Dette med arv er også en merkelig sak. De som kjenner meg vet jo at sminkebudsjettet mitt er særdeles lavt. For tiden eier jeg faktisk ikke en eneste leppestift, maskara, pudder, neglelakk eller noe annet som klassifiserer i kategorien. Jeg eier noen kjoler, men foruten bunaden som jeg faktisk har på meg opptil flere ganger i året, er det vel nå 2,5 år siden sist jeg brukte noen av dem. Pyntefaktoren er vel på minussiden om det finnes en skala. Allikevel har jeg endt opp med to jenter som elsker å pynte seg, har et velfylt sminkeskrin og mener at en dag uten kjole ikke er verdt å leve (i alle fall Isa). I morges kom Isa ned trappa etter å ha funnet frem klær og kledt på seg selv (mamma har jo ikke peiling på dette må vite) og erklærte "se kor lækker æ e!" Og hun er ikke helt borti staur og vegger når det gjelder sammensetning så hun får kle seg selv, for husfreden på morgenen er mer verdt enn å tvinge på henne fornuftige klær.. Men hvor kommer dette fra, er hun min datter i det hele tatt? Mener å huske en fødsel jeg var sterkt delaktig i, men man begynner jo å tvile.. Når det gjelder jentene så skylder jeg på far, bestemor og et par jålete tanter og satser på at mine gener trenger gjennom på andre områder. Så er det jo små lyspunkt, som da Eir under middagen kunne fortelle oss at "man kan bruke et rett skrujern selv om det er stjerneskrue for et rett skrujern er et halvt stjerneskrujern!" Slikt varmer jo et morshjerte inderlig. At Henning da begynte å snakke om at det beste er jo å bruke torks og ikke bare nøt "the moment" får man bære over med.
Så var det Yme, som fortsatt er et uskrevet blad og formbar så det holder. Han liker å leke med den rosa my little ponnien til Isa, han liker dokka fra Lamaze som han har arvet selv om vi prøver å lure på ham en elg i stedet. Men ingen tvil om at han er en gutt for det. I vogna har han en svart bamse.
Den har gått i arv fra Eir var lita. Lite brukt da hverken Eir eller Isa liker bamser. Men da de var små var denne bamsen i allefall omtalt som den svarte pusekatten. Jeg bet meg i tunga her om dagen da jeg trillet tur og pratet til Yme om den "tøffe svarte panteren" hans. Jeg sang "lille kattepus" resten av veien hjem for å gjøre bot, men huff så lett det er å gå i fella.
Klær er et kapittel for seg. Det er jo umulig å gå inn i en butikk og finne en ensfarget kjønnsnøytral genser eller bukse. Om dongeribuksa er blå så er det garantert et hjerte, en sommerfugl eller en blondekant som skal vise at dette er for jenter. Er genseren rød så er det et monster eller en bil eller noe annet som sier "IKKE prøv å sett denne på ei jente". Derfor vil jeg i dag faktisk slå et slag for Polarn O. Pyret.
Jeg har ikke handlet mye klær på Polarn O. Pyret til mine barn. Jeg synes det er for dyrt rett og slett. Men i sommer hadde de salg og 70% på omtrent alt i butikken. Kombinert med veldig hyggelig betjening så gjorde det at jeg nå stadig ramler innom der når vi er på City Nord. For de har faktisk klær som kan brukes av begge kjønn, og slikt teller når man har to jenter med en lillebror som skal arve. I tillegg har de klær som man kan puste i og bevege seg i. Når man som Isa har arvet en smule av sin fars pondus (kan ikke være mine gener det heller) så blir ofte passformen på en genser fra Hennes og Maruritz mer som et pølseskinn.
Jeg har fått medlemskort på Polarn O. Pyret for det får man jo i alle butikker man stikker hodet inn i. Med 4% et eller annet som jeg sikkert får stor glede av en dag og rabatter og greier. Pga av dette fikk jeg i dag reklame fra dem i posten, og den gjorde meg faktisk glad, for se her:
Ha en trivelig dag folkens.
