Kjære Jan Petter Lea!

Hallais!

Det er jo ikke noe morsomt å melde sin egen mamma til fylkeslegen, men jeg har jo også et ansvar for andre små barn. Man kan jo tross alt ikke tenke bare på seg selv heller. Nå er det jo ikke til å unngå at det kanskje kunne være en fordel for meg på flere måter om mamma mistet den lisensen, men det er ikke det jeg tenker på først og fremst altså.

Du vet jo Jan Petter, at mamma er lege. Du har sikkert sett henne for hun har vært på noen møter og kurs i legeforeningen der du også har vært. Legger ved et bilde her sånn at du skal være helt sikker på hvem det er snakk om.

Men saken er Jan Petter, at mamma ikke er noen flink lege! Slettes ikke! Det var flere ganger i fjor at jeg hadde ørebetennelse uten at mamma forsto det! Flere ganger! Og det måtte komme sånn gugge ut av ørene mine før hun gjorde noe med det!! Men det er for så vidt et tilbakelagt kapittel og jeg skal ikke dvele mer med det.

Så har vi forrige helg! Jeg hadde vært litt småsyk hele uka. Faktisk vært hjemme med mormor en dag og greier fordi jeg var litt forkjøla. Understreker her.. hjemme med MORMOR. Tror du mamma tok seg fri? Nei, hun skulle liksom være flink lege å ta vare på de pasientene i stedet. Men det var altså helga jeg skulle fortelle om. Da dro vi til Bodø! Forferdelig dag!! Skrek hele dagen. Ikke når vi spiste is da. Ikke så mye inne på lekebutikken heller.. Men på alle skobutikkene! Og på El-kjøp! Og når vi kom hjem så hadde jeg jo feber! Feber! 38,2 het den feberen! Kjempemasse! Var så syk så syk! Og mamma, som liksom er lege, overså det hele dagen!!! Det skal vel ikke være sånn Jan Petter?? Tenk om hun overser en feber på 38,2 grader hos en pasientene sine?? Hva skjer da? Best å stoppe dette før du får flere brev tenker jeg!

Men det var egentlig da det begynte forstår du Jan Petter. Grunnen til at jeg synes du bør ta en liten alvorsprat med min mor. Og jeg håper du gjør det for det er slett ikke usannsynlig at flere små kan bli utsatt for det samme...

Når man har feber sånn en hel natt så svetter man jo. Og jeg er ikke så veldig glad i å drikke på dagen så det er mulig det kom litt mer væske ut enn inn den helga. I allefall datt nesten den bleia av meg på søndagsmorran og jeg fikk ikke sitte i Eir sin seng å se TV fordi hun mente jeg hadde tissa meg ut...

Sånn vanligvis så liker jo jeg å gjøre unna bæsjinga på morran. Men det kom ingen bæsj på søndag. Og det kom ingen på mandag. På tirsdag prøvde jeg jo å forklare mamma at vi måtte begynne å lete etter den bæsjen. "Bæsjæ!!" burde være ganske greit å skille fra "bæsja!!" Det kan da ikke være nødvendig å bruke så innmari mange forskjellige ord for å forklare at man MÅ bæsje i stedet for at man HAR bæsja?? Men hver gang jeg ropte "bæsjæ!!" så tittet mamma i bleia mi og sa: "neida, det har du ikke!" Takk for det!! Det visste jeg vel! Så klart jeg ikke hadde det, for bæsjen kom jo ikke ut!!

På onsdag var heldigvis bestemor her. Hun forsto med en gang forskjellen på "bæsjæ!!" og "bæsja!!" så hun satte meg på do! På do!! Det var moro det! Satt der og sang og greier også kom jo endelig den bæsjen da. En liten en i allefall, men bedre enn ingenting..

Men på torsdag var det jo mamma som var hjemme. Nå hadde jo bestemor forklart henne forskjellen på "bæsjæ!!" og "bæsja!!" så mamma forsto jo også at den bæsjen ikke kom og satte meg på do. Vi leste bok på do, vi sang Ro, ro til fiskeskjær på do og mamma sang en kjempemorsom dosang med kryss og tvers og æsj og bæsj! Men det kom ingen bæsj. Og det er nå Jan Petter, at det forferdelige skjer...

