Livet som guttemamma...

Hei.

Da vi fortalte Eir og Isa at det lå en baby inni magen min der for litt over to år siden sto jubelen i taket. Endelig en til lillesøster som man kunne leke dukke med, kle ut som prinsesse, leke popstjerne med! Skepsisen var påtagelig da jeg og Henning sa at det kunne jo hende at det ble en gutt..

"Hvis det er en gutt mamma, så kan vi gi ham til naboene kan vi ikke?? De har jo ingen små barn lenger og blir sikkert glad for en baby? Tror du ikke det mamma??" Eir var klar i sin tale da vi en vakker høstdag 2011 dro på UL.

Jordmoren humret og sa at det var best vi varslet de naboene med det samme for gutten som lå i magen var den tydeligste gutt hun noen gang hadde sett. Om han ikke var så interessert i å vise frem at han hadde fire kammer i hjertet så var han i allefall klar på at han var en HAN!!

Krisen var total da vi kom hjem. Eir gråt, Isa gråt, ja det var like før jeg gråt over deres fortvilelse over lillebroren som var på vei..

Månedene gikk og etter hvert fant Eir og Isa ut at vi kunne jo prøve å ta ham med hjem fra sykehuset. Om ikke annet så trengte de etter hvert en gutt når de skulle danse ballett til nøtteknekkeren for noen måtte jo være prinsen....

Så ble han født da..

Yme Sirius Didriksen. Han lå der på magen og var en gutt. En gutt... Og jeg tenkte. Hvor annerledes kan det egentlig være, gutt, jente, de er da barn alle sammen...

SÆRLIG!!! De som sier at kjønn og identitet ikke er innpodet med gener kan gå å legge seg. For om Yme var glad i å vise seg frem på UL så har han i løpet av sine to år her i verden gjort mine forsøk på fremme feminine sider yderst vanskelig...

Første stell. Er da vel bare å kle av bleien og ta på ny... Vernedrakt sier jeg bare!! Vernedrakt. La aldri en guttebaby ligge naken foran deg på stellebordet! Jenter tisser når de får av bleia og blir kalde de også , men ikke oppover vegger, midt i øyet ditt og rundt omkring.. Læringskurven var bratt! Og hvordan legger man egentlig en slik dings til rette i bleia. Opp? Ned? Blir den bøyd? Brekker den? Midt i ammetåka var ikke elementær anatomi det som satt fremst i panna....

Da Yme var fire måneder sto vi på et fergekai. Et fergekai fult av trailere, bobiler og diverse annet med hjul som skulle med ferga. Da Eir og Isa var på den alderen var det intens underholdning for å få ventetiden til å gå uten jammer og skrik. Yme sto i fanget mitt og så ut vinduet og så og så og så og så. BILER!!!!

Vi hadde vel kanskje tre lekebiler i vår ellers særs rikholdige sortement. Vel, det var de han ville ha. BRMRNRMRMRNMMM var det aller første forståelige ord. På julaften i fjor var barbievognenen jentene fikk det aller aller beste, de hadde hjul må vite. På det tidspunkt gav vi opp og nå er bilstallen særs variert. Til jul kompletteres den med en buss....

Var i Trondheim i høst. Er veldig glad vi bor på landet for Yme holdt på å få nakken av ledd, Bil, bil, bil, bil, BUSS!!!! BUSS!!!!! Lykkelig liten krabat i Trondheims gater...

Yme er en kar som liker å kle seg ordentlig. Det er ikke bare å komme med hva som helst, han skal helst plukke det ut selv. Viktig hva man har på magen nemlig. Prøv ikke å kom med en pen ullbody fra Joha.... Man må da nøye vurdere om det skal være traktor, brannbil eller ambulanse. Racerbil er også populært..

Takk til klesmerket Småtroll som gjør morgenene overlevbare...

I sommer da vi var hos oldemor og oldefar sprang jentene rundt og plukket blomster og syklet og var i fjæra.. Yme så på dette....

Men jeg har jo ikke gitt opp da. Og tenkte at NÅ, NÅ skal det bli saker. Rigget oss til med pepperkakedeig og greier. Tid for årets pepperkakebaking. Har sett masse bilder på internett av gutter med kjevle og lykkelige smil rundt munnen og tenkte at nå blir det endelig en felles aktivitet der vi alle kan kose oss rundt bordet.. Jo,jo....

Jentene var jo ivrige som alltid. Baking, pynting, kjevle, melis. Kan det bli bedre...

Jeg rakk akkurat å knipse et bilde før Yme hev kjevlet i gulvet.... Så spiste han litt deig og så var han ferdig...

Pynting da tenkte jeg. Der inngår i det minste nonstop. Det må da fenge interessen til gutten. Jeg tenkte på julen da Isa var like gammel og satt og sirlig dyppet kaker i smeltet sjokolade før hun pent la dem på et fat... Og pyntet pepperkakene sine med nonstopp uten å spise en eneste en...

Vel, Yme grafset til seg en neve nonstop som han spiste før han høyt og tydelig erklærte at han var FÆRDI!!!! Han klatret så ut av Ikeastolen og mormor fanget ham sekundet før han hoppet ned. Så sprang han. Fikk fanget rompa hans på kamerea.. Og etterpå da han lå på gulvet ved siden av oss og lekte med legobilen han fikk i adventskalenderen den dagen..

Og man kan jo lure på hvor denne totale mangel på kakebakelyst kommer fra. Vel, jeg legger en god del av skylden på det som kan skimtes i bakgrunnen på dette bildet... Kalles det Y-kromosom??

Det gikk ikke bedre da vi skulle pynte gangen med nyinnkjøpt hvitt juletre, sølvkuler, glitter og nisser heller..... Yme gikk opp og ned trappa og kjeftet på alle "trollene" (nisser ligner da ikke på troll??) og fant tilslutt en DVD med Rorry Racerbil som han skrek seg til å få satt på. Eir pyntet av hjertens lyst, jenta hun hadde på besøk likeså. Isa bidro med å synge I wish you a merry cristmas og Christmastree (o tannenbaum) på et vannvittig volum og danse ballett og henge julekuler overalt der Eir ikke mente de skulle være. Da treet var ferdigpyntet og kameraet kom frem kom også Yme. SMIIIIIL sa han og tok all æren! Nope, ingen tvil om at han er en mann...

Vi har troll i gangen mamma!! Troll!!

I morgen er det Lucia. Enda godt det er de ansatte i barnehagen som skal forsøke å kle på Yme hvit kjortel og glitter.... Lykke til Stine, Kristin og Rakel!! Lykke til. Om to av dere holder og en kler på går det kanskje, men jeg forstår godt om han ikke er å se i det Luciatoget altså... No hard feelings!