Sommerdager..

Hei.


Sommeren angrep oss med full tyngde på lørdag. 30 grader er nesten i overkant av hva en nordlending kan tåle.. Det endelige bevis på sommer var da jeg hørte hylet: "Æ blør, æ bløøøøøøør" Lett å forveksle med "Æ dør, æ døøøøøøør" og den siste versjonen var nok mer riktig gjengivelse av følelsesspektret som raste rundt i fireåringen. Sjeldent har mer alvorlig skade vært observert på disse breddegrader og det var minutter der vi, det vil si hun, var i tvil om livet sto til å redde.. Da albuen sto for tur i dag var det en smule mer tapperhet og spore, en smule mer stolthet i fremvisningen, men fortsatt samme styrke i vrælene. Sommer!!

Vi har vært så heldige av vi har vært på navnefest i dag. Etter å ha prøvd 8 kjoler, den ene mer katastrofal enn den andre ble det bunad i 30+ allikevel. (vurderte å dokumentere for å lage et "hvordan kjoler IKKE er ment å se ut-innlegg", men ville ikke utsette dere for det.. Hvit tettsittende figursydd kjole med et gjennomsiktig parti på midten... DJIIIIIZZZZ sier jeg bare. Eir var helfrels, fineste hun hadde sett.. La meg poengtere at hun valgte den ut.. ) Jeg overlevde dagen i bunad.. Mye på grunn av kaker som denne...

Som Isa sto og ventet på å få åpne i hele fulle 20 minutter. UTEN å pirke borti kremen.. Så mye i allefall...

Om det var varmen, de idylliske omgivelsene på Rackstad eller rett og slett sommerlykke vet jeg ikke, men ungene var så idylliske og kjærlige med hverandre at det var rent skummelt. En riktig, riktig fin navnefest var det, med eksemplarisk "dåpsbarn", passe rørte foreldre, fin tale og trivelige folk.

I morgen skal vi hjemover. Vi tenkte først at vi skulle stoppe i Trondheim, men siden turen ned gikk så bra kjører vi likegodt hjem til Kvina. Mormor holder ikke ut lengre, hun har ikke sett ungene på tre hele uker. Så 115 mil gjennom Sverige går sikkert som en lek.. Isa er frisk igjen så vi er optimister. At Yme den siste uka har rekord på å sitte i ro i ca 4,5 minutter lar vi være å tenke på. Han sprang rundt her til ti så regner med at han er så trøtt i morgen tidlig at han sover hele veien. Hva, overtrøtte unger sover ikke? Aldri hørt om, ikke si sånt da.. Og om turen ikke blir så idyllisk som vi håper så kan den sikkert gi grunnlag for et blogginnlegg..