En gang må være den første.

Da har jeg på et eller annet vis klart å starte min egen blogg. Jeg har ingen intensjoner om å bli størst i Norge, heller ikke i Nordland eller i Gildeskål for den del. Tanken min bak er litt som den til Pia's verden nemlig at dette er et univers mine barn kommer til å navigere mye lettere enn meg i og derfor er det vel ikke dumt å være med på sidelinja.

Livet  for tiden dreier seg mye om søvn. Det er jo en velkjent torturmetode å frarøve folk sammenhengende søvn. I så måte har vi en torturist av fremste klasse boende hos oss. I tillegg har han flere assistenter, en mere hjelpsom enn den andre som bidrar når førstemann tar en pause. Det dreier seg så klart om vår kjære sønn på 7,5 mnd. Fra å være et godt sovende spedbarn som gav sin mor (og sin far) mer enn nok nattesøvn de første månedene er vi nå våken veldig ofte. Og når han sover høres gjerne "æ e fææææærdi" fra badet der storesøster er opp på do sånn ca klokka halv fire og trenger assistanse for å finne kosehund, kosegris (som forøvrig bruker 1/3 av senga) og dierse annet som skaltil for å finne roen.

Pupp er det slutt på og det virker ikke som om den savnes, avokado er forsøkt i store mengder, vi har lagt så tidlig som halv seks uten at det hjalp nevneverdig.. Nå er min teori at han er overtrøtt pga lite soving på dagen slik at i dag blir han trillet i vogna og rugget i søvn så fort han blunker.. Så får vi se. Hjelper ikke det får vi forsøke fars teori, la ham være våken HELE dagen og se om han ikke sover ei natt da.

Men en gulrot er i vente. Jeg skal to dager på kurs i Oslo om to uker. Helt alene, ikke et barn i sikte og da, da skal jeg sove en hel natt!

Ha en flott dag! Jeg har plassert min blogg i Inndyr på norske bloggkart!