mandag 26. august 2013

Ut på tur. Husmorferie på en helt vanlig søndag.

Hei.

Sist helg hadde jeg store planer. Hele familien skulle ut på tur og jeg skulle plukker kurver fulle av kantareller. Halv ni begynte jeg å vekke Henning. Entusiasmen min over at det var pent vær og at en fantastisk tur ventet var ikke akkurat smittende. Enda verre var det å få liv i Eir. Hun hadde på ingen måte tenkt å bruke dagen på å traske rundt i skogen og lete etter sopp. Ikke blåbær heller. Vrælet Isa satte i når jeg sa at vi skulle på tur kunne få blodet til å fryse til is i årene. Hun hadde benket seg i sofaen, med godteriet som vi glemte å ta frem på lørdag og nå hadde akkurat en episode med "Prinsesse Sofia" startet på TV.

Halv elleve var det fortsatt bare jeg som var klar for tur. Etter et lite sammenbrudd og noe snufsing forsto Henning alvoret og fikk dratt ungene ut av seng og sofa og vi satte kursen mot lysløypa. Verdens lengste tur.... Måååååå vi alltid gå på tur.... Kan vi snu nå snart??? Litt, bare bittelitt ok å plukke blåbær og helt til slutt fant vi en klatrestein slik at det i allefall på bilder ser ut som vi hadde en idyllisk tur. Bildene av de aller lykkeligste barna fikk vi etter at vi kom tilbake til bilen og de endelig skulle få dra hjem. Ikke fant jeg en eneste kantarell heller.

Lykkelige barn på tur

Isa tar en gledesdans over å finne bilen. Og jeg sjekker sopp-appen min, jeg sjekker ikke Facebook. Fint med sånn sopp-app, slipper å dra på bok..

Vi skal hjem!!!!!!
Vel, det skal ikke være at jeg ikke lærer av mine feil. Denne helga er Isa sendt på ferie til mormor. Eir har stort sett vært hos en venninne fra fredag kveld til hun skulle legge seg i dag. Yme ble plassert hos bestemor og Henning fikk utdelt drill, skruer og noen paller og skulle bygge seg vedskjul. Og jeg... Jeg gikk på tur. Helt alene i timesvis! Ikke en eneste "skal vi hjem snart", "måååååå vi gå så langt" eller "hvorfor må vi alltid gå på tur" å høre.

Jeg fant en haug med piggsopp og noen kantareller. Jeg tok flere bilder av meg selv på en fjelltopp og jeg rett og slett koste meg glugg i hjel. Sjelelig balanse er gjennopprettet.

Under følger et knippe bilder av min lille husmorferie på ca fem timer. Anbefaler alle mødre som føler at de holder på å kveles av hverdagen til å spre ungene for alle vinder, la mannen gjøre noe han har lyst til og stikk av!! Her er i allefall kropp og sjel restituert og jeg er klar for en ny uke. Satser på at den inneholder litt mer blogging enn de tre foregående..

Jeg, helt alene på tur..

Høsten er her..

Der nede er huset vårt...

Selfie! Nytt ord jeg har lært meg..

Fine trær i skogen...

Kom etter lang lesing i sopp-appen min frem til at denne er spiselig og er noe slikt som en snøballsjampinjong. Men da jeg hadde funnet ut det fant jeg ut at den var full av mark. Men den var et imponerende skue..

Etter tre (!!) års leting fant jeg endelig kantarellen. Eureka!!

Stilig sak. Var masser av dem og jeg tror det er en gul korallsopp. Visstnok spiselig..

Piggsopp! Masse piggsopp.

Trengte ingen sopp-app her. Til og med jeg vet at denne ikke skal spises. Men fin å se på da..

Alle piggsoppers mor. På toppen av fjellet.

Rensepause

Selfie.... Med utsikt..

Bedre utsikt når jeg ikke står i veien..

Soppkurv på skogbunn

De gjemmer seg godt de kantarellene..
 
Rense sopp i hagen er ikke feil...
 
Henning hadde lekt seg med motorsaga og laget benk til Yme..

Kantarell!
  
Piggsoppstuing

Kantareller

Dagens middag: Pasta med piggsoppstuing, stekte kantareller og stekt bacon.