Jeg har jo snakket litt med flere unger i barnehagen denne uka. Det er jo faktisk ikke bare meg som har litt trøbbel med at den bæsjen ikke vil ut til tider. Og det finnes masse bra medisin som foreldrene gir til de andre ungene. Det er sviskesaft som er kjempegod, det er svisker og sviskegrøt og sviskeyoughurt. Det er tørkede aprikoser og en hadde fått lov å spise en helt eske med druer!! Druer, jeg sier bare, det er medisinen sin det.

Så jeg gikk jo ut ifra at mamma, som jo er lege hadde peiling på dette. Hoppa derfor ned fra do og travet ut på kjøkkenet til kjøleskapet, for jeg vet at druene vokser der. I den nest nederste skuffa der.. Ropte litt mer "bæsjæ!!" bare for å understreke viktigheten av å få de druene. la på et ynkelig fjes og et par "ont!!" "au!!" for å få litt fortgang.

Jan Petter! Vet du hva mamma gav meg?? Hun gav meg PARAFIN! FLYTENDE PARAFIN! 10 ml av det! Forstår du alvoret?? Men en sprøyte!! Ikke med spiss da, men sprøyta det rett inn i munnen min! Jeg ble jo så forfjamset at jeg svelget alt før jeg fikk tenkt meg om, men dette her kan da ikke en lege bare gjøre. Gi ungen sin parafin?? Og ikke en eneste drue!

Jeg fikk Eir og Isa til å hjelpe meg å Google parafin. Her er hva som står på Wikipedia:

Parafin er en fargeløs væske bestående av hydrokarboner som vanligvis utvinnes fra råolje. Parafin har kokepunkter fra ca. 150°C til ca. 250°C, og har en tetthet (egenvekt) på ca. 0,80 kg/l. Kjemisk består parafin av hydrokarboner med mellom 12 og 15 karbonatomer. På grunn av sitt lave frysepunkt er parafin velegnet som drivstoff for fly. Samtidig er den også et upolart stoff.

Drivstoff i fly. Den er da mer kjent under navn som Jet A1, JP-4, JP-8, F-34, F-35

Oppvarming, da særlig av bolighus

Rakettdrivstoff

Lakserende middel i legemidler

Drivstoff i mange av Forsvarets kjøretøy (under betegnelsen F-34)

Tilsetning til vanlig dieseldrivstoff for å hindre at dette blir for seigtflytende om vinteren og for å kunne lagres over lengre perioder.

Ser jeg ut som et fly?? Eller et annet av forsvarets kjøretøy?? Sist jeg sjekket var jeg heller ingen rakett eller et dieselbrennstoff som trengte hjelp til å bli mindre seigtflytende.. Joda, jeg ser den linja med legemidler, men det må jo være en trykkfeil, wikipedia er jo ikke akkurat store norske leksikon heller...

Og i går kveld var det på han igjen! 10 ml parafin. Jeg spyttet, jeg freste, jeg klorte, ja jeg kjempet som en helt skal jeg si deg Jan Petter! Men til slutt måtte jeg jo bare gi tapt for overmakten. Men jeg lover deg at jeg skal fortsette å kjempe helt til du tar kontakt og vi får en avskiltning av mamma, for vi kan rett og slett ikke ha henne gående løs!

Hilsen Yme!



PS: dersom mamma i sitt forsvarsbrev sier at magen min nå er helt fin og jeg bæsjer som vanlig igjen så har det absolutt INGENTING med den parafinen å gjøre!! Det skyldes at jeg fikk hjelp av Isa til å komme meg inn i kjøleskapet og fikk tak i den pakken med druer! Så det så.

PSS: kanskje best om du kontakter meg vi mormor. Eller bestemor. Kan jo hende mamma blir litt mistenksom om du går om henne.

PSSS: Når du skriver det brevet til mamma, kunne du også nevne at de andre ungene i barnehagen bruker å få premie når de er på legekontoret hos henne. Jeg har hverken sett snurten av sånn plastedderkopp, snurrebass eller tatovering. Selv ikke de gangene hun har brukt sånn lykt for å se meg i ørene.