Og det ble verre og verre...

Hei.

Da jeg forlot dere onsdag kveld var det i lykkelig uvitenhet om hva som ventet de neste dagene..

Yme hadde jo som kjent feber og kom selvfølgelig over til meg når jeg la meg. Etter ti minutter hørte jeg et vræl fra Isa's rom: Æ SPYYYYYYYR!!!! Nå får vi ikke helt panikk ved slike utbrudd i Casa Didriksen. Isa har nemlig fra fødsel av vært plaget med ekstrem hard mage. Når hun ikke får gått på do i ordnede former gir det seg gjerne utslag i oppkast på natta for å tømme magen den veien det er lettest...

Yme sov, under over alle under, så jeg gikk for å ta Isa i øyesyn. Hun sto på badet og kledde av seg (her har vi rutiner for sånt må vite) og jeg tok av senga. Isa erklærte at det kom så lite at hun ikke trengte å dusje så jeg la henne i Hennings seng mens jeg gjorde meg ferdig på rommet hennes...

DÆ KJÆM MEIR!!!!!!! Lett jogg inn på vårt rom, der Isa på rutinert vis har kastet seg over sengekanten. Dog ikke helt over. Nå må det dusjes!! Og i dusjen spyr vi to ganger til, og etter at vi er ferdig å dusje spyr vi enda et par ganger hengende over badekaret. Det begynner å demre for meg at dette antakelig ikke skyldes hard mage men omgangsyke som vi vanligvis, slett ikke smittes av, her i huset..

Etter å ha byttet på vår seg (med en for en gang skyld sovende Yme i midten) og laget en provisorisk seng til Isa på gulvet, med tripple plastlaken. sju handuker og en bøtte over hodet sender jeg melding til Henning, som jeg slett ikke synes fortjener å kose seg i Trondheim, barnefri og med tilgang på ubegrenset søvn.

"Isa har spydd ut senga di, mulig du bør dra på IKEA i morgen å kjøpe ny overmadrass!"

Svaret gav meg jo nattsvart samvittighet. Stakkars mannen min..

"Jeg spyr og har feber, skal prøve å hente ut nybilen, men tror ikke jeg klarer mer.."

Så skulle det altså ikke bli stengte overflommede veier som gjorde at Henning ikke kom hjem torsdag, det ble sykdom. Resten av natta gikk i følgene intervaller: Isa spydde, Yme våkna, jeg tørket Isa rundt munnen, tømte bøtte, roet Yme. Så sov vi alle fredelig i ca 7 minutter før vi startet på nytt.... O store glede da klokka var halv sju og Isa erklærte at nå orket hun ikke mer, nå sto hun opp.

I og med at Eir ikke hadde vært i nærheten av Isa foregående døgn sendte jeg henne på en liten ferie til tanta. De skulle ha kosedag på skola på fredag så jeg håpet at hun dermed skulle holde seg frisk.

Her noen glimt fra torsdag i Casa Didriksen:

Tegnefilm er en fin ting sier jeg bare. På kvelden kom svigermor som en reddende engel. Jeg dro på kontoret for å få ferdig de j.... medisinkortene. Tok med sikringskost for å være sikker på å ikke tape meg i prosessen:

Legg merke til den greske youghurten som står der, si ikke at jeg ikke tenker på sunne alternativer!
Halvveis ut i bunken ringte Tante Mette. Eir spyr!! Kom å hent. Tydeligvis er det ikke med i hverken tante eller fadderkontrakt at man har omgangsyke barn på ferieopphold.... Vel, jeg kan si jeg forstår det. Så medisinkort ble sirlig lagt til side og Eir hentet og vi dro hjem..

Jeg anså det helt uaktuelt å campere på vårt soverom om natta med tre syke unger så her er stua i Casa Didriksen natt til fredag: Sjeldent vært SÅ glad for å ha stor sofa..

Planen var å selv campere på gulvet der til høyre.. Vel. Yme var av en annen oppfatning. Det er mye bedre å sove i mammas fang når hun sitter rett opp og ned i sofaen. Hvis ikke så kan det være det samme med hele sovinga... Ny melding til Henning: Hvordan går det med deg, håper du føler deg bedre, her er alt under kontroll" For de som ikke kan lese mellom linjene står det altså: Når kommer du hjem????? Hvis du nå sier at du ikke kommer hjem i morgen så dør jeg!!!!

Heldigvis var svaret: Mye bedre, starter hjemover i morgen tidlig.

Eir fikk en noe lettere variant enn sin søster og klokka 04:56 var hun ferdig med å spy... Yme ofret seg og la seg på tvers på hodeputa på gulvet slik at på skrå der utpå kanten sov jeg helt til halv sju!

Svigermor var atter en gang en engel for jeg måtte simpelthen på jobb etter lunch. Da klokka var 5 og jeg avleverte vaktmobilen tror jeg følelsen av oppvridd vaskefille er en rimelig grei beskrivelse... Men stor lykke å komme hjem til unger som ikke hadde kastet opp hele dagen og faktisk spist en hel saftis hver..

Henning trillet inn på gårdsplassen klokka åtte. Da lå jeg og jentene i sofaen og så på Askepott. To timer etter lå vi alle tre i hver vår seng og sov søtt. Jeg lå først og messet: duerkvalmfordiduertrøtt, duerkvalmfordiduertrøtt, duerkvalmfordiduertrøtt....... Og det hjalp, for da jeg sto opp halv ti på lørdag var jeg ikke det minste kvalm. Ikke jentene heller og legobygging ble gjenopptatt med økende iver.

I dag har vi hatt en fin dag. Vi var i kirka. Jeg må si at vår deltakelse i det kirkelige liv har økt med flere hundre prosent etter at vi fikk unger. Men det er jo riktig koselig da. I dag skulle Himmel og Hav-klubben ha skuespill om Josef som traff brødrene sine i Egypt. Eir var den oversegstolte eier av hovedrollen Josef og hun husket å si både "Gå ut med dere!" og "Jeg er Josef, lever faren min?"

Dårlig bilde fra telefonene, men dere fatter poenget..

Etterpå var det kirkekaffe og jeg hadde bakt rømmekake som jeg faktisk selv syntes smakte fortreffelig. Isa var ikke helt fornøydmed kirka i dag, da "det var litt lite for treåringer å finne på i den kirka i dag!" men satser hardt på revansj om fjorten dager da det igjen er søndagsskole.

Ettermiddagen har gått med til å leke med all legoen de har bygget den siste uka så det har vært rene klisjé idyllen her.

Åtte sov alle tre som en stein så jeg sitter her og lurer på hva som skal gå galt.....