Heia Fotballfrue!

Hei.

Her sitter jeg en fredagskveld. Jeg har sittet to dager i sofaen med en febersyk Yme, den haugen på vaskerommet når uante dimensjoner og jeg er litt utrygg på om jeg egentlig vil vite hva som lever i bunnen. Tidligere i kveld postet jeg et bilde på Instagram av kjøkkenbenken. Den var ikke vakker..

Men dersom jeg tok bilde av hjørnet i trappa, der tre nisser (evt troll) står oppstilt, hylla inne hos Isa der adventspynten er kommet opp og verandaen der Henning i dag har fått opp adventslysene så ville bildet av Casa Didriksen sett riktig innbydende og perfekt ut.

Akkurat i dag er jeg litt stolt av at jeg klarte å overse den kjøkkenbenken helt til alle tre unger var sovna, at klesvask fikk være klesvask og at jeg har gitt Yme det som jeg mener er best for ham akkurat i dag, et fang å sitte i i sofaen.

Fotballfrua har fått baby. I ni måneder har hun gitt det hun mener er den beste starten hun kan gi jenta si. Hun har spist sunt, hun har trent. Ja faktisk leste jeg (for jeg må innrømme at jeg er blitt en liten smugfan av Fotballfrua.) at hun sprang tre kilometer på tredemølla dagen før fødsel. Klart det gjør noe med en kropp. Klart du får magemuskler.

Så fødte hun da. Ei velskapt lita jente. Etter hva jeg forstår i allefall. Ikke så stor. De vitale mål var vel sånn ca 47 cm og rundt 2700 gram. Helt innenfor "normalen" som vi jo liker å plassere ting i.

Fødselen har tydeligvis gått greit, kan jo hende at den treninga hjalp litt på det? Og nå er ammingen i gang. Ja som dere skjønner, jeg holder meg oppdatert. Hun har stiftet bekjentskap med melkespreng og tårer for ting som ellers ikke akkurat bringer en ut av balanse. I allefall gråter ikke jeg vanligvis når Henning pynter juletreet, men fem dager etter en fødsel er jo ikke slikt unormalt.

Så postet hun et bilde da. Et bilde der hun i trusa og BH'en fra fødebagen poserer foran speilet fire dager etter fødsel. Og jeg tenkte: der fikk jeg den! For jeg har lurt litt på de trusene. Fire dager etter fødsel hadde ikke jeg kunnet stå lenge nok oppreist i slike truser uten at det hadde rent en rød elv av blod ned lårene. Og jeg forsto ikke hvordan man skulle få plass til de bleiene fra føden  i de trusene. Men jeg er jo ikke dum. Jeg er jo tross alt lege. Jeg forstår at ikke alle blør like mye som meg og jeg tenkte: Pokker så heldig hun er! Som slipper det blodsølet, altså.

Magen tenkte jeg ikke så mye over. Klart den var flat. Jeg tenker at dersom Marit Bjørgen, eller Therese Jordhaug tar et bilde av seg selv fire dager etter fødsel så vil det se ganske så likt ut. Kommentarene vil nok være litt annerledes for både Bjørgen og Jordhaug forsvarer jo landets ære med kroppen sin. De er tross alt ikke blonde bloggere som kun trener og spiser lavkarbo for å få en pen kropp for å ta pene bilder slik at de kan tjene penger på det. Men resultatet, magen altså, vil jeg tro er den samme. Og for alle tre ligger det beinhard jobbing, struktur og viljestyrke som jeg bare kan se langt etter, bak.

Så har det fosset inn med kommentarer da, blogginnlegg, kronikker og i det hele tatt. På instagram florerer det nå med deigete mager, strekkmerker og bilder der man ser mest mulig sliten ut. Fotballfrua beskyldes for både det ene og det andre. Alt fra barnemisshandel til å påføre ungdom spisevansker.

Greit nok. Fotballfruas gravidemage var ikke av de vanligste, men den var langt fra unormal og jeg har sett dem mindre også. At en mage som har det grunnlaget med muskler fra før, trekker seg sammen og er flat etter fire dager er heller ikke unormalt. At jenter trener såpass mye som fotballfrua under en graviditet er vel ikke vanlig, men det er da heller ikke unormalt.

Så kan man begynne å diskutere idealer. Er idealet å se ut som Fotballfrua fire dager etter fødsel? Eller er idealet å se ut som meg, ikledt Hennings joggebukse, magen like stor som i uke 30 og håret alle veier? Ingen av delene tenker jeg. Idealet får være det som passer en selv best. Idealet får være å gjøre det beste ut fra det man har forutsetninger til. Og så er det opp til alle å fortelle alle unge og sårbare jenter at både det ene og det andre er like greit.

For jeg mener det er helt i orden å se ut som fotballfrua på dag fire. Hun har jobbet beinhardt for det og det har gitt resultater. Hun har gjort det beste med de forutsetninger hun har og det har hun all mulig grunn til å være stolt av.

Jeg kan trene sju timer om dagen og allikevel ikke få kropp som fotballfrua. Noen vesentlige grunnforutsetninger mangler. Men jeg kunne gjort store forbedringer med det jeg har. Om jeg prioriterte det. Men jeg gjør ikke det. Jeg har prioritert andre ting og det er et bevisst valg. Akkurat som det er et bevisst valg hos fotballfrua å prioritere trening og kosthold.