I dagens samfunn blir man ikke påvirket bare av familie, men også av samfunnet. At man, uansett kjønn, får påvirkning fra begge kjønn er viktig, men det er også viktig at man ikke fratar barna det ekstensielle og det er deres identitet, og kjønnet har mye å si for den. Du sier selv at du ikke eier sminke og fremstiller deg selv som en person som ikke vektlegger disse tingene mye tid. Og som voksen er det ekstremt mye enklere enn hva det er for barn og tenåringer. Barna dine kan risikere å føle seg ekstremt utilpass i samfunnet fordi at de ikke har f.eks kunnskap om hår og sminke. Det er dessverre slik at barn kan være fryktelig stygge mot hverandre, og en jente som skiller seg ut er oftest den som blir mobbet. Og en gutt som leker med dukker får samme problemene, bare i mye yngre alder enn jentene.
SvarSlettHei!
SlettFørst må jeg jo si at det var veldig hyggelig å endelig få en kommentar her på bloggen :) Takk for det!
Videre er jeg helt enig med deg. Det er derfor jentene mine har skapet fullt av kjoler, Eir fikk kjøpe maskara for pengene sine i ferien og de har hvert sitt sminkeskrin. Dog er jeg utrolig dårlig på dette så jeg er glad for at vi har en familie rundt oss her slik at bestemr og tanter kan ta seg av det :) Hårpynting forsøker jeg så godt jeg kan og vi er ferdig med fasen "så mange palmer som mulig på hodet" og kommet over i max en hestehale.. :)
Når det gjelder klær så avverget jeg at Eir møtte på skolen første skoledag i prikkete kjole med prikkete skjorte med prikkete tights i ulike fargen. Hun selv syntes det var det kuleste hun hadde sett, men da jeg som deg vet at unger kan være utrolig stygge mot hverandre må man jo skjerme dem fra sin egen uvitenhet. Det er jo det som hører med oppdragelsen. Men jeg oppmuntrer i like stor grad til at de skal klatre i trær i skogen, bygge med lego og sykle. Jeg forsøker å gi dem forståelsen av at de er verdifulle på grunn av den personen de er, ikke på hvordan de ser ut, hva de gjør eller hvor de plasserer seg i samfunnet.
En gutt som er tredjemann og har to storesøstre vil nødvendigvis bli eksponert for jenteleker og jeg ser ikke noe galt i det. Han kommer av sine storesøstre til å bli tildelt rollen som "pappa" i mor og far og barn, drømmeprinsen i rollespill om Rapunzel og diverse andre gutteroller. Han blir også eksponert for en utallig rekke barbiefilmer før han blir stor nok til å protestere. At han når han blir større kommer til å tilpasse sin lek sammen med andre gutter føler jeg meg helt trygg på alikevel.
Det er vi som omsorgspersoner og personal i barnehage og skole som må gi ungene trygge rammer og plass til å være seg selv. Verden er ikke et snillt sted og unger er nådeløse, men man kan ikke lage stereotype barn, les guttegutter og jentejenter kun av redsel for mobbing. Mobbing må bekjempes på annet vis.
Hei igjen.
SlettJa, da er jeg helt enig med deg. Slik jeg tolket teksten din så oppfattet jeg at du var i mot at barn skulle ha en kjønnsidentitet :) Beklager misforståelsen.
Hej kära kollega! Så kul att du har startat en egen blogg! Ämnet var väl givet! Ska bli kul att läsa vidare.
Slettaa - med den attityden blir det ikke noensinne noen forskjell. Man må ju kunne sette en rosa genser også på en gutt! Rosa var en "mannefarve" fram till 1940 - 1950. Jeg syns ibland att kjönnsrollerne blir allt mer cementerade også i lav alder.
Takk Lukas! Ble litt overrassket over hvor moro jeg syntes det var å skrive når jeg først satte igang :) og i sommer, da hadde Yme rosa Lacost skjorte!
SlettArtig å lese bloggen din, Laila :-) Bare vent til januar, DA er det bra salg på P.O.P. I sommer var det for det meste salg på sommerklær, men i januar er det salg på det meste. Jeg kjøpte bodyer og bukser til William for et helt år i jaunar i fjor, og angret ikke på det.
SvarSlettMvh Torill (fra ungdomsskoleklassen din :-)
Ps! Skulle kommentert litt rundt kjønnsroller om det ikke hadde vært for at jeg er veldig klar for å krype under dyna og håpe på litt nattesøvn.
Det gledes! Løp og kjøp i januar! Koselig at du liker bloggen!
SvarSlett