Skjønnskrift...

Kjære Mariann!

Den boka du har sendt med Eir hjem fra skola.. Den orange der. Den med tre og tre linjer der bokstaver skal formes vakkert og nøyaktig. Du forstår hvilken jeg mener? Den som hver mandag inneholder et dikt som skal overføres i vakker handskrevet skjønnskrift i løpet av uka og leveres på fredag....

Den boka der holder på å gjøre et ellers godt og ømt mor-datterforhold til noe helt annet. Mormor-datterdatterforholdet holder helt på å rakne og vi skal ikke en gang begynne å snakke om far-datterforholdet som nå har dype sprekker i grunnmuren. Nå er kanskje ikke skjønnskrift det faren har helt teket på i utgangspunktet men dog..

Jeg er jo ganske sikker på at de eksemplene som er limt inn i permen fremst der er satt der av en grunn. At man skal se på de bokstavene og bruke dette som en veiledning på hvordan bokstaver skal skrives? Har jeg rett?

Som en liten r for eksempel. Man starter øverst der det er markert med et lite kryss og så tegner man streken ned og opp igjen før man svinger ut mot høyre med en liten durt.. For det er slik man skriver en liten r er det ikke?

IKKE i følge Eir som går i din klasse. I følge Eir skal en liten r begynne nede, streke opp før man streker bittelitte granne ned og så streker ut en durt til høyre... Innmari tungvindt i følge meg, faren, mormoren og din oppskrift. Helt og holdent den eneste måte å skrive en liten r på i følge Eir. Og ungen mener å ha din støtte, for på den første innleveringen der, den med stor A og masse ananasser i setningene, hvor det forøvrig er mange små n'er som også er en kilde til konflikt.. Under der har du skrevet "Fine bokstaver Eir!" Så det så! sier Eir og er strålende fornøyd med den lille r'en og de små n'ene som alle som en startes nede i venstre hjørne.

De små n'ene ser jo litt bedre ut nå enn da vi fikk boka for da var de mer som en omvendt v skrevet i full fart. De tre linjene hjelper veldig på at g og j og p går under grunnlinja. Men det er innmari vanskelig å selge inn argumenter for at g og j og p også skal se slik ut når vi ikke har tre linjer å forholde oss til.

Liten b og liten d tror jeg mormor har lyst til å si noen velvalgte ord om. Det har vel skjeldent vært hørt så intense rop fra mormor, foruten når norske skiskytere bommer på siste skyting og mister gullet. Morfar holdt seg for ørene og Isa så faktisk opp fra iPaden flere ganger. Når mormor gav opp prøvde faren, uten at det gav noe bedre resultat. For både jeg, Henning og mormor mener at man kan skrive en liten d på samme måte som en liten a bare at man fortsetter oppover for å få streken som skal opp... Vel IKKE i følge Eir. Her skal man starte øverst på den streken, lage en fin sving ut nederst før man streker seg opp igjen og lager den magen til venstre. Det er ikke slik det står i din oppskrift. Men også her mener Eir å ha din støtte for på det diktet med stor B om baker Brun og Baker Grå der det også var endel små d'er er det også smilefjes og "fine bokstaver". Sier hun i allefall, vi fikke ikke boka hjem på fredag så jeg har ikke fått sjekket, men jeg antar hun har helt rett.

Vanskelig å argumentere i mot for bokstavene er vitterlig fine. Riktig flotte er de. Rett høyde på de som skal opp og rett lengde på de som skal ned. Stor bokstav i begynnelsen og punktum til slutt. Om jeg bare lukker øynene mens de blir skrevet så ser de bortimot perfekte ut til slutt så jeg forstår godt at du skriver "Flotte bokstaver."

Som du forstår, jeg trenger litt hjelp her. Skal jeg lukke øynene og la det stå til? Er de kryssene fremst i boka bare et forslag som ikke egentlig er noe annet en det. Eller skal jeg fortsette kampen. Viske ut små r'er til det egentlig er et hull i den siden og se hvem som er mest sta av meg og avkommet? Er det resultatet eller prosessen som fører frem til resultatet som er viktig i skjønnskrift? Er det som følgefeil i matte? Og har jeg engentlig rett til å si noe, jeg som knapt skriver tre bokstaver sammenhengende?

Er det egentlig nøye hvordan bokstaven blir skrevet når den ser bra ut til slutt? Jeg synes jo det er uendelig mye lettere på min måte, som ligner ganske mye på den måten de er skrevet i eksemplet ditt, men er det eneste måten man kan gjøre det? Kan det være at Eir har funnet en genial måte som ingen av oss har forstått? Hun er jo ganske smart, så det er slett ikke umulig...

Gleder meg ikke helt til neste uke. Siden diktene til nå har vært med A og B regner jeg med at vi nå er kommet til C. I mitt hode skal man starte øverst og tegne halvsirkelsen nedover, skal man ikke? Trodde det ja. Vel, jeg er ganske sikker på at Eir er av en annen oppfatning. Så her er det duket for kamp..

Vet ikke helt hva jeg vil med dette brevet annet enn at jeg vil si at vi prøver. Vi prøver og vi prøver, både jeg, Henning, mormor og Eir. Men et lite tips er at når vi nå er kommet så langt som til uke tre i dette skjønnskriftprosjeketet, og jeg aner at vi har minst 26 uker igjen, skjønt hvilket dikt man skal få til på Q er jo uvisst, så kan det være en ide å sende ut et lite støttebrev til oss. En liten lapp med beskjed om at du skjønner hva vi går igjennom og at det kommer til å gå bra til slutt. Jeg regner med at du har vært borti dette flere ganger før. Det har ikke vi. Vi ser ingen lys ende på dette noe sted, mer en endeløs mørk landevei. Men jeg setter min lit til at du vet at det kommer til å gå bra. At liten r plutselig en dag skrives ved at man starter på toppen og at liten p har streken sin under de andre bokstavene også om det ikke er en linje der.. En liten lapp der du deler av denne vissheten hadde vært fantastisk!

På forhånd takk, både for at du tegner smilefjes og forsøker å lære ungene skjønnskrift og for at du forhåpentligvis samler opp restene når vi snart gir opp...

Laila

Bildet er hentet her