Nye tider..

Hei.

I fjor i Mars tenkte jeg at nå var det på tide å gjøre noe. Lavkarbo ble innført, målet var machvekt i oktober.

Vel, lang historie kort. Lavkarbo ble litt karbo og så litt mer karbo og så nesten bare karbo en periode før vi var tilbake på "har karbo noe å si?" og en runde innom "er det ikke egentlig sunt å slappe litt av med en to tre sjokoladebiter hver kveld"...

Bilder fra oktober viser ingen machvekt og alle som kan telle ser av antall dobbelthaker på diverse selfies at den heller ikke inntok mitt smukke legeme hverken i november eller desember. Julebilder skal vi ikke snakke om for jeg har lallet meg inn i den villfarelsen at det faktisk ikke er jeg som sitter der på gulvet på de bildene, men heller en ukjent søster jeg ikke visste jeg hadde.

Nå er ikke egentlig vekta hovedpoenget, men formen. Og ekle ting som heter hjertekarsykdom og diabetes som har en tendens til å hyppigere dukke opp hos en smule overvektige folk som aldri rører seg.

Jeg har stort sett alltid vært en realist. Jada, det er bare å ta på seg klær å gå en tur. Det er all verdens mulighet rett utafor døra. Jada, det er masse som foregår i hallen på kveldstid. Volleyball, styrketrening, svømming. Men kommer jeg meg ut? Nei! Enten har jeg vakt, eller Henning er på nattevakt. Så har man den berømte dørstokkmila og så gidder jeg rett og slett ikke.

Så hva gjør man da? Jo man kjøper seg en tredemølle! Jeg la her i forrige uke ut en status på Face som enkelte nok trodde var resultat av at noen hadde hacket seg inn på kontoen min: "Kan noen anbefale en bra tredemølle som ikke koster skjorta. Hvor får man tak i en sånn?" Noen var riktig morsomme i kommentarene. Riksvei 17.... Hahaha.....

Men noen kom jo med riktig så konstruktiv informasjon, og takket være dem er vi nå den stolte eier av en tredemølle.

Å dra till Bodø en fredag ettermiddag, hele familien etter jobb, barnehage og skole er et risikoprosjekt. At foreldrene i tillegg er så idioter at de utsetter spisingen til ETTER handlingen gjør ikke saken bedre. Å dytte i Yme sjokoladebit etter sjokoladebit var som å tisse i buksa for å holde seg varm. Det toppet seg da han rev ned et stativ med urtekrydder..... "meira lade, MEIRA LADE, MEIRA LADE, MEIRA LADE!!!!! Det var ingen på Coop Obs som unngikk å høre at Yme ville ha mer sjokolade. Den var forøvrig sukkerfri og det er mulig det var derfor den funka så dårlig. Isa på sin side så en slushmaskin da vi kom inne og spørsmålet "får æ slush snart no? ble vel spurt ca 4382 ganger. Eir svinset rundt og la fra seg den varebiperen overalt, glemte at hun var sammen med oss, forsvant bak hyller og lette etter lilla klær mens vi fortvilt prøvde å få det vi skulle ha bipet og ned i poser. At det nederst i de posene lå to luer med alarm fant vi ut da vi hadde betalt og sa til ungene at NÅ skal vi dra å kjøpe sushi. 20 minutter senere, med varer i et salig kaos, men med luer uten alarm kom vi oss ut av kassa. Var ikke noe kø bak oss altså.. Men ellers var det en fin tur altså.

I allefall. På hengeren med hjem var den nest siste tredemølla de hadde og nå står den fin og ferdig på gjesterommet nede. Eir fikk lykkelig være med å skru den sammen.

Fine tredemølla. Har sånn blåtann så den kobler seg opp på iPaden. Så kan man se på løypa til London maraton mens man løper og greier. Eller man kan skaffe seg abbonement på Netflix.

Prøvde den i dag. Fant ut det er en stund siden jeg har prøvd å presse meg inn i noe som heter treningsklær. Men gikk greit med buksa. Er jo tross alt tøyelige sånne bukser. Men har jo ingen sportsBH. AmmeBH blir liksom ikke helt det samme. Men fant da noe som holdt ting sånn passe på plass og dro ei gammel T-skjorte over hodet. Sko? Det trenger man jo når man skal løpe. Har jeg sko? Nope! Så jeg tok de jeg bruker hver dag. De fine fra Ecco som jeg kjøpte i sommer. Var så rene under så.

Så satte jeg i gang da. Optimistisk fant jeg en serie som så spennende ut på Netflix. Engelsk tale, lese tekst. Holde på å dø av oksygenmangel. Funker ikke!

Fant ut at jeg kanskje endelig skulle se Broen. Den sier jo folk er så bra. Svensk og dansk burde da gå greit. Svensk tale, tekst på han dansken. Holde på å dø av oksygenmangel. Funker ikke!!! Hun døde dama var delt i to og så var det en lege på sykehuset som hadde drukket vin til maten, men ellers fikk jeg ikke med meg stort gitt.

Rask gange og Cake Boss!! Funket som fy! Bortsett fra at jeg fikk veldig lyst på kake da.

Ble ikke akkurat ei mil på en time, heller ikke jogg i lett tempo i en halv. Men jeg var da oppå der og hadde sikkert mer enn maxpuls flere ganger. Den advarselen om at hvis du føler deg dårlig og svimmel så må du gå av å legge deg på gulvet valgte jeg å overse glatt. Hvordan skal man få trent da da?

Tok til og med noen situps på gulvet der etterpå. Huska da at planen var å legge ei sånn Yogamatte på gulvet og skal prøve å huske det til neste gang. Avsluttet da Henning kom inn døra og holdt på å tråkke på meg da jeg bare slappet av bittelitt....

Bra å starte i det små. Skal nok bli bra dette. Nytt mål er machvekt i Oktober slik at julekaker kan nytes i mengder og med goooood samvittighet i jula. Viktig å tenke langsiktig. Og når jeg det målet ja da skal jeg lure Henning med på en unge nummer fire, for det må jo være veldig fint å bli gravid når man har så mye løst mageskinn å fylle ut som jeg kommer til å ha da.....