Sokker...

Hei.

For et par år siden var det en mann som sa til meg: "Om jeg kan unngå å legge sammen klær så gjør jeg det. Det er et sant helvete for jeg aner ikke i det hele tatt hvem som er hvem sitt.." Med ei kone og tre jenter i rimelig lik alder slet han jo for å si det sånn.. Han klarte å plukke ut sitt eget da..

Veeeel. Jeg føler jeg har en viss oversikt over hvem som er hvem sine klær her i huset. Så ovenpå har jeg følt meg at Eir sine klær kur sporadisk er blitt merket det siste året..

Den siste uken har vaskemaskinen gått varm. Å skulle vaske klær som er brukt i en ferie samtidig som man skal vaske det man skal ha med på neste gjør at selv mamma nesten begynte å gråte når hun kom på fredag og så haugene med nyvaskede klær som skulle brettes..

I løpet av dagen i dag forsvant plagg etter plagg og vi satt kun igjen med "helveteskurven" Kurven med truser og sokker. I tillegg hadde vi haugen med enersokker som har samlet på seg et visst antall sokker i løpet av de siste månedene. Den som ikke fant sin makker nå..... gikk i søpla..

Ære være mamma. Hun gikk løs på kurven med dødsforakt. Og som enkelte påpekte så er det fint at vi har stor sofa..

Så godt som alle par ble paret. Men så kom det store spørsmålet og det var hvem som var hvem sine. For jeg har jo ikke merket Eir sine, og dermed meldte forvirringen seg på om det var mine eller hennes.

Eir sine gamle er merket, men de er for små og passer jo Isa, men har altså Eir sitt navn i seg..

Og Yme stakkar. Han arver jo nesten ingen sokker, for det er jo kun Hello Kitty sokker i samlingen fra før. Men de få ensfargede gråe og hvite og røde er merket Isa (eller fortsatt Eir) så Isa stakkars mister blodomløpet og har bare plass til fire tær i sokken..

Men nå er kampen tatt. Paring, merking og bretting har ført til at husets innbyggere nå kun har egne og passelige sokker i skapet. Og gud jeg håper det blir lenge til neste gang dette blir et syn i Casa Didriksen!!