torsdag 14. november 2013

Sove... eller ikke....

Hei.

Jeg har skrevet en del om soving og søvn tidligere. Som singel og som kjæreste så tenkte jeg aldri så mye over søvn. Man sov om natta, var våken på dagen og det var nå det. Etter at man ble mamma har søvn egentlig vært fremst i pannebrasken i allefall fire ganger i timen døgnet rundt.

Når får man sove neste gang? Er det vits i å legge seg nå for en eller annen våkner jo snart. Kan jeg sove her mon tro? Er det dumt å sove med ungen i fanget når han allikevel er helt oppslukt av TV?

I sommer skrev jeg et innlegg om leggerutiner og hvordan det egentlig bare er noe som man leser om i blader og ikke egentlig er noe som går an å få til på et ordentlig vis.. Jeg har også tatt for meg hvordan menn kan sove gjennom det utroligste... Yme har fortalt om hvordan han blir torturert på kvelden og tvunget til å ligge i egen seng... og skrev dermed brev til barnevernet.

I mitt aller første innlegg her på bloggen skrev jeg optimistisk om at avokado nok skulle få skikk på sovingen.... Det er med tårer i øynene jeg leser det innlegget. For hvordan????? Jeg spør igjen hvordan????? kan jeg sitte her 1 1/2 år senere og fortsatt lure på om jeg kanskje skal forsøke avokado til kvelds i morgen.... Og for å si det slik: DET HJELPER IKKE, det er bare tilfeldig om han sover et par netter med avokado innabords..

For dere som er ekstremt treige og ikke forstår noe. Yme sover lite på natta gitt!! Fortsatt. Det har vært perioder der målet var i sikte. Ja jeg tror jeg på en hånd også kan telle netter der han har sovet. Men nå, nå er vi HEEEEEEEEEELT ute og kjøre..

Vi har altså vært gjennom "slutte med pupp på natta-perioden" Hjalp ikke..

Vi har vært igjennom "lære seg og sovne selv i egen seng-perioden" i allefall 5 ganger uten særlig effekt.

Vi har vært igjennom "ikke kose med handa til mamma når vi skal sove perioden" ca like mange ganger som "lære seg og sovne selv i egen seng-perioden"

Vi har forsøkt "slutte å gi flaske på natta-perioden" noen ganger, men vi er jo så trøtte der på natta at den ble omgjort ble til en "bare gi flaske max to ganger på natta-perioden"

Why??? Jeg er jo lege, jeg skal jo gi fortvilte foreldre råd og veiledning til hvordan de får sitt søte lille avkom til å sove søtt. Vel, jeg kan teoriene så det går helt greit... Det er den der praktiske delen. Den som innebærer å være såpass våken på natta at man i det minste klarer å være konsekvent fra du går fra din egen seng og kommer bort til hans...

Nå har Henning bygget eget rom til poden og med litt rydding og møblering så er det snart duket for "Yme lærer seg å sove på eget rom-perioden" Jeg lurer på om det ikke er lurt å sette inn en seng til en av oss også der..

Jeg har en teori om at han kanskje er kommet inn i "sover litt for mye på dagtid-perioden" Jeg ba derfor barnehagen i dag om å vekke ham klokka ett. Den andre teorien er at han er overtrøtt på kvelden. Nå har vi aldri lagt unger så veldig sent her i huset men særlig tidligere enn halv sju tror jeg ikke er realistisk å få til. At han sover for mye og samtidig er overtrøtt er jo to gode teorier, men nå tro jeg jammen at vi er inne i "teste ut begge to og se om det funker-perioden" slik at det aner meg at vi ender opp med en unge som blir overtrøtt OG sover for lite på dagtid.

Den flaska må vi få bort... Anyone, gi meg styrke...

Å ligge mellom oss.... Greit nok bare han sover. Ingen av oss sover særlig godt når han ligger der på tvers, men som sagt bare han sover... I natt kvart over fire: mamma?? Mamma?? MAMMMA???? BOK!!! BOK!!!! Da mora var særdeles lite imøtekommende på å lese bok 04:15 ble samtalen videre: mamma??? MAMMMA??? søng!!! søng!! blinke, blinke stjerne!! Og mammaen sang og sovna midt i sangen hvorpå senarioet utspant seg ca tredve ganger... To ganger måtte han klatre ut av senga på Hennings side (han var på nattevakt, han sov ikke gjennom dette) løpe rundt senga til min side for å vekke meg. Mamma søng!!!!

