Rapport fra sykesenga..

Hei.

Casa Didriksen er under hardt angrep for tiden. Av et ilskent forkjølelsesvirus som ikke tar nei for et nei. Den første som bukket under var stakkars lille Ymefar. Snør, snørr og mer snørr tyter ut over alt. Feberen herjer og stakkarn klarer akkurat å springe over gulvet med en bil i hver hand før han igjen må ha en liten pause med snytepapiret.

Så slo viruset ned i undertegnede for full styrke. En ting er at man akkurat klarer trappa før man må sette seg for ikke å dø av oksygenmangel, men den hosten... Natta i natt var interessant for å si det slik. Jeg er nå nødt til å la Henning ligge på rygg og snorke uavbrutt i tre uker for å betale tilbake for den hostinga.

Jeg og Yme har kranglet høylytt i dag. For jeg mener at jeg helt klart har retten på min side når jeg ville sitte i det gode hjørnet av sofaen og se "Masterchef Australia" Han får tross ha det hjørnet helt i fred alle dager jeg er frisk. Måtte han absolutt sitte der i dag også? Og har vi ikke sett nok "Vennebyen" og "Rorry Racerbil" snart? Det andre hjørnet er helt sikkert like godt å sitte i når man er to. Det er bare at det beste hjørnet der passer så godt til meg. Puta er akkurat rett bøyd til og jeg liker å hvile hodet i høyrehanda nå når jeg endelig kan det igjen..

Håpløs krangel, det var jo gitt på forhånd hvem som vant..

Men i kveld har jeg sittet der. Og fått ha hjørnet helt for meg selv. Henning har holdt klokelig avstand. Så jeg har sittet her og sett "På liv og død" på opptak. Og fått litt perspektiv på ting.

For det er jo ikke bare ekstrem smittefare som har gjort at Henning har holdt god avstand til sofaen nå i kveld. For hver gang jeg får ei slik hostekule så kommer det Yme kaller en "prrrrrrrrrromp". Ganske irriterende og jeg har fortsatt ikke helt funnet ut om det er hosten som må bære hele skylda eller om slapphet og tyngdekraft og tidens tann begynner å tære.

I allefall, på "på liv og død" så var det jo ei som under fødsel hadde revna riktig masse og nå skulle opereres for å i det hele tatt klare å holde noe som helst inne. Så jeg tenkte: ja, ja her sitter jeg med hosten (og prrrrrrrrompen), Henning må muligens ligge på gjesterommet i natt, men om tre dager er alting over og glemt. Og livet er ikke så værst alikevel....

Og sånn går nå dagene....