Bonde på bytur..

Hei.

I dag befinner jeg meg en smule utenfor min egen comforsone. Det vil si, akkurat nå i dette sekund er jeg ganske komfortabel. Sitter med en kakao, sjokolademuffins og har utsikt utover fornebuparken der gale oslofolk driver og jogger i øs pøsende regnvær... Men sånn ellers i da er jeg litt utenfor mitt rette element.

Startet hjemmefra halv ni og mente jeg hadde god tid. I og med at eneste ledige parkering på flyplassen var langt, langt borte og jeg hadde tenkt en smule feil på tida så hadde jeg ikke SÅ god tid. Men kom på flyet, sov på flyet, landet ti minutter før skjema, fikk bagasjen før vi kom til bagasjebåndet med min sekk trallende rundt der først, gikk rett på flytoget og vips så var jeg på Oslo S. Alt for lettvinnt og strømlinjeformet. Ikke noe rusk, ingenting å blogge om, alt gikk helt greit.

Skulle sette bagasjen min i en oppbevaringsboks på Oslo S for jeg hadde tre timer å slå ihjel før jeg måtte dra videre. Oslo S har ganske mange oppbevaringsbokser. Jeg så på alle som en for å finne en ledig. For jeg regnet jo med at i den ene ledige ville det være en nøkkel.  Etter å ha sett på absolutt alle to ganger leste jeg endelig på et av skiltene som hang på samtlige reoler. "Ingen nøkler, boksen låses elektronisk" Nå måtte jeg bare gå en kilometer tilbake til minibanken, fortrinnsvis en som har norske penger for å få ut kontanter. Når jeg kom tilbake så jeg at jeg jo kunne betale med kort...

Med bagasjen trygt plassert ble det en bedre lunch på Fridays. Jeg liker Fridays.

Så skulle jeg videre. Reiseruta var forholdsvis enkel. Tog til Lysaker stasjon og så buss 31 to holdeplasser til fornebuparken. Endelig reisemål Quality hotel Expo.

Togbillett kjøper man fra en maskin. Det er ganske enkelt, man bare skriver inn hvor man skal og betaler og så får man billetten. Men det er jo ingen steder det står hvilket tog man skal med... Det er jo ingen tog som går bare til Lysaker. Nå er jeg jo ikke helt dust, så jeg viste at jeg måtte vestover. Tre alternativer lyste fra tavla der oppe. Drammen, Asker og Skøyen. Jeg har aldri før tatt tog til Drammen, og jeg har vært på lysaker før så jeg fant ut det var det ikke. Men Asker eller Skøyen. Toget til skøyen gikk 20 minutter før toget til Asker og jeg var rimelig sikker på at Skøyen var lengre ut enn Lysaker....

Før man går ned på perrongen er det en greie som står der og ser elektronisk og magnetisk ut. "aktiver kortet her" står det. Billetten jeg hadde i handa lignet ganske mye på et kort så jeg begynte å gni den mot dingsen. Det kom en mann i NSB uniform ilende til unnsetning. "Når du har billett så går du bare rett på toget" sa han og smilte bredt. Jeg skal ikke si at han lo, men humre er vel ikke å ta sterkt i. Sikkert bare for å være hyggelig, ikke fordi jeg på noen måte så ut som om jeg ikke ante hva jeg holdt på med spurte han hvor jeg skulle. "Lysaker" sa jeg. "Da må du gå et stykke dersom du tar toget til skøyen" sa mannen og nå vil jeg absolutt påstå at han lo... En smule rosa tuslet jeg ned på perrong 7 der toget til Asker suste inn 25 minutter senere.

Da toget sto på skøyen stasjon og jeg så ut på menneskene der i øsende regnvær sendte jeg en varm og god tanke til den leende mannen på Oslo S.

Vel fremme på Lysaker fant jeg faktisk ut hvor bussen jeg skulle med gikk fra ganske fort. Det ante meg at det ikke bare er å gå inn på en buss i Oslo og betale med penger. Jeg bestemte meg derfor at når man ikke har peiling så får man spørre.

