Fagalarm!! Og det å bruke vaktradio..

Hei.

Når vi har vakt her går vi rundt med en helseradio. En svært diger uformelig klump som er håpløs å drasse på.

Antenna er kjempelang og svært fristende å bære radioen i.. At den da ikke fungerer så godt som antenne lengre er en annen sak.

Radioen har også en tendens til å bli glemt rundt om på diverse steder. På kontoret går den bare under navnet "ungen" og når legene har ansvaret for å passe på den er det ikke få meldinger som burde gått til barnevernet for omsorgssvikt.. Det går betydelig bedre når hjelpepersonellet har ansvaret.

Hjemme er radioen en stadig kilde til beundring. Eir får høytidelig lov å holde den i bilen på vei til skola. Isa har fått bære den fra stua og ned i gangen.. Yme får på ingen måte og ikke under noen omstendighet lov å røre den og bruker iherdig alle muligheter og sjanser han har til å få tak i den. Knapper, knapper, knapper..

Knappene burde man jo kunne.. Jeg hører enda Mats Gilberts ord på fjerdeåret under studiet: "Bli nå ikke en sånn distrikstlege som lar helseradioen støve bort på kontoret, lær deg og bruk den og bruk den aktivt!! Kall opp AMK. Meld fra hvor du er, bli fortrolig med den. Vær dens venn!!"

Altså, den støver på ingen måte ned. Vi drasser jo rundt på den. Venn vil jeg absolutt ikke kalle den. Jeg kan skru den av og på og jeg kan svare. Og jeg kan til og med skifte kanal! Når jeg husker det da..

Vi bor litt avsides til i Casa Didriksen. Så avsides bor vi at helseradioen ikke vil ha det til at vi bor på Inndyr. Den vil ha det til at vi bor i Sørfjorden. Der finnes en radiosender som tydeligvis når oss mye bedre enn den som står mye nærmere.. Det har noe med fri sikt og fjell og sånn å gjøre. Henning har forsøkt å forklare meg det, han kan sånne ting. Jeg vet bare at når jeg kommer hjem må jeg huske å trykke på "nøkkelknappen" og så må jeg trykke på "stjerneknappen" og så må jeg trykke på "nøkkelknappen" igjen.. Og når jeg kommer på kontoret må jeg gjøre det samme bare at jeg må trykke på "firkantknappen" i stedet for "stjerneknappen" Hvis jeg ikke gjør dette er det ingen som hører meg når jeg skal snakke med noen.. (og nå kan ikke lengre legesekretæren si at hun ikke kan dette, for nå har hun lest det! Hah!!)

Helseradien er som regel taus og stille. Så stille at man glemmer at man har den. Den brukes kun når AMK skal kalle opp lege og ambulanse samtidig. Det er ikke så ofte. Men da er den på ingen måte stille. Da vræler den som om den hadde fanden selv etter seg.. Man kan ikke overhøre den for å si det slik...

Særlig morsomt er dette om det skjer på natta. Som alle andre har jo jeg også nattbordet inntil senga. Og med Yme i midten sier det seg jo selv at jeg ligger rimelig nært dette med hodet... Så som Henning sa, den natten fagalarmen gikk: "Var du i nærheten av gulvet fra du spratt en meter opp av senga og til du krasja i skyvedøra på tur ut på badet?" Her snakker vi sjokkvåkning..

Eller som i dag. Litt travel dag på jobb i dag, liten tid til å gå på do, så da middagen var plassert i ovnen, Henning leste bok for Yme, jentene satt klistret til TV-skjermen tenkte jeg at jeg skulle ta meg en tur på do. Kun mødre kan forstå at det faktisk er en luksusting å bevilge seg... Sånn både for å bommelomme og bommelimme.

Så jeg tok jo med meg vakttelefon, helseradio og iPhone (det er jo faktisk på do man med god samvittighet kan lese blogger, VG, sjekke mail og oppdatere status på Facebook.) og satte meg til rette.

På badet er det slik at når jeg sitter på do så er ting som står på benken plassert rett i ørehøyde.

