I dag er det første desembeeeeeer!!

Hei.

I dag fikk jeg kjeft.. Vel kanskje ikke kjeft, men en liten oppstrammer. Langt inn i en vurdering i om man egentlig trenger en svær skål som julegodteriet kan stå fremme i til jul hørte jeg et "Hei Laila!" inne på Åhlens. Trivelig gjensyn med noen jeg ikke har sett på årevis. Men så var det den oppstrammingen da. Nevnte trivelige person ba meg vennligst om å sjerpe meg på bloggen. Er jo flere dager siden jeg har vært her inne...

Jeg legger meg flat og beklager. Men med vakt tre dager i forrige uke, et hus som skulle pyntes bittelitt til advent og 48 kalendergaver å klargjøre så har det bare blitt sånn. Nå er takk og lov mamma kommet slik at jeg fikk satt henne igang med kalendergavene. Det er en koselig liten tradisjon vi har. Hvert år, sent på kvelden 30 november sitter mamma og pakker og pakker og pakker kalendergaver.. Hun spurte forsiktig i går om det ikke ville vært en ide og startet litt før?? Jeg forsto ikke helt hva hun snakket om for hun og pappa kom jo ikke før i går så det hadde jo ikke gått om jeg så hadde vært ferdig med å kjøpe dem inn.. Mamma fulgte spent med på norske talenter samtidig...

I allefall så kom nå 48 pent pakkede konvolutter opp på kalenderen. jeg ser med gru frem mot neste år når det skal være 72. Frem til nå så er det egentlig det at vi må ha en større bil som har fått meg fra å planlegge unge nummer fire veldig hardt, men på den 47 knuten slo det meg at dette ville være en uoverkommelig oppgave med 96(!) gaver... I tillegg så er egentlig kalenderen som jeg faktisk selv har brodert ikke akkurat konstruert for gaver i det hele tatt. I år har jeg tatt konsekvensen og det er bitte bitte små gaver i de konvoluttene.

Disse her for eksempel.

Etter å ha lett Oslo rundt etter søte små glassdyr som ikke kostet så mange penger fant jeg disse på facebook.. Rett nok så var de ca halparten så store i real life som jeg trodde, men det er jo kalenderen glad for. Sammen med en sjokolade er de perfekte kalendergaver for pynteglade jenter som liker dill og dall... Og på julaften venter tre ekslusive engler fra tilbords....

Eir var litt over middels spent i går kveld når hun la seg. Litt over middels forsynt med kalendre er vi også i og med at en tur innom Claes Ohlson her i høst medførte innkjøp av to Lego Friends kalendere og bestemor kom med sjokoladekalender her i forrige uke. Så på nattbordet til Eir, opplyst av noen vannvittige blå neonlys fra vinduet (vi har da pyntet til advent) sto sjokoladekalender og legokalender..

Litt over ti hørte jeg romstering fra rommet.. Eir på tur ut av senga og på do. Vel ferdig inn på rommet igjen. "Æ trur æ må slapp litt av før æ åpna kalændern mamma!" Jeg forklare at det på ingen måte var morgen og at det bare var å legge seg til å sove igjen. Sovna...

Tre kvarter senere nytt balder fra rommet. Henning ble sendt opp i en fei for at hun ikke skulle komme ned og se mormor i ferd med å pakke inn den andre kalenderen (den de fortsatt tror nissen kommer med..) Henning var ikke kjapp nok. Da han kom opp hadde en fornøyd Eir fått åpna luke nummer 1 i legokalenderen! Etter på nytt ha fått forklaring på at det var natt var det en snurt Eir som mente at da fikk vi jammen slå av lyset i gangen da, hvis det nå var slik at det var natt ennå, slik at hu nkunne se forskjell på natt og dag!!. Sovna.... Legokalender hentet ned og teipet gjen.. Ca 01:30 begynte Henning å slå spiker i veggen utenfor rommet hennes for å henge opp kalenderen. Jeg var klar til å ile inn for å si at det nok var nissen rom ramlet ned fra taket, men da sov hun...

05:17..... Etter noen timer med en hylende Yme (slemme, slemme mamma og pappa har tatt bort tåteflaska på natta..) sov endelig både jeg, Henning og Yme. "Mamma! No har æ åpna legokalendern og sjokoladekalændern! Mæn æ finn ikke 1 talle på kalændern nissen kom mæ!!"  Nissen har laget et intrikat system med gullhjerte på Eirs konvolutter og sølvhjerter på Isas. "MAMAMAMAMAMMAMA, brrrrrrlbllrlrllr, bababpaapbabpabpa!" Lys våken Yme. Helt klar for kalender!

Skjeldent har vel mormor vært en mer kjærkommen gjest enn i morges. Etter å ha hjulpet Eir med å finn rett kalendergave, slått på TV for å finne ut at det faktisk ikke er barneTV før klokka 6 på morgenen og avlevert en sprudlene Yme i armene på en noe trøtt og forfjamset mormor kolapseet jeg i min egen seng til mamma kom inn og spurte om det ikke var i dag jeg og Henning skulle til byen.. Det var det.... Av ovennevnte hendelsesforøp er det bilder fra tidligere års 1 desembermorgener blogginnlegget under her....