Tupperware til glede og besvær.

Hei.

Lørdagskveld og freden har senket seg i Casa Didriksen. En svipptur innom svigers i ettermiddag endte med at de to eldste fikk både middag og lov til å overnatte der så det får man si var full uttelling. Etter en bedre middag fra "Ella's kithcen" med spaghetti bolognes, litt klatring i gardintrapp, tygging på ledninger, og til slutt en gastronomisk opplevelse til kvelds med primbrødskive og avokado så sovnet også Yme, mer eller mindre av seg selv. Var bare inne og gav smokk, snudde på siden og trøstet en åtte-ni ganger. Her et bilde av en fornøyd kar i gardintrappa. (kunne tatt et bilde mens han lå og hylte under den av frustrasjon over å ikke komme noen vei, men det er jo mye finere med sånne arrangerte bilder som dette.)

Inspirert av en status jeg så på facebook før i dag så tenkte jeg å si litt om Tupperware i dag. De som kjenner meg vet jo at jeg er en stor tilhenger av Tupperware. Man kan vel nesten si at jeg er litt avhengig og får et kick av å handle tupperwareduppeditter. Uavhengig av om jeg trenger dem ,finner ut etterpå at jeg jo hadde dem fra før, bare likte den nye fargen eller at det faktisk var en veldig smart duppedings.

Tupperware er kjempeflinke til å finne behov hos meg der jeg slett ikke ante at jeg hadde et behov. Jeg vil sammenligne det med når Henning er innom Clas Ohlson, Biltema eller JULA.  Select er et annet eksempel. Dere vet den katalogen som av og til dumper ned i postkassa og du finner deg selv i en situasjon der du forstår at livet aldri blir det samme dersom du ikke kjøper en Skjerf og beltehenger formet som en sommerfugl eller superhooks som du kan bruke helt uten verktøy! Sistnevnte vil jeg også tro at det er en rimelig sjanse for at du kan finne på Clas Ohlson.

Tilbake til Tupperware. Etter at man har opparbeidet seg en viss mengde med dingser begynner det å bli vanskelig å slippe ut av huset for å delta på party. Setninger som "vi trenger ikke flere bokser", "de helsikes boksene ramler jo i hodet på meg hver gang jeg åpner en skapdør", "du kan jo begynne å bruke halvparten av det du allerede har" er alle eksempler som er sagt mer enn en gang. Det er derfor visse klassiske tabber man bør unngå for å havne i denne situasjonen.

For det første: Spre det du har i mange skap. Under her ser du eksempler på hvordan det IKKE skal gjøres. Det aller værste her er jo gryteskapet der absolutt alt i hele skapet kommer fra Tupperware. Gigabrøler. Det ser ut som om du har mye mer enn du egentlig har når du plasserer det slik.

Man bør derfor gjøre som på børsen, spre risikoen. Plasser tingene i så mange skap som mulig. Videre plasserer man aldri sin tupperware fremst, men aller lengst bak i skapet. Dette er jo selvfølgelig ufattelig upraktisk, men si meg når mannen din sist var innerst i et kjøkkenskap? I rest my case!

Så var det å komme seg på party. Den enkle løsningen er jo å lyve og si at man skal på noe helt annet. Dette kan virke lurt der og da, men betaler seg sjeldent da mannen din ofte har flere av de samme vennene som som du har på facebook og kommer til å plukke opp at det har vært et party et sted. Statuser som "party i kveld!" og "Har kost meg masse på party i kveld" burde bli blokkert av facebook til kvinners eget beste.. Man må derfor fortelle at man skal dit, men fremlegg det på en måte slik at han forstår at du ikke har noe valg. F.eks kan man spille på medfølelse "Kari har hatt det så tøft i det siste og nå har hun klart å si ja til å holde et party. Så lurte hun på om ikke jeg kunne komme å hjelpe til litt med maten..." Dette kan fungere. Man må da passe på å dra såpass tidlig at det virker reelt at du skal hjelpe til. Ta med en god bok som du kan lese i bilen utenfor partyet til det starter.

På partyet er det jo ikke mulig å la være å handle. Tviler på at det finnes noen teknikker for å unngå det. For de før omtalte behov som dukker opp er jo svært reelle. Hvem må ikke ha disse utstikkerne til småkaker? Så ofte som jeg baker kjeks så er jo disse et absolutt must. Og når jeg kjøper meg en pastamaskin så kan de garantert brukes til å stikke ut pasta som man kan fylle med noe godt!

