til DS'en så hardt jeg vil???". Det er så jeg nesten vurderer å sende min sønn på hele 15 måneder på camp for spillavhenginge unger. Stakkars Eir og Isa må gjemme seg i skap og på badet for å få sett på Ipaden sin i fred og nåde den som rører en telefon uten at Yme får SPÆLL!!! Nå erindrer jeg at Isa vel var 17 måneder når hun fikk sin DS så han er i rute for å si det sånn.

På nettene er vi også våkne. Da han halv fire natt til tirsdag erklærte høyt og tydelig SPÆLL mens han kavet over meg på vei mot nattbordet, full av feber, men med en telefon i sikte, må jeg innrømme at tanken om å sende ham på camp var svært fristende.. Etter at jeg igjen har brukt alt for lang tid på å finne ut at han antakelig igjen har en ørebetennelse og fått satt igang litt antibiotikabehandling satser vi nå hardt på friskmelding på mandag og barnehage slik at han igjen får sunne interesser som venner på egen alder og sandkasser.

Siden mormor og morfar har vært på besøk denne uka har jeg ikke hatt altfor dårlig samvittighet når jeg har sittet på kontoret i sene nattetimer. Både på grunn av vakt og på grunn av en papirhaug som truet med å begrave meg levende. Heldigvis har papirhaugen denne gangen ikke vært av det onde slaget, bare veldig stor. Kombinert med en sprett våken Yme har dette ført til en smule manko på søvn og endel merkelige ordinasjoner. 2,5 desiliter Zyrtec ganger to burde holde selv den mest ondsinnede allergi borte..

På kontoret har vi fått e-resept. Vi har trådt inn i dataalderen med brask og bram og kan nå sende reseptene ut i det store internettet eller hvor de nå drar. Jeg må si jeg føler det litt rart å bare sende dem avgårde sånn, hvor er de, får pasientene medisinene sine og vet apotekene hva jeg gjør?? Foreløbig virker det serdeles fint og flott. Bortsett fra at hele e-reseptprogrammet er en smule rasistisk og diskriminerer svensker og dansker over en lav sko. Så mens jeg sitter og svosjer resepter ut i zyberspace må mine kolleger enn så lenge skrive dem ut på gammelt kjedelig papir... Datateknikere som ikke har grunnholdningen "e-resept kun for norske leger" jobber på spreng med problemet...

1 mai her i huset er ingen dag for avslapning. Her i huset baker man kaker! Isa har bursdag 2 mai og tradisjonen tro (vi har altså gjort dette en hel gang før ) feirer vi sammen med verdens beste Sander som har bursdag 30 April. Sanders mamma er ikke veldig glad i kakebaking, men Isa har påvirket Sander i ond retning slik at kakeønskene går i retning avanserte kreasjoner. Når man i tillegg har invitert 32 barn og dette her er hva man må leve opp til fra i fjor sier det seg selv at dagen ble tilbrakt på kjøkkenet..

Pappa og Henning fikk en liten overdose miksmasterbråk og gikk på loftet for å fikse dusjen til ungene. Dørene der gikk ikke helt igjen så den har stått ubrukt et år. For å si det slik så er det nå ingen dusj på badet til ungene og en loftsgang som fra før var pepret med leker siden Isa og Sander hadde lekedate mens mødrene bakte, ble pepret med herdet glass i mange, mange små biter i tillegg. Der har man straffen for å jobbe på arbeidernes frigøringsdag sier jeg!! Vi hadde flagget ute i allefall!

2. mai startet tidlig. Altfor tidlig for jeg hadde tannlegetime klokka åtte og vi måtte jo synge og dele ut gaver og greier før jeg dro. En strålende fornøyd Isa er nå den stolte eier av sin egen storjentesykkel og ikke minst sin helt egne babydukke. De 5 andre vi har fra før er jo nemlig ikke bare hennes så de teller ikke. Flagget ble igjen hengt ut og man vet man bor på landet når legekontoret ble varslet om at kommuneoverlegen hadde glemt flagget ute fra dagen før (1.mai, offentlig flaggdag må vite) og sporenstreks måtte ta det inn for å unngå bot.. Heldigvis har legekontoret oversikt over private flaggdager i Casa Didriksen og innringer ble beroliget med at jeg nok slapp bot...

Og mens Isa var i barnehagen og fikk krone satt jeg i tannlegestolen og svettet. Men tenk dere, et halvt år med tanntråd gjør underverker for prakteksemplaret av en tannlege kunne fortelle meg at det så MYE bedre ut enn sist. For første gang i historien trengtes ikke hammer og meisel for å fjerne tannsten og det hele var over før jeg hadde rukket å svette ut hele genseren. Jeg må bare bli litt flinkere til å pusse de fremste tennene...

Så var det duket for fest!! Og bursdagsbarna var så fine så fine og mammaene så stolte så stolte over verdens selvfølgelig aller aller besteste barn som er blitt et helt år større.

Noen tok helt av..

Mens andre var mere fattet..

Uansett et vakkert par med bursdagsbarn!

Kakene falt i smak. Både hos unger, de voksne og ikke minst som rester til lunch på kontoret  dag.. For ordens skyld så ble den pæra fjernet før servering. Den var bare der for å holde håret til angrybirden på plass frem til melisglasuren hadde stivna..

Fiskelek med godtepose er en hit. Og enkelte er mer ivrig enn andre. Forøvrig en staut kar som feberblass gikk rundt og lurte på om det virkelig ikke var noen i hele selskapet som hadde et SPÆLL å låne bort..

Så med dette ønsker Casa Didriksen folket god helg! Nå inntas sofaen og diverse opptak av godbiter på tv. I morgen har jeg planer om en liten giveaway og i hodet svirrer opptil flere glitrende blogginnlegg. Så stay tuned!

Og siden vi for en gangs skyld ser normale ut hele gjengen på et bilde så blir dere altså plaget til å se oss!! Dere forstår det er endel tanter og sånne som leser denne bloggen så det er litt for deres skyld.. Dere andre får ha meg unnskyldt...