Er man muligens i littegranne dårlig form?

Hei.

Våknet opp til et fantastisk vær i dag. Det som var enda bedre var å våkne opp til var vissheten om at mamma og pappa lå en etasje under og bare ventet på å sprette opp av senga da Yme våknet. Klumpen våkna klokka ti på seks og hadde da ligget og nesten gnidd av meg armen siden klokka to.. Neida, jeg syter ikke, de er så deilige disse nettene med Ymekos :) Uansett, noen timer sender braste Eir inn på rommet, det var full krise.

Mens jeg prøvde å få hjertet til å slå i normalt tempo etter at døra omtrent ble slått inn på soverommet (nevnte jeg at vi har skyvedør) kom en stormende ordflom ut av munnen på min eldste datter. Mens slaget fra døra enda ringte i ørene var det vanskelig å få sammenhengen, men "borte", "virker ikke" "spillet", "internettet" og "Ipad" ble satt sammen til en nogenlunde forståelig setning.  For de som ikke har en spillegal seksåring skal jeg forklare. Det trådløse bredbåndet hadde på uforklarlig vis slått seg av og "Movie star planet" fungerte dermed ikke. Om noen der ute kan forklare meg hva det spillet egentlig går ut på er jeg takknemlig. Jeg PRØVDE, ja jeg virkelig PRØVDE å forstå fasinasjonen til min eldste datter i går da hun viste meg denne fantastiske nyvinningen som er lastet ned helt gratis, men jeg sliter.. Man kan få venner, man har noen klær man skal ta på seg, noen er VIP og de skal man helst bli venner med...???? Fant ut at jeg i det minste ikke tror at noe der koster penger.

I allefall det var bare å stå opp. Og hoppe i dusjen. Jeg liker å stå i dusjen. Ikke bare blir man ren, men man kan se på dette mens man dusjer...

Som dere ser, ikke mange slike værdager igjen i år så det gjaldt å komme seg ut. Valget ble at vi skulle gå til Inndyr på kafeen. Isa og Eir skulle sykle..

Vel, Isa fikk storjentesykkel på fireårsdagen. Rosa!

Med en slik sykkel følger forpliktelser. Man må lære seg å sykle. Så vi har øvet hele sommeren. I ferien var vi nesten i mål. Syklet langt alene. Men nå er det en stund siden vi har øvd...

Vi kjøpte ei sånn stang til å feste på setet når vi var i Danmark. Lureste vi har gjort. Gjør at vi fortsatt har rygg igjen...

I allefall, vi la i vei mot kafeen i dag. Isa i fullt sykkelmodus. Mens hun tråkket i vei og høylydt sang "jeg er så glad i min sykkel, min fine rooooooosa sykkel" begynte jeg å innse at dette var et feilgrep av de store.

Har dere noen sinne lest et innlegg om trening her på bloggen?? Nei det har dere ikke. Det er en grunn til det.

Men her befant jeg meg altså løpende etter en fireåring som nettopp har lagt sykkelens pedaler under sine føtter, tråkket som en gal og hadde null peiling på hvordan hun skulle stoppe. De har akkurat grøftet langs veiene her. De grøftene er vel en meter dype, med vann i bunnen..

Så det gjaldt å henge på. Til kafeen gikk det overraskende greit. Lungene var inntakte, en liten strekk i høyre lyske, dusjen i morges var det lite igjen av, men ellers i live.

Kafeen her er fantastisk. Barnevennlig som få. Halve barnehagen var der. Raste rundt og lekte sisten og gjemsel på verandaen. De større barna satt henslengt i en sofa, med bena på bordet og spilte Movie star planet på telefonen min... Evig og nesegrus takknemlighet til Cecilia bak disken som fortsatt ønsker oss velkommen med et smil når vi kommer brasende inn. Et kakesykke og en Pepsi Max senere skulle vi hjem. Isa høy på sukker etter et gedigent oreokakestykke.

Sangen nådde nye høyder og "elsker, elsker, elsker min rooooooooosa sykkel" gjallet langs veien. Jeg kunne jo stemt i, om jeg i det hele tatt hadde hatt pust til å snakke. Ungen har jo lært seg å sykle. Hun tråkket igjen som en gal, men styring og stopping er en mangelvare. Ikke var hun særlig interessert i pauser heller...

Neida, ikke sur over å måtte stå i veikanten til stadighet og vente på at mamma skal få igjen pusten....

Jeg innser at dersom vi skal gjenta dette kommer jeg til å dø. Rett og slett. Jeg tok et selvportrett, men det finnes visse grenser for hva jeg legger ut her..

Vi kom oss hjem, hvordan aner jeg ikke, siste halve kilometeren var preget av lyskestrekk, oksygenmangel og rød tåke foran øynene. Isa var storfornøyd. Beste sykkeltur hun noen gang hadde vært på.

Resten av dagen har vært preget av støvtørking på loftet, en ny dusj nå med utsikt til øs, pøsende regnvær og vind og så har vi sett MGP juniorfinalen på NRK. Hvordan Isa klarte å danse seg gjennom hver eneste sang overgår min fatteevne. Selv prøvde jeg å overleve, henslengt i sofaen mens jeg gomlet baconcrisp og drakk Pepsi Max.

Isa var IKKE fornøyd med året MGP junior-vinner. Så nå driver vi og skriver tekst til neste års vinnerlåt. Selvfølgelig fremført av henne selv, mulig Eir kan få kore litt. Til nå har vi kommet til: JEI ELSKER SÅME Kommer til å bli tidenes låt, bare vent!!

Trene litt mer og litt oftere??? Hørte ikke..