I hvilken seng skal jeg sove i natt??

Hei.

Overskriften kunne jo tyde på et luksusproblem. Man kunne jo vært ung, singel og attraktiv og hatt en fem seks friere gående på gress... Vel, ikke helt.

Henning er på nattevakt og jeg er følgelig alene hjemme. Det kunne også vært et luksusproblem. Vi har jo hele fem soverom og dersom alle hadde nyppredde senger, med dyner duftende av tøymykner og fluffy puter så kunne man jo gått fra rom til rom og funnet den beste.. Vel ikke helt..

Er jo ikke helt alene hjemme. Har jo ungene her. De er jo normalt sett trivelig selskap de. Stort sett i seng til åtte og kvelden er min egen og ingen annens.. Vel, ikke helt i dag..

Yme har vært hjemme fra barnehagen denne uka. Han fikk feber søndag kveld og en aldri så liten øyekatarr. Enkelte ting lærte de oss ikke på legestudiet. Et av temaene de unnlot var: "hvordan få i en hysterisk ettåring øyedråper?" Egentlig burde det ha vært viet et helt semester til dette for det er virkelig ikke lett. Når man er to personer går det til en viss grad an å lykkes. Den ene sitter da på ungen og den andre kniper opp øynene og drypper. Når man som vi, har vært kun en her morgen og kveld på skift så er det så godt som umulig. Vi er nå på det stadiet at ungen begynner å hyle hysterisk allerede på vei mot gangen før vi kommer til badet. Følgelig har vi en øyekatarr som får kjekke søte lille Yme-mann til å se ut som en vaskebjørn med røde sirkler rundt øynene.. Etter en heltemodig innsats av faren i morges så ser det nå ut til at vi nærmer oss kontroll og bedring. Selv lå jeg oppå stellebordet og hadde en sprellende unge under meg mens jeg fikk siktet meg inn på øynene med en hand i kveld. Følgelig en dritsur unge som som straff aldeles ikke hadde tenkt å legge seg....

Under legging av Yme kom Eir hjem fra bursdag. Isa kom brasende inn på rommet der Yme NESTEN sov og ropte fra toppen av lungene: EIR SPYR!!!!!! Som nevnt noen ganger før, vi tar ikke av i panikk på første oppkast her, så til en hylekonsert verdig operaens fra sprinkelsenga, fikk jeg av Eir diverse klær mens jeg sendte varme takknemlige tanker til bestefar som med utspydd bil bare hadde kjørt hjem uten å komme inn for å halshugge meg som hadde glemt å sende med spyposer....

Eir dusjet mens jeg igjen gikk inn til Yme og på fjerde forsøk klarte jeg å liste meg ut. Eir satt slapp og matt og feberblass på øynene og stirret på TV-skjermen.. Feber... Ja, ja, Isa som jo også har vært syk og hjemme kunne i allefall fra sofaen melde at hun var frisk ogskulle i barnehagen i morgen og ville nå derfor legges.

Og mens jeg akkurat hadde åpner "Karstein feirer bursdag" hørte jeg et "blørp" fra badet og Isa kunne igjen erklære fra toppen av lungene at EIR SPYR!!!!!!! Ikke fullt så bilsyk nå etter en dusj og 30 minutter i godstolen så her fant man frem handuker og bøtte og danderte ungen på sofaen mens jeg leste ferdig..

Isa var fortsatt ved godt mot og la seg for å sove, Eir så TV og jeg koste meg med å oppdatere meg i blogglandia i minst 20 minutter. Jeg hadde akkurat rukket å se Erna få nøkkelen overrakt av Jens på TV2-nyhetene da det kom et ul fra loftet. Øret mitt!!!! ØRET MITT!!!!!!!

En Isa som ikke lenger var riktig så motivert for barnehagen lenger satt i senga og brukte sine siste krefter på å fortelle at øret hennes hadde plutselig blitt forferdelig sykt.. En god mor har jo alltid et otoskop i skapet på badet og ved hjelp av det måtte jeg bare medgi at det øret nok antagelig helt korrekt hadde blitt veldig veldig sykt..

To unger på sofaen. Heldigvis har vi stor sofa. Og de har heller ikke lært oss på studiet hvordan man får i en fireåring som tviholder seg for nese å munn nesedråper og paracet... Kunne godt vært et semester med mye praktisk øving på temaet..

Ved hjelp av supersterk rød saft som kamuflerer flytende paracet på en utmerket måte ligger nå Isa og sover dypt i høyre ende av sofaen. På venstre side ligger Eir og klamrer seg fast til en bøtte i søvne. Dog har hun ikke kastet opp mer så håpet er lyseblått....

Men tilbake til mitt opprinnelige spørsmål. Hvor skal jeg sove? Jeg har de siste to netter sovet i skuffen til Isa. Henning og Yme har delt seng inne hos oss.. Men i natt er det jo bare meg.

Å la Eir ligge alene er jo litt hjerterått all den tid hun kan finne på å våkne å spy. Da er det jo litt godt med hjelp fra en mamma selv om Eir er en meget selvgående unge når det gjelder oppkast. Til det har hun øvd seg utallige ganger i bilen. Vi kan det der med å treffe i posen for  si det sånn.

Men det var jo ikke særlig fristende å la henne ligge inne hos oss og smitte Yme heller, om det nå er omgangsyke da, det er slett ikke sikkert.

Å legge Isa inne hos Yme er heller ikke ideelt på noe vis all den tid hun ca hvert 20 minutt våkner og roper AU!!! før hun legger seg ned og sover igjen.. En Yme som blir vekket hvert 20 minutter legger seg IKKE ned og sover igjen får å si det slik....

Yme kan jo ligge alene. Helt til han våkner og erklærer at NÅ! er han klar for å bytte seng, ligge i midten, kose litt, gnu litt og så sovne på tvers av mamma og pappas hodepute.. Jada, vi skal ta kampen.. En annen gang....

Så her sitter jeg. Og blogger.. Tror jeg blir sittende en stund til... Dersom de søte små på sofaen sover rolig en time til så tror jeg faktisk jeg satser på en hjerterå løsning der alle får sove i sine egne senger.. Så får jeg heller legge meg på en madrass på loftstua, midt i mellom alle tre....

Sov godt da folkens..