Syk lege eller syk mamma, jeg vet ikke hva som er verst...

Hei.

Denne uka skulle bli så bra. Skulle levere vakttelefonen der på mandag og få Eir på fotballtrening før en trivelig kveld med mamma og Henning. Tirsdag skulle vi med ungene i bassenget. Onsdag var det vakt og torsdag var planen middag hos svigers med barneidrett og skyting etterpå. I dag, fredag var det atter helg og den inneholder både fotballturnering for Eir og Ymes feiring av 2-årsdag.. Det var planen ja...

Leverte vakttelefonen mandag, fikk Eir på fotballtrening.. Og så skar vel resten seg kan man si. Tirsdag morgen var det slett ikke forsvarlig å gå på jobb. Man har et visst ansvar som lege, man skal ikke gjøre pasientene sykere enn det de er fra før. Så jeg meldte inn at jeg var syk. Det var med samvittighet svart som bek for det medfører jo at x antall pasienter må flyttes. Yme var også syk. Heldigvis og takk og lov var mamma her så jeg lå i senga mi og prøvde å bli frisk mens mamma ble snørret ned av Yme. Det førte jo til det typiske "bestemorhendelsesforløpet" som alltid skjer. Mamma er nå kommet for å være her i helga, og hun er like syk som vi andre... Det ble ingen svømming.

Onsdag var Yme fortsatt syk. Jeg var syk. Vi hostet og harket og kranglet oss gjennom dagen og det var godt at Henning kom hjem da han kom, ellers er det usikkert hva utfallet hadde blitt... Isa begynte nå å klage på vondt i halsen.. Vakta ble takk og lov tatt av noen andre.

Torsdag dro jeg på jobb. Henning var hjemme med Yme på bedringsvei og Isa på tur ned. Eir fortsatt ved godt mot. Legesekretæren mente at jeg nok egentlig fortsatt burde vært hjemme, men man kan faktisk ikke være syk tre dager på rad. Jeg hørte muligens et sted langt bak i hode mine egne ord til pasienter: "det er viktig å la kroppen få hvile, er du syk så er du syk, osv, osv" men det gjelder jo tross alt pasienter, ikke legen. Telefontid på slutten av dagen måtte rett og slett utsettes, var ikke gjennomførbart med hoste... Middag hos svigers ble gjennomført. Stakkars svigers. Isa nå med lett feber, Yme i bedring men mat det er fortsatt noe vi kaster rundt på gulv og vegger og ikke spiser, meg som ikke sa et ord mellom hostekuler og Eir som var dritsur fordi hun ville på svømming. Hennig enda i grei form da så han tok ansvar og holdt samtalen gående. Snille svigers.. Fikk Eir på skyting og den snille vakttelefonen oppførte seg. Putta Isa inn sammen med Henning og la meg i Isas seng med et klart mål om å bli frisk.

Fredag dro jeg på jobb, leverte vakttelefonen og dro hjem. Nattsvart doktersamvittighet for de pasientene.. Leger skal jo liksom ikke bli syke. De skal holde seg på jobb og ta seg av pasientene sine. I det minste var himmelen pen å se på da jeg kom hjem, men seng kjære seng sier jeg bare.

Så lå jeg i sofaen og så tegnefilm sammen med Isa som nå har 39 i feber og en "hals som er skikkelig vond" Jeg spiste tomatsuppe og syntes synd i meg selv. Isa hadde det gode hjørnet på sofaen. Eir hoster, mormor og morfar kom og mormor hoster om mulig enda mer.

Henning er foreløbig frisk. Det medfører at stakkarn nå må ta min dugnadsvakt på kjøkkenet på Eirs fotballturnering i morgen. Jepp, kjempefornøyd. Noen av oss skal klare å være heiagjeng, i allefall på skift. I fjor hadde jeg vakt, i år er jeg syk, mammahjertet har litt svart samvittighet for de fotballturneringene.

Yme blir to år på onsdag. Vi skal feire på søndag. Ingen unger, bare oss, tante/onkel, bestemor/bestefar og mormor/morfar. Yme bryr seg neppe, bare han får den traktoren med henger som er pent innpakket nede på gjesterommet. Den som bryr seg er Isa. For Isa er burdager hellig. Hun har planlagt kake til Yme i måneder og kake skal vi vel klare å klappe sammen. En Snorkuskake.. Så får vi se om noen av oss orker å spise den...

Mandag er det ny uke og er jeg ikke frisk til da så vurderer jeg faktisk å gå til lege. En annen enn meg selv altså, for jeg viser meg jo etterhvert helt ubrukelig i forhold til dette her.. men får vel bare samme typiske legesvar som alle får: det er et virus, du må ta tiden til hjelp..

Hvis dere nå er kraftig lei av sutring og sykdomsprat herfra så forstår jeg dere godt. Lover bot og bedring. Allerede i morgen. For da tror jeg det skjer noe morsomt.. Men det får dere vite da..