Nå har jeg ikke jeg lest bloggen hennes veldig lenge. Snart et år vil jeg tro. Men jeg har enda ikke sett at hun kritisere oss som ikke trener eller spiser sunt i vesentlig grad. Jepp, hun forteller hva hun gjør og det ville jo være merkelig om hun ikke syntes det hun gjorde var fornuftig, men hun sier ikke at det er det eneste rette. Hun forteller om sitt liv, om sin verden og om sin måte å være på. Og jeg vil tro at de fleste som leser bloggen hennes innser at hun lever et liv fjernt fra mange. Personlig synes jeg det er morsomt å se hvordan andre kan ha det så inderlig annerledes enn meg selv. Som fotballfrua, som Linda som har sju barn og har gått hjemme med dem i 14 år, som Mammadamen som sa opp jobben og startet eget firma, som Susanne Kaluza som så inderlig brenner for saker og kjemper for dem med nebb og klør. Men jeg føler jo ikke på noe vis at de presser meg til å gjøre som dem. Ei heller fotballfrua.

Jeg synes svaret hun gav i dag var bra. Hvis jeg med min hengemage og dryppende melkesprengte pupper fikk lov å være stolt av kroppen min og det jeg hadde prestert fire dager etter fødsel, så kan vel hun også. Gud skal vite at hun har jobbet mer enn meg for det. Og så var hun i tillegg heldig med en del ting. Kjempeheldig, som mange andre også har vært. Ikke revnet hun på kryss og tvers, ammingen har kommet i gang, babyen virker tilfreds. Ja er det rart jantenorge vrir seg i vånde, når skal det egentlig gå galt for henne??

Fortvil ikke, mye kan enda skje. Fødselsdepresjon, brystbetennelse, livmorbetennelse, kolikk, våkenetter.. For det er det man håper på, er det ikke? Bak alle fine ord om at man tenker på unge sårbare jenter som mottar feil signaler så er man inderlig sjalu på at alt går så glatt og så lett for fotballfrua. Man vrir seg i hendene og venter på at alt det perfekte skal slå sprekker.

Men det er ikke unormalt at det går bra og problemfritt å få barn. Det er bare det at vi liker det bedre når vi kan lese om at det ikke går så greit. Det er kjempemange i Norges land som har hatt lette fødsler, som er hjemme ti timer etter at ungen kom ut, der ammingen gikk som en lek, der morsfølelsen kom i det ungen kom på brystet og der ungen sov fra sju til sju etter tre uker. Og det er like mange som har ligget tre døgn med vanvittige rier, lå sju døgn på sykehus og lengre på grunn av komplikasjoner, som aldri fikk til ammingen og ventet i godt over året før de følte at kjærligheten til barnet begynte å komme. Det ene er ikke mer normalt enn det andre og gjerne er det en salig blanding av alt. Selv har jeg vel hatt hele spektreret. Vanskelige fødsler, komplikasjoner, fødselsdepresjon, jakt etter morsfølelse, hyggelig fødsel, ingen komplikasjoner, mammafølelse fra første stund, amming som gikk i dass, amming som gikk supert. Alt like normalt.

Fotballfrua.no er en blogg med et visst image. Jeg vil tro at det også hjemme hos fotballfrua også er brødsmuler på kjøkkenbenken, oppvask og hauger av klesvask. Sannsynligvis har hun bind på seg hun også uten at hun snakker om det. Eller viser det på Instagram Og det skrives ikke om det for det er ikke det bloggen handler om. Vil man lese om det kan man lese min blogg, bloggen til Casa Kaos og mange fler. Og det må da være helt greit.

Noen vil hevde at siden hun er en offentlig person så vil hun kun ved å se ut som hun gjør, trene som hun gjør, spise som hun gjør, påvirke og presse unge jenter. Har hun et ansvar for alle unge jenter som tenker at slik må kroppen se ut på dag fire? Jovisst har hun det. Men det ansvaret mener jeg hun tar gjennom bloggen. For leser man den og ikke trekker alle konklusjoner fra et enkelt bilde tatt dag fire etter fødsel ser man jo at hun har litt mer å komme med enn en flat mage. Det er det samme ansvaret vi som skriver om alt som ikke er perfekt har. Vi må også balansere med innlegg der vi forteller at det finnes netter der ungen sover, det er av og til ryddig på både kjøkken og vaskerom samtidig. Men man får ikke gjort alt på en gang.

Så i dag heier jeg faktisk på fotballfrua. Gratulerer med et flott svangerskap, at fødselen gikk bra og at hun og mannen nå sitter igjen med førstepremien. Ei nydelig og ikke minst frisk jente. Det kommende året blir spennende, livet forandrer seg når man får barn, slik er det bare. Jeg håper media og andre gir dem fred til å få bli mamma og pappa slik de ønsker å være det og uten å blande seg. Jeg skal ikke be dem "kose seg med denne første tiden" eller "nyt tiden nå, de blir så fort store" for de første tre månedene handler om å overleve, fotballfrue eller ikke, men jeg ønsker henne alt godt! Selv om jeg er jækla misunnelig på at hun slapp det blodsølet altså....

blogglisten_46d97f3e1db002a99b0dc35ad3fd511d