Lykken er en OnePiece!

Hei.

Av og til så treffer man en innertier når man kjøper gaver til sine barn. Som regel blir det skivebom når man forsøker med hjerte å sjel å finne noe man tror de liker. Når man som jeg gjorde denne gangen, rasker med seg noe rosa som man egentlig ikke helt så hva var, treffer man ofte blink.

Spenningen var stor da Isa i går fikk sin bygave fra Oslo. Hun ble helt stille, så først tenkte jeg at jeg som vanlig hadde kjøpt noe som bare var SÅÅÅÅ feil. Men så så hun opp på meg, nesten med lykketårer i øynene og sa: "EINDELIG er deinne dagen i mett liv kommet!!!!" Noe usikker på hva slags dag vi snakker om måtte jeg spørre hva hun mente. Blikket tydet på at mammaen jo må være totalt idiot, men hun nedverdiget seg da til å svare: " Dagen da æ fikk ein OnePiece!!!" Jeg må bare legge meg helt flat og innrømme at jeg ikke har fått med meg at min yngste datter har gått rundt med slike lengsler etter denne dagen. Ei har jeg heller fått med meg at en OnePiece er det som bringer den totale lykke i en treårings sjel..

Jeg trodde jo da at hun kanskje ville ha på seg sin OnePiece, men dagens klær var allerede bestemt, så OnePiecen skulle spares til ettermiddagen....

På ettermiddagen ble det klart at unge frøken Didriksen ønsket et bad. Man må være ren, så klart, når man skal innvie sin OnePiece. Badet ble både langt og vått. Såpass langt at det måtte tre dopauser til underveis. Tilslutt var badet over, etter grundig hårvask, kroppsvask, vask av dører til kabinettet, gulvet mellom badekar og do og litt av veggen bak do. Etter en hurtig tørk trådte hun høytidelig inn i sin OnePiece... Sukket av velvære tydet på at det svarte til forventningene. Kveldsmaten ble fortært foran TV i OnePiece, tennene pusset i OnePiece, det ble lest bok i OnePiece og man tar jo ikke av seg en OnePiece når man først har fått den på, så nå vet vi at OnePiece, det fungerer ypperlig som pysj!

 

Isa og "Hain gris" beviser at OnePiece kan godt brukes til pysj...

I morges ble vi enige om at hun måtte ha noe klær under OnePiecen. Jeg fikk jo så klart ikke lov å finne frem disse, men hun kom ut av rommet og erklærte at hun hadde funnet "noe tight, førr dæ e bæst uinner OnePiece!" Og med en genser som var et par nummer for liten og en strømpebukse så kan jeg signere på at det så riktig tight ut.

På ny undret jeg meg over hvordan jeg kunne gå glipp av lengselen hun må ha hatt, da hun kom etter meg på do for å si: "mamma, æ må bærre si at dette e deinn vakreste gaven du noen gang har gitt mæ! Tusen tusen, takk!!"

I bilen til barnehagen nevnte jeg at muligheten for at OnePiecen må vaskes jo er til stedet. Dette bekymret ikke Isa nevneverdig da: "æ har jo tre rægnklea i barnehagen, æ ska jo sælfølgelig beskytt OnePiecen min!! Dessuten har æ støvla!" Og det gjorde hun for da jeg hentet henne i dag kom hun gledestrålende imot meg og kunne fortelle at: "æ har IKKE søla på OnePiecen min!"