Livsfarlig livsførsel...

Hei.

For en liten stund siden kom jeg over et blogginnlegg på facebook. Det handlet om hvordan enkelte foreldre overbeskytter ungene sine. Interesannt innlegg. Så leste jeg en artikkel i dagbladet. Det handlet om, ja la oss kalle en spade for en spade, hysteriske foreldre. Der var en liten liste på fem punkter den ene forståsegpåeren mente kjennetegner hysteriske foreldre..

5 tegn på grensen til hysteri

- Kontakter lege samme dag når barnet har feber på 38,5

 

Her er jeg jo litt programforpliktet til å si noe da... Har du en unge som ligger nermest ukontaktbar i sofaen og har temp på 38,5 så ringer du lege om så feberen kom for en time siden! Har du en unge som sitter på gulvet og leker, litt feberblass på øynene, snørret renner, men han puster fint og hoster ikke mer enn de to andre ungene du har i huset som også er forkjøla kan du godt vente en fire fem dager med den telefonen...

 

- Vasker hendene med antibac før hvert måltid

 

Vaske hender skal man jo, men antibac er vel litt drøyt hver gang du skal spise..

 

- Bruker smokk med pustealarm

 

Stakkars foreldre sier nå jeg. Hvis en sånn smokk piper liker mange ganger på grunn av feil som oksygenmetningsmålere på sykehus gjør så må jo de foreldrene våkne VELDIG mange ganger per natt i den tro at ungen holder på å stryke med...

 

- Ikke lar barnet gå i vanlige trapper alene i 4-årsalderen

 

What??? Finnes disse foreldrene? Følger de ungene opp trappene til de er fem?? Igjen, stakkars, stakkars foreldre, de må jo bli veldig tynne av all den gåinga opp og ned trapp og de trenger hjelp!!

 

- Ikke får bruke saks og kniv fra 2-3 års alderen

 

Alene ville jeg vel ikke sluppet toåringen helt løs med saks og kniv, men sammen med meg absolutt..

 

På tv har jeg også sett. Det er en stund siden, men det var et innslag på nyhetene om en australsk barnehagetante som syntes vi nordmenn var helt gale. I australia var alle steiner og tre byttet ut med gummi og ingenting var over 30 cm høyt virket det som. I tilfelle ungene alikevel skulle falle var hele uteområdet dekket med mykt materiele som man ikke kunne slå seg på. Dersom ungen alikevel skulle klare å falle å slå seg og gud forby få en sprekk i leppa eller noe ventet kraftige søksmål mot barnehagen. Det må bli en gjeng klønete Australiere etterhvert....

 

 

Siden jeg nå føler meg oppdatert på hvordan man bør tenke forstår jeg at Ymes lek i sofen ikke er helt bra.... I allefall ikke den delen der han hiver seg bakover og slår hodet i vinduskarmen.. Eller når han ramler ned.. Burde nok konstant iført ham hjelm, enn så lenge har vi bare en rosa, men det får duge..

 

 

 

 

Vi utfordret virkelig det meste i dag og tok en tur ut i den ville naturen. Der det finnes ordentlige steiner, grus og sand man kan spise. Tre man kan klatre i og steinrøyser som bare er laget for å spise kjeks i..

 

Isa og Eir ble sluppet ut helt alene. På sykkel. Hele 80 meter bort fra huset dro de på egenhand. Bare de to. Jeg holdt ikke øye med dem fra vinduet eller noen ting.. Jeg var kaldsvett og livredd når jeg endelig hadde fått på Yme klær og fikk hastet etter.

 

Fant dem øverst oppe i steinbruddet, der Eir, den galningen, hadde vist vei for lillesøster. For å virkelig ta den helt ut satt de der og spiste sjokoladekjeks med ordentlig sukker i også. På en søndag! Det var så jeg kikket meg over skulderen etter både politi og barnevern. Fikk dem ned på et lavere nivå og piknikken fortsatte.. Som dere ser: med hjelm selvfølgelig!

 

 

 

Steinrøyser er neppe godkjent av EU som lekeplass så vi gikk heller inn i skogen. Vi var på jakt etter den livsfarlige og giftige hvitveisen som man sannsynlig må bruke antibac på hendene etter å ha plukket. Vi fant dem, men siden jeg hadde glemt antibacen lot vi dem stå urørt..

 

Så kom vi til noe forferdelig dere. Et tre som hadde bøyd og vridd seg slik at det bare sto der og lokket barn rett i fella. Det hadde rett og slett skapt seg om til et klatrestativ. Er jo grusomt hvordan slike tre kan utfordre unger, denne gangen uten hjelm da hjelmer i allefall er farlige i trær, til å trene på balanse, utfordre høydeskrekk, gi mestring og lære dem å ta seg for om man ramler..

Det vokser ting på trær. Ting man helt sikkert kan kveles av om man putter det i munnen. Evt kan pådra seg kink i ryggen av når man strekker seg for å nå det..

På bakken ligge mange fristelser. De er rett og slett lagt der for å friste små barnehender til å plukke dem opp og putte i munnen. Den ene etter den andre... Det var med hjerte i halsen og panikken like under huden jeg fant tre steiner i munnen på Yme. Ujevnt underlag fører jo også til forferdelige fallskader.. I allefall når mor er mer opptatt av å dokumentere til bloggen enn å hjelpe. Men har du sett, ungen klarer faktisk å reise seg selv...

Etter alle disse rystende, livstruende og forferdelig farlige opplevelser skulle man tro at ungene var glade når man skulle inn og sette seg trygt i sofaen for å se barneTV og spise kvelds.... Vel tro om igjen..

Hva med dere? Lever dere "on the edge"?, skruppeløst og farlig eller pakker dere ungene bokstavelig talt inn i bommull, følger dem opp trappa til de er fem og har antibacen klar i lomma om de skulle være så uheldige å ta på en stein eller en livsfarlig hestehov?