Pokker også! Jeg skulle bodd i Oslo!

Hei.

I dag skjedde det jeg aldri noensinne trodde skulle skje i mitt liv. Jeg tenkte tanken: jeg skulle virkelig ønske at jeg bodde i Oslo.

De som kjenner meg godt forstår hvilken rystende og sjelsettende opplevelse dette var for meg, men det skjedde altså.

Jeg har jo engasjert meg litt i debatten som går rundt reservasjonsrett. Den siste uka derimot har det vært stille fra min kant, men jeg har lest og lest diverse innlegg imot reservasjonsretten. Og jeg blir så irritert. Og så sint. Og litt lei meg. For det er så mye jeg har lyst å si. Så mye jeg finner som er galt i disse innleggene. Og jeg tenker at det blir litt oppgulp fra min side med enda en kronikk liksom.

Men altså, med fare for å kjede lesere som kommer inn her for å lese om Ymes første møte med snøen i år, det er en del ting som brenner i fingertuppene.

"Motparten" snakker om henvisningsnekt og reservasjonsrett. I vedtaket fra legeforeningen står reservasjonsmulighet og i det ligger nettopp en sikring av alle disse 16 årige ensomme jenter som bor i en utkantkommune med bare en lege. Disse skal sikres og der kan man ikke ha en reservasjonslege. Man skal ikke nekte noen noe som helst, men gir dem, uten unødig venting time hos en annen lege.

Abortloven er ikke truet. Ikke på noe sted er retten til fri abort truet. Alle kvinner i Norges land som ønsker abort har rett og krav på det. Også om du går til en reservasjonslege.

Reservasjonsretten handler ikke om at leger vil reservere seg mot alle oppgaver som er litt vanskelige og ekle. Det handler om en ting. Det handler om at reservasjonslegen ikke ønsker å delta i avslutningen av et påbegynt liv. Da blir det etter min mening håpløst å sammenligne med advokater som ikke ønsker å forsvare overgripere. Ved å forsvare overgripere tar du ikke et liv.

Alt dette og veldig, veldig mye mer har jeg den siste uken hatt lyst å rope ut til andre kronikkskrivere, Norges befolkning, politikere og menigmann.

Jeg hadde sjansen forrige uke. Jeg ble invitert til nett-TV debatt på Aftenposten. Men det er langt til Oslo, fristen var kort og jeg hadde vakt og etter hvert tre syke unger hjemme... Pluss at jeg tenkte at lille meg på noe slikt er da helt hinsides... Så da ble det Hareide som møtte Kaluza til debatt...

Men tilbake til i dag. Mens jeg satt fordypet i episoden "Ambus rykker ut" på iPad (Yme har oppdaget TV2-sumo) ringte telefonen.

En hyggelig dame i andre enden presenterte seg og sa at hun ringte fra NRK. NRK! Selveste statskanalen. Fra NRK debatt ringte hun og lurte på om jeg kunne tenke meg å stille til debatt om reservasjonsrett.

Etter den siste uka så tenker jeg at lille meg i en slik debatt er faktisk ikke helt hinsides. Det er forferdelig masse jeg har lyst å si i en slik debatt. Det er faktisk nesten ikke noe jeg har mer lyst til akkurat nå en å få si en hel masse om dette på NRK debatt!

Men jeg bor jo her da. En kjøretur, en flytur, en overnatting og diverse langt borte fra Oslo. Og jeg har vakt i morgen. Og nei, det er ingen andre som kan ta den vakta, og vi skal reise bort på fredag og det er høsttakkefest i barnehagen på fredag som vi har gjort en hel masse omrokkeringer for å få med oss for ikke å skuffe Isa.

Så det var da jeg tenkte: jeg skulle virkelig ønske at jeg bodde i Oslo! Da kunne jeg slentret inn på Marinenlyst eller Nydalen eller hvor NRK holder til en halvtime før sending, deltatt og dratt hjem og lagt meg..

Pokker også!! Virkelig pokker også!!

Så sorry, dette var et av mine kjedeligste innlegg her på bloggen, men jeg sitter her og er en smule sur..