Inne på Narvesen traff jeg en hyggelig dame som kunne fortelle at jeg hadde rett i mine antagelser og at jeg kunne få kjøpt billetter der. Jeg sa hvilken buss jeg skulle med og navnet på holdeplassen. "er det innenfor sone en eller sone to?" spurte dama. "ser jeg ut som om jeg vet det?" svarte jeg mer ærlig enn intelligent.  "nei" svarte dama som også var velsignet ærlig... Vi ble enige om at det nok var best om jeg kjøpte et klippekort til den nette sum av 270 kroner. Det gjaldt i hele akershus og også på ferjene. Jeg håpet inderlig at jeg i dag skulle slippe en tur på fjorden men det er jo greit å gardere seg.  Da jeg skulle to holdeplasser med den bussen er nok dette en av de dyreste bussbiletter jeg i mitt liv har kjøpt.

Man hører mye rart når man sitter på tog og buss. Jeg har fått med meg at Elin, som er manisk deppressiv har fått plass på et dagsenter der de lager lappetepper og det var finere enn det forrige for der drakk de bare kaffe hele dagen. Kjell skal kanskje i garden. Venninnene håper at han slipper, men faren er så militær. Et lite håp er det for søstera til Kjell er begynt i militæret så da slipper kanskje Kjell. Knut fikk tilslaget på en Alfa Romeo akkurat da vi kjørte inn på nationalteateret. Til en kjempepris også. Og Lise har fått skoleplass i New York på buisiness administration. Hun gleder seg, men kommer til å savne venninne sine!

Vel fremme to holdeplasser lengre bort kommer jeg ut av bussen og ser rett på et digert bygg der det står VOLVO. Telenor arena er også der, men hvor er hotellet mitt? Reiseanvisningen stoppet her så det må jo finnes. Og der ligger det, på andre siden av en 6-felts vei. Ingen fotgjengerfelt er å se. Jeg har da vett nok til ikke å løpe rett over så jeg begynner å traske. Når det hverken er fortau eller noe annet begynner jeg å ane at det må være noe jeg har gått glipp av her. Det gikk jo masse folk av bussen, bare en dame gikk inn for å kjøpe en Volvo, hvor ble det av resten? De løp ikke over veien i allefall. Jeg begynner å traske andre veien. Godt sjult finner jeg en undergang og går mot hotellet.

Hotellet er tydeligvis drevet av Aker. Innganspartiet har en diger sjerm som viser oljeproduksjon i hele verden i kart og grafer, en stor disk der det sitter en securitasvakt, sikkerhetssluser for besøkende til aker og........ ingen resepsjon?? Jeg tenker at Aker har en jækla fin personalkantine dersom dette ikke er resturangen på hotellet og fortsetter innover. Jeg kunne jo spurt securitasmannen, men det må være måte på. Å ikke klare å finne resepsjonen når man går inn på et hotell, det nekter selv jeg å være med på. Det er en kjempefin kafe/bar i den store hallen. Stopper og kjøper en kakao og en muffins for dette kan jo dra ut. Langt, langt der inne og til venstre og litt til finner jeg resepsjonen. Og rommet er faktisk reservert. Rett nok en kilometer til å gå fra resepsjonen men det er fint og bare mitt!

Resten av dagen skal tilbringes på Allmennlegeforeningens tariffkonferanse. Noe sier meg at jeg heller ikke resten av dagen kommer til å befinne meg innenfor comforsonen...

Det kommer sener fine bilder i dette innlegget, men da jeg ikke i det hele tatt klarer å finne ut hvordan jeg får brukt instagrambildene mine når jeg blogger fra Ipaden så kommer de når jeg kommer hjem.. Hvis noen kan fortelle meg hvordan jeg gjør det i en komentar her blir jeg glad.. Av samme årsak får jeg heller ikke brukt stavekontroll så innlegget er nok pepret med skrivefeil dere får overse i noen dager...