Sminke!

Hei.

Det ble en forferdelig lang bloggpause folkens. Ikke helt meningen, men slik ble det nå. Og dere som følger meg på Instagram (@casadidriksen) har jo sett at vi har hatt det riktig bra.
Vi har vært på høstferie. Hele familien i en bil med henger på tur til Trondheim. Jadda! Trivelig, trivelig. Tok det litt forsiktig i starten så kjørte bare hjem til mamma og pappa og sov første natta. En natt uten barn i samme etasje.. Jeg er så glad i mamma og pappa!

Vi kom oss ca ti mil på ferden fra Kvina til Trondheim før vi måtte snu. I gangen hjemme i Kvina hang nemlig Hennings jakke med pengebok og førerkort.. Kunne ikke jeg kjøre resten av turen da lurer du kanskje nå? Nei for tenk det kan jeg ikke. Man må nemlig ha de søte små bokstavene BE for å kjøre sånn henger. Etter et stroppekurs og beskjed om å prøve å ikke ta livet av syklister innhar Henning de bokstavene. Det gjør at jeg alltid pakker så mye at vi må ha med henger for da kan jeg sove HELE turen..

Resten av turen foregikk i fred og fordragelighet. Vi knuste DVD'en ei uke før vi skulle dra og de nye gjør at tre barn kan se på tre ulike filmer. Fred  baksetet, søvn på mor. Dog hører jeg fortsatt Jumpi, Snorkus og Apa i skjønn forening når jeg lukker øynene. Vi har fått en blodfan av Vennebyen i hus... Eller i bil..

Lunch i Mosjøen. Dette brettet var vært å vente på...

Vel, nok om våre etter hvert ganske ensartede bilturer. Trondheim lå for våre føtter og Eir hadde et mål: SMINKE!!

Eir har bursdag på torsdag. Da er det 7 år siden hun ble dratt ut med en sugekopp mens jeg klatret baklengs ut av fødestolen for å slippe unna. Jada, var så vakkert og nydelig at. I allefall etter et par måneder når blodtapet begynte å stabilisere seg, brystvorter ikke lengre var blødende kjøttkaker og morsfølelsen overtok for sjokket over å ha ansvar for et sånt lite vesen. Nå, 7 år etterpå klarer man jo med en viss nostalgi å tenke tilbake på øyeblikket der klokken 08:38 (anbefaler ingen å gå i fødsel i vaktskiftet) da hun tittet opp på meg for første gang med sine mørke grå øyne.. Nå er de mer lysebrune og fulle av f.... ja altså fantastisk flott freidighet.. I allefall, hun blir sju!

Sju år og ungdom tenker jeg vi sier. I allefall mener hun det selv. For hvor teit er ikke jeg som ikke forstår at man må sminke seg????? Helst hver dag, helst kjempemasse, helst til det absurde i følge meg... Akkurat passe i følge henne.

Målet med Trondheim var en "øyeblyant" og mandag entret vi Sirkus Shopping (kjøpesenter som har ploppet opp der KBS sto før. Velegnet for damer i alle aldre, helst i permisjon og med god tid til shopping og for menn som kun trenger Dressmann og en telekiosk for å bli lykkelig.. Altså: ALLE MENN; STYR UNNA!!!!)

Eir strenet inn i første og beste parfymeri. Prislappene som hang under det jeg tror kvalifiserte til å kalles "øyeblyant" fikk meg til å styre ungen resolutt ut igjen..

Lengre inn i senteret, fint plassert ved en stor åpen plass med svære sitteputer det gikk an å hoppe på. leke med og sitte på lå en liten butikk som solgte såper og greier som sikkert var både økologisk og godtluktende. Der var det et digert skilt der det sto "BRYN- 100 kroner" Eir ilte inn, jeg fikk plassert Henning og Yme blant de fargerike sitteputeballene og jeg og Isa ilte etter. Isa med et lite mantra "jeg bør jo i allefall få øyenskygge!! Jeg er jo fire år mamma!!"

Dama, eller det vil si jenta bak disken var svært mye nærmere Eir i alder enn meg og tok bestillingen fra min eldste datter med største seriøsitet. "Øyeblyant sier du? Joda, det har vi? Noe spesielt merke du tenkte på?" Dama/jenta ser så i min retning og jeg ser tilbake. Blunker vilt med mine totalt sminkefrie øyne og signaliserer at her er det ingen, og jeg mener ingen formening om noe som helst bortsett fra pris..

