Gullkorn fra en selvsikker barnemunn

Hei.

 I dag har jeg vakt. Derav et smule kort innlegg.



Isa kom med noen gullkorn i går. Det er fantastisk hvordan små barn lever i en verden der verden fakstisk dreier seg om dem, og stort sett bare om dem. I deres øyne er de helt feilfri og slevtillitten er på en topp den aldri kommer tilbake til. Isa er der!

På vei ut fra svømming sto det noen store gutter i gangen. En var en riktig gentlemann som fant den ene støvlen hennes bak noe greier. Strålende tok Isa imot støvelen og brisket seg som en påfugl. Vel ute av døra kom det "Mamma! Di store guttan syns at æ e så søt! Å de e jo ikke rart førr de e æ jo!!" Kan man annet en å svare bekreftende?

Inne på selve svømmingen har Isa endelig funnet ut at vann ikke er livsfarlig. Faktisk kan man få et par dråper i ansiktet uten at man dør. Etter å ha sett storesøstra dukke ble læringskurven bratt og i går var hodet under vann uten at det ble hyl, skrik panikk og antagelser om drukning ut av det. Etter noen  rosende ord fra meg kom det: "Mamma! Når main e så stor å så cool som æ e, da e ikke det å dokk under vainn nåkka problem!" Enda godt hun er blitt så cool da!

Så var det leggetid. En ting som Isa gjør ofte er å synge. Hun synger hele tiden, på alt mulig. Skal vi fortelle noe kan det like gjærne synges. På badet ble håret gredd iherdig av en syngende Isa. Da jeg ymtet frempå om at det var da voldsomt til hårstyling på kvelden var svaret: "Mamma! Når mainn e så flenk å søng som æ e, da bi man popstjærne OG sangstjerne! Å da må main va fin på håret! Å æ har fint hår så æ bi ei fin sangstjærne!" Ser frem til første konsert....