Lucia....

Hei.

Jepp. Da var dagen her igjen. Hvitkledd med lys i hår skal unger synge og rusle rundt med lys og få foreldre, besteforeldre, lærere, tanter og onkler til å snufse og gråte..

I fjor var det knyttet stor spenning rundt Lucia. Eir var nemlig i maxiklubben i barnehagen og det er blandt dem Lucia trekkes ut av en hatt. Dette med loddtrekning og EN AV maxiklubbungene, var detaljer Eir glatt overså da hun gledestrålende første desember kunne fortelle hjemme at i år, da skulle HUN være Lucia. Hva jeg visste kunne jo dette allerede være avtalt i barnehagen, men det ante meg jo at dette mer var en ønskedrøm enn virkelighet. Med tanke på min egen uflaks i alle år med Luciavalg så anså jeg ikke sjansen for stor at min datter skulle få dette ærefulle oppdrag.

Lang historie kort. Eir ble selvfølgelig ingen Lucia, men det ble ingen krise da jeg i tretten samvittighetsfulle dager forberedte henne på nederlaget. Ja, på slutten var det nesten så hun håpet at noen andre skulle bli Lucia..

I år var det stor Luciakonsert på skola. 07:45. Jeg hadde gledet meg lenge for det har jo gått gjetord om disse konsertene. Det har seg nemlig slik at det er litt dårlig med luft i kantina der, slik at de som har stått øverst med tente lys ofte har falt som fluer pga oksygenmangel. Men det snøyt de meg for gitt. Vakkert oppstilt på gulvet langs veggen sto de store barna med stearinlys i år. Høyt der oppe sto mindre barn med elektriske lys. Meget stemningsfullt og fint. Ikke en besvimelse å se.. Jeg hørte Eir gjennom nitti andre og det ble nesten en tåre da førsteklassen sang alene der på et vers. Pepperkake fikk vi også. Yme oppførte seg pent og i det hele tatt en fin start på dagen..

 Så var neste runde i barnhagen. Etter x antall år med desember vet jeg jo at dette kommer. Allerede tidlig i november satte jeg av tid i timeboka mi. Rundt luch der et sted.... Så fikk vi med lapp hjem forledendag. Velkommen til Luciafeiring! Klokka 14.00. 14. 00!! Helsike også. Der var jo ingen tid satt av i timboka. Øyeblikkelig hjelp og nesten øyeblikkelig hjelp ble brått omorganisert til administrasjon. Etter lunch i dag følte jeg meg som en av disse legene jeg leser om titt og stadig som tar folk inn, avbryter dem før de får sagt tre ord, sender dem ut igjen med en resept på et eller annet i allefall og tar inn neste. Jeg jobber vanligvis ikke sånn, og det gav lite tilfredsstillelse.

Men jeg rakk med et nødskrik barnehagen 14:06 for å oppdage at det akademiske kvarter også gjelder her. Fikk sneket inn et spørsmål til en gammel ansatt om hva det egentlig er som skjer der på bakrommet mens vi foreldre forventningsfullt står klar med fotoapparater og venter. Det er bleieskift, avverging av kriser, forsøk på at ingen barn skal gråte FØR de begynner, kle på dem som har kledt av seg igjen og kle på dem som ikke kledte på seg osv, osv.

Så kommer de da de søte små. De er jo så fantastisk nydelige. De bråstopper i døra, for hvem vil vel inn til en gjeng gale foreldre som står klare med fotoapparat, videokamera, telefoner..... Mørket som senket seg før de kom er nå lett opplyst av diverse blitz. Etter endel trumulter i døra er de inne alle sammen, foreldrene summer seg og ser på sine håpefulle gjennom naturlige linser og det er så fint, så fint så fint!! Etterpå er det kjempegode lussekatter og saft og kaffe. Koselig, koselig, koselig! I år var vi en liten delegasjon. Da jeg anså at den timeboka mi var litt trang så var tante, bestemor og Eir innkalt. Faren hadde fått strenge innstrukser om å ikke være for sen, så vi tok jo et helt bord der og fikk en egen kurv med lussekatter.. Og de var veldig gode! Men som Isa sa så var jo det helt selvsagt siden det var de selv som hadde bakt dem!

I morgen er det julelunch i barnehagen. Tid er avsatt, ikke noe stress! Eneste er at jeg nå, igjen, kommer på at jeg skal lage en eggesalat som skal være med....