Midt i nummer en gikk fagalarmen! Jeg skvatt for å si det slik. Nå lurer jeg veldig på hvordan jeg i tillegg skal få inn ordet skvett i en annen betydning her, men det kommer...

Helseradio og dopapir i skjønn forening. Den uler ganske lenge før noen sier noe og jeg så jo at jeg hadde glemt å trykke på de tastene jeg skulle for at noen skulle høre meg.. Så frenetisk trykking på
nøkkelknapper og stjernetaster ble gjennomført mens dopapiret egentlig skulle vært prioritert.

Så ble det helt stille.  Det skal det jo ikke bli. Iherdig banning, mens jeg trodde at jeg hadde slått av hele radioen. "Bli nå ikke en sånn distrikstlege som lar helseradioen støve bort på kontoret, lær deg og bruk den og bruk den aktivt!! Kall opp AMK. meld fra hvor du er, bli fortrolig med den. Vær dens venn!!" Mats Gilbert! Hvor er du når jeg trenger deg?? Ikke på do i Casa Didriksen i allefall, og egentlig er jeg vel glad for det...

Så begynte det å ule igjen og dama fra AMK brøt endelig gjennom. Jeg trykket på den store knappen og dama hørte meg. I allefall andre gang jeg prøvde å formidle min deltagelse..

Jeg innså jo at jeg måtte prøve å få buksa som lå i en krøll rundt anklene på meg før jeg løp ut på veien for å møte ambulansen. Og det er her ordet "skvett" kommer inn. For mens jeg svatt opp fra do så skvatt skvetten ned og buksa var jo våt! Pokker også da. Hinkende, mens jeg fortsatt svarte rolig og behersket inn i radioen fikk jeg av meg buksa og fant ei anna fra skittentøyshaugen på badet (ser dere, slett ikke dumt å ha skittentøy spredt rundt i huset)

Vel inne i stua hadde stemmen fra AMK og ambulansen forstummet. Jeg kunne igjen bruke begge hender for å kle på meg. Mens jeg pakket sekken så jeg ned og ble helt forskrekket for buksa som jeg hadde på meg hadde rett nok strikk i livet, men jeg var da ikke gravid i uke 20 da jeg gikk på do...

Buksa er bak frem Og ei buse som hele gårdagen gikk rundt med rumpa mi der den skulle være har veldig god plass til hele magen min der nå.. Av med buksa og tror dere fanden meg ikke at det igjen hyler i radioen??

Så mens jeg prøver å snu buksa venter jeg tålmodig på at ulinga skal stoppe. Og klarer å kle på meg buksa bak frem for andre gang.

Dama fra AMK kan meddele at hele oppdraget er kansellert.. Ingen trenger vår hjelp allikevel. Kanskje like bra. Man kan jo diskutere hvor mye hjelp det er i en lege som for det første klarer å tisse i buksa når hun sitter på do og for det andre ikke klarer å kle på seg ei bukse rett vei selv om hun prøver intenst flere ganger..

I stedet for blålystur med ambulansen ble det middag med Henning og ungene.. Da hyler det i radioen igjen. Mens jeg rolig (skvatt på ingen måte opp fra stolen, mista ikke pizzabiten nesten i fanget, satte ikke Pepsi Maxen i halsen) tar radioen og går ut på verandaen for å høre kommer det fra AMK. "Kan Gildeskål ambulanse lukke sambandet?" Det gjør jo Gildeskål ambulanse og jeg lurer veldig på hva det er som er så hemmelig at ikke ambulansen får vite det og hvorfor de ikke ringer meg på mobilen?

Så begynner dama fra AMK å etterlyse en helt annen ambulanse.. Hva skal jeg med den? tenker jeg.. Så kommer det fra AMK..... "Det er noen som blokkerer sambandet her, jeg får jo ikke kontakt.. Har Gildeskål lukket sambandet????"

"Bli nå ikke en sånn distrikstlege som lar helseradioen støve bort på kontoret, lær deg og bruk den og bruk den aktivt!! Kall opp AMK. meld fra hvor du er, bli fortrolig med den.Vær dens venn!!"

Slo av hele radioen jeg. Har vært veldig stille fra AMK siden.. Fin utsikt fra verandan forresten..