Alenetid.

Hei.

Egentlig så hadde jeg tenkt å skrive et glødende engasjert innlegg om hjemmebesøk versus undersøkelse av pasienter på legekontoret. Men i og med at andre glødende innlegg her inne av og til har skapt endel oppstuss har jeg funnet ut at jeg skal vente bittelitt med å skrive det innlegget. Leste en tråd på facebook nemlig om dette temaet. Der det var mange meninger ute og gikk gitt. Tilslutt satt jeg faktisk fysisk på hendene mine for ikke å delta med liv og lyst i debatten og antagelig skrive noe dumt. Og jeg er litt der enda at jeg bør sitte på hendene mine. For at formuleringene skal bli slik at poengene mine kommer frem. På riktig måte. Men snart.... Da kommer det et engasjert innlegg om hjemmebesøk versus undersøkelse av pasienten på legekontoret. Kanskje i morgen.

Så da blir det heller atter en gang et innlegg om unger.

Eir har besøkt en venninne i dag. Dro rett dit fra SFO. Glad og lykkelig over å slippe å tilbringe atter en ettermiddag sammen med familien sin.

Isa har hatt besøk. Glad og lykkelig også hun. Besteste Sander var på besøk, og Sander har vi ikke sett på ukesvis for de har vært borte så lenge. Gjensynsgleden var på topp og hva de to egentlig gjorde på loftet er uvisst, men det var mye høy latter i allefall.

Så da var det liksom jeg og Yme da. Så når dagens grytebrød var brettet tok jeg med Yme ut en tur for å sykle. Yme liker å sykle. Han har en balansesykkel som han farer avgårde som en vind på. En vind som ikke er helt enkel å fange så jeg er glad vi har laaaaaaaang innkjørsel.

Så vi syklet frem og tilbake og ned bakken mot postkassa og nesten utfor veien og ned i elva. Vi tittet innom faren som drev å kjørte noe material med firehjulingen og vi sjekket at det stadig kjørte biler nede på veien som vi helt klart må passe oss for.

Etter en time gikk vi inn. Yme og PELLE-tibil så barnetv i armkroken min mens en skive polarbrød med leverpostei ble fortært.

Og mens Yme oppslukt så på Kråkeklubben som i dag overnattet ute i skogen og så på ugler tok jeg meg i å tenke at "sånn var det når Eir var lita" Da hadde vi all verdens tid og oppmerksomhet som vi gav til kun henne. Vi lekte med henne hele ettermiddagen, satt på gulvet og stablet tårn og puslet puslespill. BarneTV ble nesten uten untak sett fra et fang mens hun fikk brødskive og påfølgende youghurt.

Ble så smått grepet av panikk der jeg satt. Hvordan skal det gå med Isa og Yme? Oversett og overlatt til seg selv evt behandles kun som søsken og gruppe. I dag har Isa som sagt lekt på loftet med Sander uten å i  det hele tatt interagert med sin mor. Joda, jeg leste Doktor Proktor da hun la seg og vi snakket om hvor fint det hadde vært å ha besøk av Sander når hun la seg, men er det nok? Vi snakker tross alt om 2,5 år med udelt oppmerksomhet som Eir har hatt gleden av og som de andre to aldri får.

Når Yme under sykkelturen gjentok "Yme sykla lamme mamma" (Yme sykler sammen med mamma) ca 74 ganger. Er det utrykk for at han nesten aldri ellers i sitt liv får gjøre noe alene med meg, eller er det fordi 2-åringer stort sett gjentar samme setning 74 ganger når de først kommer i siget?

Hvordan gjør dere andre det? Er dere flinke til å gi alle ungene "alenetid" sammen med dere foreldre og hvordan legger dere det i såfall opp? Yme og jeg hadde i allefall en fin ettermiddag i dag og det var en trøtt og fornøyd Yme som med PELLE-tibil i armkroken sovnet mens han mumlet "Yme sykla! Yme sykla fort!! Sykkel arti!!" Så mulig det egentlig hadde vært hipp som happ for ham hvem som kom halsende bak...