I morgen er det bursdag

Hei.

I morgen blir Eir 6 år. Dette skal naturlig nok feires med brask og bram og det ventes 21 halloweenkledte barn hit i morgen klokken 17. Trenger jeg å si at ungen gleder seg noe mer enn mamma og pappa.... Heldigvis har vi forsterkninger på voksenfronten. Tante er kalt inn, mormor er her, morfar skal holde faren med selskap borte i en krok for seg selv og kanskje, kanskje stikker onkel innom. Kaken er i allefall i boks og nå gjenstår bare forberedelsene til 80 vårruller... Ja jeg vet, men i tilfelle onkelen skulle stikke innom så trengs det så mange dersom ungene skal få en hver.

Vi er tydeligvis over det rosa marerittet vi har levd i. Det føles som om det har vært flere tiår med rosa kaker ala prinsesseslott som dette:

Et jævla helvete av ei kake som ingen noensinne får meg til å bake igjen. Som dere ser så ble den flotte smørkremen som skulle være rundt tårnene erstattet av lapper av marsipan rimelig kjapt. Smørkremen var helt grusom og klumpet seg og i det hele tatt var veldig lite samarbeidsvillig. Det synes ikke på bildet men den ligger som en gipsavstøpning på ca 5 cm over hele kaka. Det ser jo ut som om den er smurt sammen på kort tid av en gjeng unger, men jeg tror vi brukte tre timer på bare pyntinga...  Når kaka i tillegg er så tung at man nesten knekker sammen i knærne når den skal bæres inn og på toppen av det hele ikke smaker særlig godt....  Helsikes kake!!

Så i år er jeg serdeles glad i min datter som har skiftet yndlingsfarge fra rosa til blå. Halloweentema er valgt og jeg fikk boltre meg i fondant og fine saker.Ikke en smørkrem så langt øyet kunne se. Så i år er jeg så meget, meget mere fornøyd med resultatet. Ikke at det ikke fortsatt ser ut som om det er en gjeng unger som har pynta, men det var i allefall moro mens vi holdt på...

Og til de som lurer på hvordan det gikk på jobb i dag... Jeg var bare 40 minutter for sen frem til lunch. Slett ikke verst når jeg ikke har sett en pasient på et år... Tok inn slakken i lunchen der dagens store diskusjonstema var teloperatører (mer om dem ved en senere anledning). Dagens høydepunkt var samtalen med bakvakta på sykehuset......

Bakvakt: Og pulsen..?

Jeg: Den er fin.

Bakvakta: stillhet.......... mer stillhet...... Ehm, skal jeg tenke på et tall eller kan du gi meg et tall??

Sånn går no dagan..