Etter en lang og seriøs diskusjon var Eir den stolte eier av en øyeblyant i gull. Altså, gullfarget, selve blyanten var ikke i gull selv om prisen kanskje kunne tyde på det.. Men bestemor hadde sendt med penger og alle gikk med til nyinvesteringen.

Vel hjemme måtte jo vidunderet prøves og ut fra badet kom min datter med enorme gullfargede øyenbryn! All ære til faddere (de vi bodde hos), venner på besøk og faren som alle holdt maska! Mer enn jeg klarte. Etter nøye lesing av mikroskopisk skrift på den øyeblyanten og sjekk med faddere som i det minste har eid noe slikt fastslo jeg med nesten skråsikker stemme at dette var en kajal! Det er ikke meningen å farge bryn med kajal, påsto jeg! i allefall ikke gullfarget!

Murring og ny tur på badet. Da vi på dette tidspunkt enda ikke hadde kjøpt sminkefjerner skal jeg ikke beskrive resultatet av "vaske av gullbryn, forsøke å legge kajal når vi aldri har gjort det før"-prosessen. Men vaskebjørn.... Jepp, gullfarget sådan..

Tre dager senere var det duket for ny tur til Sirkus. Jeg og Henning måtte jo en tur til Åre å handle brus og en tur på Ikea og handle litt møbler til Ymes rom i mellomtiden. Eir brukte dagene godt og det å legge kajal gikk nå som en lek....

Taktfaste skritt mot de store sittelekehoppeballene i sentrum av Sirkus. Isa mente fortsatt at fire år var en passende aldre for øyenskygge så da Eir gikk inn i heftig diskusjon om at hun hadde blitt solgt feil øyeblyant dukket jeg og Isa ned i øyeskyggehylla.

"Mamma sier at den gullblyanten bare skal brukes inni øyelokket nede! Men jeg skulle jo ha en øyeblyant til å bruke på øyenbrynene!" Meget forurettet sjuåring (i alle fall om ei uke) viser ingen nåde til dama/jenta bak disken. Dama/jenta husker oss meget godt ser det ut til. Det kan anes et humoristisk glimt, men seriøsiteten hun møter min datter med er verdt all takknemmelighet jeg klarer å fremskaffe. "Oi, ja da beklager jeg virkelig, da har jeg misforstått helt jeg. For mammaen din har nok rett (fantastiske dame/jente!!!) det der er en kajal, og man må ALDRI bruke gullfarget kajal på brynene, kom nå skal vi se om vi ikke finner det du trenger..." En dypt konsentrert Eir, med tenkerynke i pannen blir så presentert for et passende utvalg øyeblyanter til bruk på bryn. Og det er da jeg bare må spørre: "men er det ikke fortsatt kajaler vi ser på????" Det var det, de var bare ikke gullfarget..

Vel ute av butikken er Eir nå den stolte eier av en brunfarget kajal (jeg gir meg ikke på det altså) til bruk på bryn, en lilla eyeliner (hva i guds all vide verden nå det er) og en børste til å bruke på øyenskyggen. Isa var den stolte eier av lilla øyenskygge.. Og jeg utallige kroner fattigere... Bestemors medsendte kronasjer var jo brukt opp..

På tur hjem, mens jentene planla kveldens halloweenutkledning, jåledame og prinsesse, satt jeg gråtkvalt og lurte på hvor dette skal ende???? Catwalken??? Skal ikke små døtre se opp til sin mor? Sin totalt ujålete, sminkeløse, knapt vaskede og bustete på håret fordi hun ikke har klippet seg på tre måneder, mor?? I følge Henning er svaret et rungende NEI!!!!!

Senere på kvelden, da vi var ferdige i badeland og Eir stilte seg opp på speilrekka med ny sminkeveske, sin gullfargede kajal, lilla eyeliner, brune brynblyant, sølvskimrete øyenskygge og nyinnkjøpt krølltang må jeg innrømme at det alikevel var bittelitt stolthet å spore hos mammaen. For øvelse gjør tydeligvis mester og ungen har forstått (fått hamret inn det eneste jeg mener bestemt og absolutt om sminke) at "less is more" og resultatet ble slett ikke verst. Men det som imponerte meg mest var hvordan hun naturlig gled inn sammen med de tolv andre som sto der..

Så til jul ønsker jeg meg altså et sminkekurs. Ikke på meg selv, aldri i verden, men noen teknikker og knep, slik at jeg kan stå der på badet sammen med Eir og Isa uten å fremstå som en tomhodet dinosaur.. For det aner meg at jeg må om jeg skal se noe til dem...