15 kommentarer:

  1. Husmortur er ikke å forakte, mine slike er fri for sopp (er forferdelig dårlig på selvplukk) men full av bilder. Etter instagram skal jeg være så ærlig å innrømme at det har vært et par Selfies, ellers så tror jeg det finnes et "speilbilde" på bloggen min også;)

    Fin ny uke, jeg burde ha lagt meg for veldig lenge siden men har selektiv hukommelse når det gjelder mandag og oppstart til ny uke...
    klem til deg
    Hanne:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Selektiv hukommelse en søndag kveld lider vi vel alle av. God uke til deg også.

      Slett
  2. Åh, det der hørtes bare helt fantastisk ut! Jeg elsker å gå i fjellet! Og å få ga alene hørtes jo meget fint ut! (Deilige å slippe å løpe etter Mannen, som går fem ganger så fort som meg selv med Mini i bæremeis.) ønsker deg en god uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var fantastisk. Og poenget ditt med at jeg slapp å halse etter Henning hadde jeg ikke tenkt på, men kan nå plusse på lista med positive ting...

      Slett
  3. Asså. Jeg tror du har fått meg til å begynne å bli interessert i sopp.. med all sopppropegandaen på ig og her.. Fascinerende kreasjoner, og ikke minst innbydende det du tryller ut av dem på kjøkkenet!!
    Hehe, du er blitt en hyler på selfies!;D Og selfies med utsikt må jo definitivt være det nyeste på selfiefronten!
    Digger forøvrig dansemoovsa til Isa på bildet der du sjekker face.. øh. soppappen!! Er det mors gener jeg ser?! ;)

    SvarSlett
  4. Å NAMS.. Jeg elsker sopp. Må visst komme meg på skogstur snart. I fjor gikk vi på soppjakt litt for sent, for da var det lite igjen til oss.. Og soppapp må helt klart lastes ned. Kanskje vi tør å plukke noe annet en kantarell da. ;)

    Happy week.

    SvarSlett
    Svar
    1. Soppappen er kjempefin!! Har to stykker: sikre sopper og norske sopper. Kosta 27 kroner, men verdt det absolutt. Flotte søkefunksjoner og bilder.

      Slett
  5. Tiltredes!! Då eg var lita insiterte mamma alltid på å gå på bærtur åleine, eg syns det høyrtes kjedeleg ut. No derimot, eit par timar ÅLEINE i skogen, med bærspann eller soppkurv er ein luksus i livet eg ikkje vil gje frå meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Mye håpløst man syntes mamma gjorde i barndommen er plutselig blitt veldig fornuftig.. Merkelig.... Må være alderen..

      Slett
    2. Alderen, ja... Vart litt forvirra ein dag, meinte bestemt eg såg mamma, men det var visst berre meg sjølv i spegelen...

      Slett
  6. Jeg har mast i snart tre år til ende om at noen må lære meg å plukke sopp snart...og etter dette innlegget regner jeg med at du utviser den beste "ikje-overrasket-i-det-hele-tatt"-minen når jeg står og ringer på dørklokka di og vil være med på husmorferie.. ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du, det har jeg også gjort. Men folk er jo så håpløse, de vil jo ikke ha noen med seg av redsel for å avsløre de gode sopp-plassene sine.
      Så hvis du står p døra er du hjertelg velkommen. Dog er jeg fullstendig selvlært så det er en viss risiko... Men jeg lever enda...

      Slett
  7. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  8. Så feig du er, Laila Didriksen!
    Jeg skrev et saklig innlegg her der jeg spurte deg ut om blogginnlegget der du kaller andre som ikke har det godt her i landet for "jævla sytpeiser".
    Altså, du kan skrive det du vil, men du kan ikke ta i mot kritikk?
    Klarer du å se deg selv i speilet hver morgen, Laila Didriksen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ser meg selv i speilet jeg, men jeg klarer derimot ikke å se hva denne kommentaren har med innlegget det er postet under å gjøre. I innlegget skriver jeg nemlig at jeg er på sopptur i skogen og på fjellet. Fant derfor kommentaren helt feil plassert og slettet den.

      Dersom du gidder å lese innlegget mitt en gang til så kan du også fortelle meg hvor jeg kaller alle som ikke har det godt her i landet for sytpeiser? Når du kan fortelle meg det og legger kommentaren der den skal være så skal jeg svare :)

      Slett