Yme liker barnehagen!!

Hallais!!!

Nå har jo jeg gått i barnehagen i flere måneder og vil påstå at jeg er en ganske erfaren barnehageunge. Nå i sommer har jeg til og med fått være med Isa og de andre store ungene inne på Trulte for de driver å pusser opp kjøkkenet vårt og bruker Tott som lagringsplass.

Men i dag så var det visst starten på et nytt sånt barnehageår og det kommer en haug med nye unger som skal starte. Så tenkte at jeg kunne fortelle litt om hvor bra det er i barnehagen. For de der nye, de der små, de har jo så forferdelig engstelige mødre. Som tror at vi unger har det fælt og ikke får trøst og bare blir forlatt alene i store tomme rom uten menneskelig kontakt. Sånn er det ikke altså, kors på halsen.

Vår barnehage starter kvart over sju. Det har jo ikke mamma fått med seg! Hun står ikke opp før sju. Helt, helt håpløst. Jeg prøver jo alt jeg kan å vekke henne før slik at vi skal rekke starten, men hun og Eir og Isa er så treige! Så der står jeg da, i pysj og roper. Funker dårlig fra senga, men når mamma endelig har kommet seg opp og har fått på meg klær så tar hun hintet litt bedre. I dag fikk jeg nesten opp grinda slik at jeg kunne gå i forveien. Tror at hvis jeg vipper litt til på den pinnen som stenger for låsen i morgen så skal jeg klare det. Litt vanskelig å si "barnehage" men har nesten teket på det nå. BNAGE!!! må jo alle forstå!

I allefall, mamma bruker stort sett å bli klar slik at vi når frokosten. Vi har med matboks. Diger matboks!! Og det er så mye bra i den matboksen. Mye bedre en sånne kjedelige brødskiver som vi får hjemme. Tror det er de samme, men de smaker mye bedre i matboksen!! Og så sitter man sammen med en haug med unger og spiser. Er SÅ koselig. Mye bedre enn det trøtte trynet til pappa.

Når vi kommer i barnehagen er det best å bare løpe rett inn så fort mamma åpner døra. Kan jo hende hun ombestemmer seg og tar meg med hjem og det vil jeg i hvertfall ikke når jeg endelig, etter nesten to timer med venting der på morran, har kommet meg dit. De voksne der blir alltid så glade når de ser meg. Forstår jeg godt. De har jo sittet der siden kvart over sju og ventet. Bare på meg! Så når jeg kommer løpende og roper HEIA!!!! så blir de jo kjempeglade og smiler og prater og ler og greier!!

Kan være greit å gi mamma hadekos noen ganger. Hun blir så glad da. Men det er helt unødvendig egentlig for hun kommer jo tilbake å henter meg på ettermiddagen. Pappa er mye bedre sånn, han bare vinker og sier hadet. Jeg prøver så godt jeg kan å lære mamma det. Vinker med en hand, vinker med begge hender, roper HADET!!!!!! så høyt jeg kan. Mange, mange ganger! Men hvis du bare gir fra deg den hadetkosen så blir du kvitt henne. I dag fant jeg på noe kjempelurt forresten. Stilte meg innerst i rommet, bak bordet der alle satt og så en annen vei. Hørte jo at hun sto der i døra og ropte "Yme, hadet Yme, YME se hit da Yme, YME SIRIUS!!!" Men så dro hun endelig. Og da fikk jeg frokost og koste meg vet dere..

Når vi har spist frokost leker vi. Er så trivelig!! Alle de voksne krabber rundt på gulvet og leker sammen med oss. Hvis vi blir litt sliten så er det bare å rygge bak og plassere rumpa i et fang og så får man litt kos og så er det full fart igjen. Man kan jo leke med de andre ungene også da. Det er litt dumt at de hele tiden skal ha akkurat de samme lekene som jeg, men da er det bare å vise hvem som er sjefen. Må ikke vise det for hardt for da blir de voksne litt strenge, men hvis man legger fjeset i riktige folder og ser litt trist ut så lar de seg lure til å tro at det var de andre ungene som var dumme. De voksne i barnehagen er MYE lettere å lure enn mamma. Og da er det bare å leke i vei.

Så får man mat igjen. De voksne i barnehagen er så flinke til å huske at unger trenger mat flere ganger om dagen. Ikke sånn som hjemme, der går det jo timesvis mellom hvert måltid. Er ikke bare min feil at jeg må spise hele natta fortsatt nei!!

Etter lunch blir man gjerne litt trøtt så da sover man. I vogna si. Ute. Og når man våkner får man være ute. Lenge. Og de voksne i barnehagen liker sandkasser, og de blir ikke hysterisk om man prøver å gå opp sklia den gale veien eller balanserer litt på sandkassekanten eller spiser en småstein eller to. Men man får ikke kaste sand i hodet på de andre. Eller tråkke på dem når de står i veien når man skal skli. Jeg mener, når de er så bittesmå og stiller seg rett foran meg der jeg skal gå... Har jeg annet valg da?? De voksne mener jeg skal gå rundt eller enda verre, vente på tur.. Køkultur kaller de det. Eneste som er litt håpløst med barnehagen det der..

Og så får vi lov til masse greier. Søle med maling, bake med brøddeig (ok, jeg spiste kanskje litt mye av den deigen) prøve å drikke fra kopp (men man får ikke lov å bare tømme ut det som er oppi, da får man karantene på flere dager...) og spise helt selv med gaffel.

Når man har gjort alt dette så har plutselig hele dagen gått og mamma kommer for å hente meg. Det beste med det er at da får jeg kjøre bil!! Helt hjem!! Verdt å gi henne en velkomstklem for, sånn i forbifarten når jeg løper til bilen mener jeg..

Så hvis du er en heldig unge som skal starte i barnehagen denne uka så bare gled deg!! Så får du heller bære over med mammaen din som kommer til å være en hulkende geleklump. Hun kan ikke noe for det stakkars, mammaer bare er slik. Og har du en sånn mamma så er det lureste du kan gjøre å bare overse henne helt, da gir hun seg etter en stund. Lykke til!!