Hei.
Familien Didriksen har ankommet mormor etter en stort sett grei ferd nedover riksvei 17. Yme sov det meste av veien, Eir kastet opp kun en gang, Isa var fornøyd med Eir sitt filmvalg, ja i det hele tatt kan man ikke be om mer. Så det var ikke så rart at flaksen var brukt opp da vi kom til fergeleiet i Jektvik og fergen som skal ta oss over til Kilboghavn viser seg å være en museumsgjenstand med navn Skutvik. Denne ferga gikk over Vestfjorden da min kjære var 1 år og har siden stampet over diverse fjorder. Nesten så man ble nostalgisk når man kom ned og så at setene var de samme som for 30 år siden. Kroneautomaten derimot var fjernet og det gjorde meg trist for den kunne vært det ene som veide opp for en kvelende varme, lett diesellukt og absolutt ingen glugger å titte ut av. Trenger jeg å si at sjøsyken var farlig nær??
Vel, det var ikke det jeg tenkte å filosofere over i dag. Jeg vil bare si at resten av innlegget er skrevet på fullstendig generelt grunnlag, det har ingen rot i virkelighet eller personer jeg kanskje kjenner. Det er heller ingen bilder i dagens innlegg. Det skyldes tildels at jeg sitter i Kvina og skriver på Ipad og tildels at jeg ønsker å være gift også i fortsettelsen...
Det jeg tenkte å dele litt tanker rundt var menn og soving. En god soldat sover når han kan og det er en regel mange menn har fått med seg i forsvaret. Men det undrer meg hvordan de får det til. Hvor mange har ikke vært på barselbesøk og spurt hvordan den lille er på natta. Som en engel, sover hele natta, svarer han. Helt jævlig, våkner i allefall syv ganger, svarer hun. Han stakkar blir helt forvirret, når er ungen våken? Han har iallefall ikke hørt noe.. Det finnes nok enkelte kvinner som enkelte netter, igjen helt generelt, kunne tenkt seg en passelig stor murstein å kaste mot dobbeltsenga når man sitter og ammer for sjette gang den natta og hører på en snorking og andre sovelyder. Heldigvis for mange menn er Leca veldig vanskelig å kaste, men vannflasker, mobiler og kosebamser kan også ha effekt. Man kunne jo tenke seg å gjøre et lite eksperiment. Når knerten på 8 mnd våkner, la ham skrike til mannen glipper med øynene, eller i det minste snur seg... Et slik eksperiment ville aldri blitt godkjent av etisk komite da det er for inhumant for knerten som da vil tro han er fullstendig forlatt, men det kunne vært interessant...
En annen ting som jeg tror er genetisk knyttet til Y-kromosomet er middagshvil. For de som ikke er kjent med begrepet er det altså en magnetisk kraft som sprer seg i huset rett etter middag og som drar menn mot sofa, lenestoler eller gulv. Dette totalt uavhengig av at et middagsbord fullt av oppvask står i veien. Også totalt uavhengig av om en, to eller tre unger kravler over og rundt, sloss vilt, hyler som stukne griser eller har tv på maxvolum. Mange kvinner kan jo ta dette til seg som et komliment der mannen helt klart viser at han stoler fullt og helt på at kvinnen har kontroll, øyne i nakken og evne til multitasking (rydde, vaske opp, passe unger, etc, etc,). Men det kan også være situasjoner der kvinnen kommer inn i stua og spør, hvor er ungen? Da kan det jo være at man bør lete ca 15 meter utenfor en åpen verandadør etter 1 åringen som for hele verden viser hvor fort hun kan krabbe.
Lesing ved leggetid er koselig. I allefall så lenge ungene er for små til å gjøre alvorlig skade med albuene sine. For menn er ikke historien om kaninen som skulle hoppe, eller tryllefeen med regnbuefargene eller om tassen har gjemt seg der eller der særlig spennende. Det er da albuene kommer inn, et farlig og fryktet våpen mot stadig fallende øyelokk. Man en milt har sprukket på dette viset når far i huset ikke har fått med seg at ungen faktisk har vokst endel og nå kan legge tyngde bak slaget.
Så har man de motsatte situasjoner. Som når kvinnen og mannen er ute på lang, lang biltur. Kvinnen kan her sove, gjerne fra saltfjellet og godt ned i østerdalen uten problemer. Så vil man jo være snill og la mannen få en velfortjent hvil og sitte i passasjersetet i allefall i 5 av 130 mil. Men tror du menn benytter sjansen til å lene hodet bak og la øyelokkene gli igjen? Ikke sjans i havet. Den totale tillit som ble vist under før beskrevne middagshvil er som blåst på sjøen...
Kvinnen har også sjeldent eller aldri fått med seg siste tredjedel av en film. Omtåket våkner hun under vignetten og lurer på hvem morderen var.
Men et sted må grensen gå. Som når man er lukket inn i en hermetisk blikkboks av en ferge. En unge tro han kan gå når han i realiteten knapt kan sitte, en unge prøver å vise deg hvordan man spiller Bejeweld og en unge veksler mellom å drikke kakao og spise godteri. Nå man da kan flate ut på en rosa benk fra 70-tallet, ja da fortjener man at det blir postet et bittelite bilde på Instagram med teksten "Noen har det bedre på fergetur enn andre!"
Mormor hører alltid....
SvarSlett