En riskoker for mikrobølgeovn må man ha. Det er jo alt for tungvint å la den samme risen koke samme antall minutter i samme mengde vann i en kjele på ovnen. Nå skal det sies at denne er fantastisk. Forbruket av ris hos oss har steget mange hundre prosent etter at vi fikk den i hus, så denne er jeg veldig glad i.  Det finnes også lignende duppeditter for å koke pasta og omelett.

Denne her er jo flott. En paneringsduppeditt. Jeg lagde fantastiske fiskepinner her om dagen med denne. Noe jeg absolutt ikke hadde klart dersom jeg måtte hatt brødraspet i en skål og vendt fiskestykkene i. Igjen, den fungerte absolutt til sitt formål og det blir mye mer hjemmelaget fiskepinne heretter, for det er jo så mye mer moro når man kan dra frem "paneringsdingsen" sin!

Når man kommer hjem fra partyet kommer jo ofte det uunngåelige spørsmålet: "Hvor mye handlet du for?" Det er greit å ha lagt en liten plan før du kommer inn på hvordan du skal unngå å svare på dette. Det aller beste er om du før spørsmålet kommer rekker å spørre om hvordan leggingen av barna gikk. Som regel så fører dette til en lang tirade av ord som ikke egner seg på trykk og en lengre beskrivelse av hvilket helvete han gikk gjennom mens du var borte. Det er viktig å vise mye medfølelse på dette stadiet, kanskje spørre om du skal hente en kald øl til ham i kjøleskapet, om du skal fikse litt varm kvelds eller foreslå at han nå kan gå en tur ut i garasjen og tilbringe kvalitetstid med alt utstyret sitt fra JULA, Clas Ohlson eller Biltema. Vips så har han glemt hva han hadde tenkt å spørre om. Dersom du ikke klarer å unngå spørsmålet har jeg ingen andre tips enn å lyve så det renner av deg!

Så var det betalingen. Dersom man har en helt egen konto som bare du selv har tilgang på så er jo dette intet problem, men dersom man har felles konto og mannen leser enhver kontoutskrift med lupe så er det straks værre. Det beste er jo derfor å få lov å betale kontant til den som skal ha pengene. Nå vil de jo gjerne ha penger på konto, så dersom nettbanken din tillater det er det lurt å gi kontonummeret et navn som ikke vekker misstanke. Selv om "Sparekonto til pensjonisttilværelsen" høres lurt ut, er det en fare for at mannen din da kan begynne å overføre penger dit, og det blir trøblete å få dem tilbake. Det beste er en eller annen kommunal innstans som egentlig ikke finnes, men som høres realistisk ut. "Gildeskål kommune, barnekontoret" er et eksempel. Dit kunne det jo tenkes at man måtte betale et gebyr for å ha barn i Gildeskål kommune. Dersom din mann, som menn flest, er ganske paranoide på hva kommunen krever gebyr for så virker denne helt fint. Eller "Himmel og Hav-klubben." Den finnes og man skal betale litt til den også, men mannen din vet neppe at det betaler man til menighetskontoret...

Til slutt skal jo varene komme i hus på et vis. Det hjelper veldig dersom man kjenner vertinnen godt slik at man kan avtale et tidspunkt der du vet at mannen din ikke er hjemme. Dersom du har hatt partyet selv er det jo mye enklere for da blander man jo bare sine egne varer inn blandt resten. I tillegg kan man jo da komme med en liten hvit løgn om hvor mye man fikk i vertinnegave fordi de andre kjøpte så mye..

Når varene er vel i hus og trygt fordelt rundt i diverse skuffer, skap, under senga og lignende kan du puste lettet ut og starte planleggingen til neste party.

Jeg innser jo at jeg med dette har gravd min egen grav for fremtidig deltakelse på party. I og med at vi har flyttet så var graven gravd fra før da vi måtte pakke ned alt vi hadde i kjøkkenskap og det da ble et ganske bra antall med esker med Tupperware. Håper derfor at noen av rådene kan komme dere andre til nytte. Dersom dere der ute har noen råd å dele med oss andre så legg dem i kommentarfeltet. Gjerne anonymt :)

Jeg kjenner jo at abstinensen er stor slik at dersom det er noen undercover party på gang så kommer jeg gjerne!

Ha en fortreffelig lørdagskveld og i morgen er det søndag og da sender tupperwarekonsulentene inn bestilling slik at det er nevnt! Jeg har plassert min blogg i Nordland på norske bloggkart!