Ta med... Ta med.... TA MED!!!!!!!

Hei!

Vi er inne i en litt slitsom periode i Casa Didriksen. Vi snakker ikke om at enkelte av oss fortsatt er litt preget av en viss influensa. Vi snakker heller ikke om at legging for tiden er litt strevsomt (mulig det resulterer i et eget blogginnlegg snart). Nei vi snakker om den berømte "Ta med-perioden"

Ta med-perioden preses av at man ikke kan forlate eller gå inn i et annet rom, en bil, en kafe, en barnehage, en annen sinnsstemning eller faktisk foreta seg noe som helst uten at man må ta med seg et eller annet som tilfeldig befinner seg i ens nærhet. Ofte er dette et eller annet en brannbil, en ambulanse, en firehjuling eller også av og til en sykkel.

Som når man skal skifte bleie for eksempel. Det er helt innlysende at man må ha med seg en grønn firehjuling opp på stellebordet.. Etter mange diskusjoner rundt dette er det nå kommet til en enighet mellom partene om at nevnte firehjuling kan parkeres på gulvet under selve skiftet. Når man så er ferdig med å skifte bleie så er det slett ikke like innlysende at man skal ha med firehjulingen ut i stua igjen, nei da kan det jo like gjerne være tannkremtuben man bare skal "TA MED!!!"

På morgenen kan dette være en liten utfordring. Balanserende med tre sekker, tre unger og gjerne en vaktradio er jo ikke en ulende brannbil det man egentlig også har lyst å ha med ned trappa. Det eneste som overdøver sirenene er et ulende "TAAAAAAA MEEEEEED!!!! HA MED BRRRRRRRANNBIL!!! SLOKK BRANN, SLOKK BRANN!!!!" Jeg har enda til gode å oppdage at det brenner når vi kommer ned trappa, men for all del, det kan jo være bra å være forberedt.

Luer er også kjekt å ha med. Logikken i at den ene skal være på mens man bare skal "ta med" den andre er jo innlysende. Det ligger nå tre luer i sekken som bare er med frem og tilbake, mens ei er tredd godt ned over ørene.

Å forlate barnehagen uten å ta med leker derfra kan være en prøvelse for en liten tass. Vi er nå der at istedet for å komme stormende mot meg med et glad og lykkelig "MAMMA!!!!" så løper vi alt vi kan motsatt vei mot lekehylla og henter et eller annet, ja hva som helst egentlig som vi understreker at vi bare må "ta med!!" Så kreves det en smule overtalelse før vi kommer oss ut uten barnehagens leker under armen. Hjelper godt å ta med samme brannbil som på morgenen ble parkert under trappa, innbyttet i ei lue, men som nå kan brukes som lokkemiddel ut til bilen..

Fra stua og ut på kjøkkenet er det greit å ta med sykkelen, fra middagsbordet kan man alltids ta med en gaffel, eventuelt en pastabit. Fra stua og opp på loftet må vi bare ta med et tog som vi på loftet bytter til en hest med vogn som bare simpelthen MÅ tas med ned i stua.

Hva er problemet? Jeg begynner jo så smått å engste meg for om poden har reelle tvangstanker eller bare innhar de perfekte egenskaper til å bli sjåfør for Tollpost. Henning begynner å gi opp enhver forflytning av ungen da han er noe mindre diplomatisk enn meg og smertelig går på smell etter smell med setningen "la nå den bilen ligge, vi trenger ikke den med oss nå" Mormor stakkar fikk virkelig passet påskrevet i dag da hun av alle ting tenkte at hun og poden skulle gå inn og ikke hadde tenkt å ta med sykkelen!! Hørt sånn, alle vet at man tar med sykkelen!! Så det begynner etterhvert å skape en del konflikter.

Men som alt annet er vel dette bare en periode. Håper jeg....