Penklær.

Hei.


Jeg kom tidligere i desember med et lite hjertesukk over overgangen fra å være jentemamma til nå å skulle forstå en liten gutt. Det er ikke enkelt nemlig. Men det jeg sliter enda mer med er verdens oppfattelse av hvordan gutter skal være. Og da spesielt være kledt.

Yme er en staslig liten kar. Han liker å pynte seg. Liker å kjøre stil liksom. Og med fare for å støte fra meg halve slekta til Henning her.. (de er altså trøndere) NÅR BLE SORT DONGRIBUKSE enbetydende med stas, pynt eller stil??

Det har som kjent vært jul. Den raste forbi i en strøm av vakter, men det var jul og forberedelsene hadde jeg jo i bunn og grunn god tid til all den tid jeg var sykemeldt.

Så der i november oppdaget jeg at Ymes dress fra jula 2012 var for liten. Vi snakker dress, vi snakker vest, vi snakker slips. Altså penklær. Her illustrert med et bilde fra jula 2012.

Så vi dro på shopping for å handle penklær. Jeg startet på Hennes og Maurits. Etter en endeløs jakt i lokalet måtte jeg rett og slett spørre om de ikke hadde penklær til gutt? Joda, de hang rett der borte... Jeg forsøkte igjen å lete, men måtte tilslutt be dama vise meg. Hun så på meg som om jeg kom fra Mars eller noe slikt. I alle fall var jeg i hennes øyne blind som en rotte.

Så viste hun meg bordet med penklær til gutt da. Tre forskjellige dongeribukser, en sort og to mørkeblå. Ensfargede gensere. Og på et stativ hang noe som til nød kunne kalles dressjakker, men det var en betydelig andel løse tråder der. Nå kunne jeg jo skylde meg selv. Hennes og Maurits liksom.. Men jeg var av den oppfatning at det burde være mulig å kjøpe dress til en toåring som kosta mindre enn 1000 kroner. Jeg klarte jo ikke å holde munn og spurte "men har dere ikke PENklær? Dress med vest, skjorter, slips?" Svaret jeg fikk var rett sagt deprimerende. "Dette er penklær som gutter liker!"

Resultatet var nedslående også på Cubus og KapAhl. På Cubus hadde de ikke noe som nermet seg en dress en gang og på KapAhl hadde de jakke, men ikke bukse og ikke vest.

Uten særlig håp tuslet jeg inn på Lindex. Og der, innerst inne fant jeg lik bukse og jakke. Sort. Men ingen vest og skjorter hadde de bare i hvit, "for vi selger så lite av det".  Kjøpte jakke og bukse da.

Fast bestemt på at drømmen om matchende far og sønn julaften skulle bli virkelig gav jeg alle prinsipper på båten og gikk inn på en småbarnsbutikk. Svindyr ull og rolls royce barnevogner overalt. Og en hel vegg!! med penklær. Nålestripete dresser til 1000 kroner og alt hva hjertet kunne begjære. Nå hadde jeg jo kjøpt en dress så target var skjorte og slips. Og det fikk jeg. Og en hyggelig prat med dama bak disken som fortalte at hun hadde to gutter selv og så inderlig lei av sorte dongribukser og ensfargede collagegensere at hun bare måtte starte selv og ta inn penklær slik at ungene hadde noe ordentlig å ha på seg 17 mai. Vi var hjertens enig, selv om jeg fortsatt synes det er fælt at man må betale så mye for ei finskjorte.

Ettermiddagen ble tilbrakt på Coop Obs. Og hva skuet mine lyseblå, evt mørkebrune. En mye finere dress enn den på Lindex.. Med skjorte og slips. Rett nok hvit skjorte, men fin, fin vest.... Jeg og Henning var helt enige om at Yme helt sikkert kom til å grise masse med kake i julen og helt klart trengte to dresser. Og en vest...

Så julen ble reddet. Min drøm om matchende far og sønn ble virkelighet. Se de fine guttene mine da!

Men det er da merkelig. For all del, i bursdag eller et annet selskap der dresskoden er relativt lav så er det helt ok med mørk dongeribukse og ensfarget collagegenser. Rutete skjorte, ja alle slags skjorter. Men når man skal være FIN. Når det er julaften, når det er nyttår, når det er 17 mai, når det er barnedåp. Jentene blir kledt opp i bunader, glitrende kjoler, tyll og blonder og jeg vet ikke hva, men gutta? De kommer i en hel, ren og kanskje til og med nyinnkjøpt joggedress? Svart dongeribukse og collagegenser med Lynet Mcqueen på. 

Har aldri forstått det der. Men begynner jo å forstå at man etter hvert gir opp, for større strev for å få tak i en dress og ei skjorte..

Nå mener jeg ikke med dette innlegget å være frekk. Hvis man har lyst å gå i joggedress på 17.mai så vær så god for min del. Men jeg kommer fortsatt til å synes at det er merkelig at søstra er stivpyntet i handbrodert bunad...

Yme kommer nok til å fortsette å pynte seg. I år skal jeg være smart og være på jakt etter finklær året rundt. Sånne konfirmasjonstider må vel være bra å finne skjorter på? Og kanskje jeg skal utvide mine horisonter å søke på nettet. For jeg synes fortsatt det er unødvendig å bruke 1500 kroner på klær til Yme når jentene kan stivpyntes for 200...