Så var det et par flasker involvert, litt promping til stor jubel fra han som prompa, hode på hodeputa, føtter på hodeputa, halt liggende over mitt hode, koooooooos, masse kooooos og tilslutt sovna vi etter noe vræling klokka halv sju.. Pokker!!

Joda, småbarnstiden er fantastisk og man kan ikke la slikt ødelegge dagen, men det gjør jo det da når du forsøker å huske om Enalapril er en ACE-hemmer eller en A2-blokker eller noe helt annet og du helst ikke vil ta livet av folk fordi du er trøtt..

Men denne "vil ikke sove i det hele tatt etter klokka to på natta-perioden" går nok over slik som alle andre perioder. Snart sover vi søtt i hver vår seng og kan ikke huske annet enn at det har vi da alltid gjort... Jeg gleder meg, og håper det blir snart. Helt uten konsekvent handling fra vår side...

I mellomtiden tar jeg med tre flasker opp og satser på at det gjør susen i natt.....

18 kommentarer:

  1. Er som om jeg skulle skrevet dette selv. Yngstemann på 17 mnd er helt håpløs når det gjelder soving om natta. Så sant han ikke sover hos farmor og farfar, da går det av en eller annen grunn relativt smertefritt.
    Nå er jeg så desperat at jeg har vært på Fargerike og fått tips til farger på rommet hans, så nå skal det males. Alt må jo prøves.
    Tror jaggu jeg skal stappe i han avokado og, er jo noe han liker godt :P

    Lykke til - håper vi begge har sovende barn snart :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Felles skjebne, felles trøst. Og merkelig det der hvordan unger endrer adferd hos besteforeldre.. Avokado er i det minste sunt og skader ikke, men om det hjelper på soving... Sannsynligvis like mye som fargen på veggen :) :) :)

      Slett
  2. Huff.. jeg minnes tider med eldstemann som var helt forferdelig. Føler at vi prøvde "alt" i en periode.
    Det som til slutt så ut til å fungere var at vi hadde et gjesterom med en dobbeltseng som sto inntil den ene veggen. Når han så våknet på natta, så tok jeg han med meg inn dit, la han innerst og meg ytterst. Og så prøvde jeg å gi han minst mulig oppmerksomhet.
    I starten så drev han på i timevis å turnet å herjet på. Etterhvert så ble det mindre og mindre. Og til slutt, så gikk det over!

    Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. I natt lå jeg og pappaen i vår seng mens han spratt minst femti ganger opp i stående i sprinkelsenga. De første tredve til vræl og hyl men tilslutt sovna han nå der borte uten gråt men sjekka bare at vi var der til tider. Så vi prøver igjen i natt..

      Slett
  3. Takk for at du deler! Her også er det minimalt med søvn med en på snart 8 mnd og ei på litt over tre, som også kommer tuslende i løpet av natten. Man blir lei av alle glanshistorier og kommentarer på Facebook om poder som sover 12 timer i ett på natta fra da knapt er født til de som må vekke to-åringen sin klokka ni i helgene. Her er vi glad om klokka er på riktig side av fem-tallet når vi står opp:-)

    Jeg har fulgt bloggen din litt nå og jeg liker veldig godt å lese det du skriver, du er ærlig og humoristisk.

    Jeg håper det ordner seg snart med Yme og ja, det er lett å være konsekvent når man er uthvilt enn når klokka er tre på natta og man knapt har hatt blund på øyet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hai. Så hyggelig at du liker bloggen min. Håper du fortsetter med det. Og ja det er så lett i teorien å være konsekvent og man vet at man bør, men det er ikke så lett når som du sier klokka er tre, det er fire timer til man skal opp og man fortsatt ikke har sovet..

