Hei.
Akkurat nå sitter jeg på Thon hotel Opera i Oslo. Jeg nyter utsikten rett inn i en murvegg. HVis jeg lener meg ut vinduet ser jeg en gangbro og et stort graveprosjekt i et veikryss. Merkelig at man alltid får sånne hotellrom. Eneste stedet jeg alltid får utsikt er i Bodø og det er jo ikke særlig spennende..
04:30 viste klokka da jeg sto opp i går. For at min kjære mann skulle slippe å være alene med tre barn to kvelder og netter så tok jeg 07:00 flyet til Oslo. Det man jo diskutere om ikke 04:30 også er natt, men la gå..
Norwegian har fått nye gater på Gardermoen. 7 minutter sto skrevet i tape på gulvet ved gaten. Tok litt tid før jeg forsto poenget, men da jeg hadde gått ca et minutt sto det 6 minutter... Det tar altså 7 minutter å gå bort til hovedterminalen fra gaten, og da kommer man inn ganske langt ned i hovedtreminalen. Jeg vil anslå at gaten ligger ca 1 1/2 km fra bagasjebåndet. Stakkars alle de gamle pensjonistene på flyet som skulle på kontroll på riksen...
Vel plassert på flytoget ringte jeg hjem for å sjekke om unger var vel plassert i barnehage og skole. Mange sure blikk fikk meg til å forstå at jeg hadde satt meg i "stille sone" som i følge dama på høytaleranlegget skulle respekteres!
En hastetur innom hotellet og så en raskt løpetur ut til en taxi. Jeg ante jo ikke hvor helsedirektoratet lå, og det gjorde heller ikke taxisjåføren. Forøvrig en hyggelig ung mann som gjorde sitt beste og tilslutt slapp meg ut utenfor helsedirektoratets dør. Fant ut at det ville gått fortere å gå..
Vel inne i denne maktens høyborg må man levere legitimasjon og få besøkskort før man slipper inn i det hellige. Målet med Osloturen er en ny veiledningsgruppe i Samfunnsmedisin. Spennende saker da gruppa ledes av Anders Smith, en for oss som omtrent vet hva samfunnsmedisin er, kjendis!! Gruppa var flott, med forskere, seniorrådgivere, folk fra direktorat og departement, kommuneoverleger fra byer med flere innbyggere enn Nord Norge, legevaktsjefer med legevakter større enn Nordlands fastlegekorps også lille meg da... "Hva gjør jeg her??" var min første tanke, sammen med mennesker som jobber så fjernt fra min virkelighethet at de likegodt kunne sittet på månen. Men så fant jeg ut at jeg faktisk har noe å lære disse og at jeg kan lære masse fra dem. Og for dem er min lille verden med 3-delt vakt og legebåt like avansert og spennende og fasinerende som jeg finner deres. Lunch i kantina i helsedirektoratet er heller ikke å forakte!
SHOPPING!!!! Selv om møtet varte til halv fire så er det jo ingenting i Oslo som stenger før åtte. God tid! Etter en tur innom Norli på Karl Johan så var denne tiden halvert. Et eldorado av bøker, bøker og bøker..
X antall hundrelapper fattigere fortsatte jeg min vandring. Hadde en plan om å finne meg noen klær nemlig. Gikk inn på en butikk som så ok ut. Begynte å lure på om det var et hemmelig salg jeg ikke viste om for kvinner rundt meg sto og dro i samme klesplagg. Fant jo fort ut at dette ikke helt var noe for meg, men så så jeg lyset der inne: BARNEAVDELING lyste mot meg, omtrent i neon. Så Yme fikk noen utrolig stilige klær.
Hennes og Mauritz må jo være trygt tenkte jeg... I min jakt på normale klær klarer jeg å rote meg inn i "Hennes og Mauritz glam-avdeling" Ikke ante jeg at slikt fantes og etter å ha sett den skulle jeg ønske at jeg fortsatt levde i uvitenhet! Barneavdeling ble igjen redningen og Isa har fått nytt skjørt og pelsvest!
Jeg kjøpte meg for en tid siden et par gensere på KappAhl. Nå trampet jeg rett inn der og kjøpte fire like danne gensere i ulike farger. Fant til og med to som jeg ikke hadde fra før. Også disse to identiske, men i ulik farge. Så tenkte jeg at jeg må jo kjøpe noe til Eir og travet mot barneavdelingen. En hylende sirene og blinkende lysalarm gikk og jeg så et stort skilt med "klær betales i rett avdeling!!" Damene stimet til og fortalte at "dette stadig vekk skjedde med turister som ikke hadde vært der før" Vet ikke om det var nisselua eller sekken som avslørte meg. Vel, Eir fikk i allefall tights med gullfarge og sølvprikkete genser.
Videre rotet jeg meg inn på BYoung. Her fant jeg undre over alle undre en bukse som passet. Også her rasket jeg med meg flere stykker i ulike farger. Dama bak disken lente seg over mot meg og hvisket "er du også av dem som kjøper flere av samme slag når du først endelig finner noe du liker?" Måtte jo innrømme at jeg nok var medlem av klubben, ja. "Det er jo bare å variere med noen lekre topper og noen stilige støvletter" fortsatte dama. Jeg valgte å ikke si noe om innholdet i mine KappAhl-poser, ei heller min plan om å finne meg et par flate og gode sko!
Etter å nå ha vært våken siden halv fem, opplevd diverse under shoppingrunden og nå begynte å få et blodsukker på minussiden ble det sushi på en lite avansert resturant fremfor noe fancy og fint. Dog forsøkte de å få det fancy og fint. Stolene var gigantiske glasskuber fyllt med sushi-ris. Veldig fancy og helt grusomme å sitte på. Bordet var limt sammen av spisepinner. I og med at ingenting kan stå på en så ruglete overflate var det en glassplate også her. Men veldig god sushi!!!
Kvelden ble avsluttet med en runde på Name It. En arena der jeg følte meg totalt på hjemmebane! Eir fikk nye bukser, Yme pysjer som passer og Isa atter en kjole...
I dag har jeg spist en sen frokost og sett mennesker vandre rundt på taket til operaen. Merkelig tidsfordriv disse menneskene har. Senere i dag venter landsrådsmøte i allmennlegeforeningen. Der skal fastlegeforskriften diskuteres så det kan nok bli lystig tenker jeg.
Så skal jeg endelig hjem. Der er det en stakkars onkel som holder fortet, da Henning er på jobb. Et bilde av en strålende, smilende Yme som nekter å spise, mens han har lært seg å klatre slik at han ramler ut av vogna og følgelig har ansiktet fullt av skrubbsår viser at jeg ikke er helt uunværlig på hjemmebane...
smilte godt av mamma-på-tur beskrivelsen din:)
SvarSlettkjerstiø
Ha ha, du får nyte friheten:)
SvarSlettFriheten ble nytt! Men guri så godt å komme hjem..
SvarSlett