Krig i stua....

Hei.

Det utkjempes for tiden en krig i stua vår, ja den sprer seg i rasende fart rundt om i resten av huset. De stridende er på den ene siden, en enmannshær, i form av en klump av en skinhead, som ikke skyr noe middel for å nå sine mål, og på den andre siden ymse fiender. Jeg nevner i fleng: farlige kjøttetende planter, esker som sluker en hel om man ikke tar dem først, fiender som lurer godt gjemt inne i oppvaskmaskinen, lekepianoer som angriper når en minst venter det...

Med sakte lav åling som eneste mulighet til forflyttning har kompani Yme til nå ligget i bakhold og observert fienden. Etter nøye studier av ulike forflyttningsmetoder har han nå lært seg opptil flere med en fantastisk presisjon og fart. Han har også fått med seg at den som dominerer luftrommet har en klar fordel og ganske enkelt hoppet over steget i midten. (steget der man sitter rolig på rumpa).

I enhver krig er kartlegning av fiendens territorier viktig.

I dag har generalen funnet ut at fienden i tillegg til å ha stue og kjøkken også har gjesterom, bad og bod. Etter et hardt slag på badet med en grønn IKEA-krakk trakk vi oss såret og utmattet tilbake til stua, mens vi ladet batteriene med en oppkvikkende flaske NAM2..

Det er viktig å overraske fienden. Dette kan gjøres på flere måter, kanskje angripe fra en uventet kant, eller som her: angripe MED en uventet kant.. Nå gikk ikke angrepet helt etter planen. Istedet for en storslagen flukt baklengs ned trappa ble man sittende fast med rumpa i en glefsende grind... Slaget tok såpass på at man måtte hente krefter ute i vogna i hele 50 minutter etterpå.

Man må aldri gi opp i en krig. Etter uker med observasjoner kommer man endelig i posisjon til å sette inn angrepet. Denne palmen er en svoren fiende og den skal tas koste hva det koste vil. At man blir levende begravd i jord, og at planten forsøker å klore ut øynene dine kan man ikke ta hensyn til. Men at fienden hadde medsammensvorne med helikopter som kom å fraktet planten rett til værs og bort, det var værre! Men hah! Etter nye uker med tålmodig leting fant man igjen den forhatte langbladete skapningen oppe på et berg, og kun et overraskende angrep bakfra av hylende kjemper forhindret den totale seier.

Som alle andre hærer av en viss størrelse har også Yme hjelp til forsyninger utenfra. Han har et stort hjelpeapparat i den lovløse banden som herjer  krokene, nemlig hybelkaninene. Disse står for forsyningen av kamuflasje. Dekket av lodotter kan vår tapre soldet krype usett hvor han vil under sofaen. Bakholdsangrep med to og en halv tann godt plantet i hælen på den som måtte være så uheldig å sitte i veien er en sikker vinner. Diverse proviant ligger også spredt rundt på strategiske plasser. Disse ofte plassert ut av to ivrige hjelpere som husker sin egen krig for ikke veldig mange år siden. Brødskorper, pølsebiter, steinhard pasta, potetgull, sjokolade og bananbiter, alt som skapt for en sliten soldat på utmarsj. Også disse godt kamuflert av før nevnte røverbande, men godt spiselig når man er i krig.

Et knep i krig er å infiltrere fienden. Man kan late som om man er en av dem, før man, på utspekulert vis, slår til når de minst venter det og skader dem der det smerter aller, aller mest. Her illustrert av en hjelpsom Yme som hjelper sivilbefolkningen med ledningsrot før han lynraskt hopper ut i et svalestup mot husets hovedpulsåre: kortet fra Canal Digital! Dette lammet fienden i flere minutter og gav god til til retrett...

Man kan også forsøke å bli venner med fienden. Man kan smile pent og late som om man overhode ikke har planer om angrep hverken på den ene eller den andre måten. Dette er en særdeles vanskelig øvelse da det er nesten bortimot håpløst å skjule jævelskapen som stråler ut av øynene... Når dette ikke virker er eneste mulige utvei å gå rett i angrep og håpe at man får gjort så stor skade som mulig før man blir fanget.

Etter å ha nådd den bitre erkjennelse av at man kommer til kort med bare manuell forflytning, trengs det kjøretøy. Vår enmannshær har forsøkt ymse typer, og så langt virker det lovende med tanke på rasker fremmasj ved senere tokt. Legg merke til slagmarken vår enmannshær har jobbet seg gjennom i bakgrunnen...

Tilslutt, når all listig krigstaktikk er forsøkt, ingenting fungerer og man er lurt opp i en felle så har man kun et våpen igjen. Det er ikke subtilt eller spesielt listig. Dog kan det om fienden er av det litt sarte slaget ha en fantastisk effekt. Skrem vettet av fienden med et velrettet brøl!