      Slett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  5. Hå, dette var moro! Jeg er skikkelig i villrede om hva jeg skal gjøre med denne legginga. Legginga i seg selv går greit... Tar ca 30 minutter... Men det er når jeg tar den feige metoden... Sovne ved puppen i vår seng - løfte over i egen seng ved siden av vår seng når vi legger oss.
    Nå fyller'a 4 måneder i mårra, og jeg engster meg litt for det derre "sovne selv" som helsesøster kan fortelle er en populær metode.
    Hvordan går man fram liksom? Det har hun ikke noe svar på, annet enn... ... ... Kose og gå ut?
    Næh, ikke denne frøkna....

    SvarSlett
    Svar
    1. Ved fire måneder er alt lov!! Ikke stress. Som du ser, Yme er straks to og vi holder på..

      Slett
  6. Jeg var helt utslitt da min nr 2 var 6 mnd. For å snu hennes søvnmønster fikk vi faktisk en kort kur med Vallergan. Det reddet oss alle. Etter det sov hun hele natta og var mye mer våken og bli om dagen. Jeg vet at alle er skeptiske til å bruke sånt nå, men jeg utrolig takknemlig for at vår lege ga oss det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, Vallergan trenger ikke å være dumt, brukt rett og som siste utvei. Det jeg synes er enda bedre er Melatonin. Det er ikke egentlig en sovemedisin men kroppens søvnhormon. Det fungerer i allefall veldig godt på ADHD-barn og burde vel gjøre det på andre også.

      Slett
  7. Fantastisk innlegg! Selv om jeg absolutt ikke ønsker andre så vondt som dårlig nattesøvn, så er det få ting som er så godt å høre om enn andre som også sliter med småbarn og søvn.. For det er jo det som er normalen, er det ikke? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo, det er jo det. Normalen altså. Bare litt tungt å innse det når man står midt oppi det og tenker, "jammen slik som dette skal det da ikke være.."

      Slett
  8. Bare for å være skikkelig pain nå, så er vi faktisk inne i en sove-om-natta-periode (Ja for alt før 0400 tenker jeg er natt?) Men det har væt tre år med svært sporadisk soving- på oss alle. Håper det varer en stund.. har litt å søvn å ta igjen nemlig!
    Så.. I feel you, og sender sympati, styrke og søvnstøv opp til La Casa Didriksen! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode tanker mottatt og ønsker at din sove-om-natta-periode varer riktig, riktig lenge!

      Slett
  9. Vi har heldigvis ikke hatt så mye nattevåk med våre små ( bank i bordet), men til gjengjeld har nummer 1 og nummer 3 vært en plage å få i seng på kvelden. Mange av de samme teoriene som du funderer på har vi også fundert på. Nå sover minsten helst ikke i barnehagen, om han gjør det er det maks 10-15 min om han er skrekkelig trøtt ( det er mest de i barnehagen som vil slik at de ikke må sende alle de andre barna hjem med bitemerker eller andre traumatiske opplevelser for da blir han litt vill...). Jeg håper dere får en orden på det for det verste som finnes er mangel på søvn. Har det fortsatt, men nå er det helst min egen feil som aldri kommer meg i seng! zzzz

    SvarSlett
  10. Sender over litt styrke! Det første året i jobb etter barn nr 3 kan jeg knapt huske pga søvnmangel. År nr 2 har gått meget bedre. Nå sover vi nesten hver natt og alle er mye mindre syke (det er også gunstig, blir mindre stress på jobb av det). Til gjengjeld løper vi 1000 ganger så mye på dagtid for å rekke alt her og der, så nå savner jeg egentlig noen søvnløse netter i mammapermisjon ;-)

    SvarSlett
  11. Kjør på med tre flasker eller hva det nå er som skal til. Mest mulig soving for flest mulig - uansett (nesten) virkemidler. Det var min filosofi. Men så ille som med Yme var det nok ikke - men de våkna og våkna og våkna alle tre i årevis. Og jeg vasa rundt halve natta og puttet dem ned igjen i en eller annen seng. Gjerne min/vår. Helt til mannen måtte bytte seng utpå morrassida fordi det ble fullt. Uansett - mest mulig søvn på flest mulig. Natt for natt.
    Lykke, lykke til. Se ett år fram. Det går jo over....

    SvarSlett