Vi får håp de bi likar i mårra!

Hei.

Vi gjorde en aldri så liten tabbe før vi dro på hurtigrutetur min kjære og jeg.. Vi glemte å informere svigermor om at vi i to uker har holdt på med nattavvenning.. Ingen flaske på natta på to uker. Yme har sakte men sikkert sovet bedre, lengre, fortsatt mellom oss, men bedre. I tillegg har han spist på dagen! Etter tre netter med HYL så gikk dette overraskende bra og vi var nesten klar for neste steg: sove hele natten i egen seng. Eller i allefall sove hele natten i en eller annen seng.... HELE natten er et stikkord her..

Så dro vi avgårde på hurtigrutetur, glemte å fortelle dette til svigermor, og gjett om gutten på ti måneder har storkost seg! DE vet å utnytte og snurre folk om lillefingeren disse utspekulerte småtassene... Flere flasker på natta, kost og bysset i stolen der i femtida på morgenen. Akkurat slik det skal være hos en bestemor. Yme strålende blid og opplagt til kamp i ukevis! Trusselen er at han nå straks har lært seg å gå og kommer da sporenstreks til å pakke kofferten å flytte til bestemor.. (det gjorde nemlig jeg da jeg var lita og ikke fikk det som jeg ville hjemme)

Så i natt har vi kjempet da. To viljer, den ene litt mer oppsatt på å vinne enn den andre. Det ble ingen flaske, det ble veldig våken, veldig sur unge og veldig trøtt, veldig sur mamma. Men ingen flaske.. Mer nattsvart-dårlig-samvittighet-mamma i morges da jeg oppdaget at ungen jo har feber. Jeg trodde jo bare han var litt varm av å krabbe, klatre, spinne rundt i senga vår i natt.. Stakkars Yme! Syke lille gutten og så driver mammaen på med å nekte ham drikke på natta.. Atter en gang skomakerens barn..

Tenkte derfor at dagen ville bli litt bedre da jeg kom meg på jobb og fikk plassert mitt trøtte, men noget anspente legeme på benken hos fysioterapeuten. Tror han så an sin klient og gikk for god gammeldags massasje og ikke nåler i dag.

Akkurat da jeg holdt på å sovne (har dere noengang sovnet på en fysioterapibenk, en slik med hull til ansiktet. Vel man får en rød ring i fjeset en stund) ringte vaktmobilen..... En brå avslutning på massasjen kan man trygt si.

Lang historie kort. Jeg har kjørt 131 kilometer i dag. Til sjøs.....

Sandhornøy, fugløy, hjemme der i det fjerne.....

Da jeg kom hjem hadde jeg punkt en: ikke sovet særlig i natt som sagt, punkt 2: tilbrakt fem av 8 timer i båt, punkt 3: ikke spist siden i går kveld en gang. Så alt lå til rette for en trivelig ettermiddag med ungene..

Yme er som sagt syk. "Mmmaaaammmaaaammaaaa" "bapppapapaapapaa""wæææææææ" summerer vel hans ettermiddag. Isa har tydeligvis hatt en hard dag på jobb hun også for verden falt gang på gang i grus i løpet av ettermiddagen. Melka var vann, melka var for kald, melka var for varm, melka var ikke på tutekopp, melka var på feil tutekopp, Yme ville kose, Yme ville ikke kose... "Wææææææææ" i flere omganger og tårer store som hus oppsummerer vel hennes ettermiddag.
Eir er tydeligvis ikke i form. Strak ut på sofaen, dog ikke med feber lå hun og ropte at de andre to skulle være stille for hun hadde vondt i hodet! Sittende på gulvet med en hylende Isa i fanget, en vrælende Yme som prøvde å rive Isa ut av fanget og en Eir som fra sofaen prøvde å overdøve alle med HYYYYYYYSSSSJJJ, var tanken på 131 kilometer til i båt slett ikke ille i det hele tatt..

Yme sovna seks, Isa tuslet etter halv syv og det beste beviset på at Eir absolutt brygger på noe er at hun gikk og la seg halv åtte.. Nå sitter Henning og sover i en stol og jeg sitter her og ser på den gigantiske haugen med julegaver som skal pakkes inn.

Gjertrud Sand sier det bare så utrolig treffende "vi får håp de bi likar i måra!!"

Første vakta...... og ut med båten...

Hei.

Første vakt etter permisjonen.... Sitter og biter negler og stirrer på vaktradioen.... Hopper i stolen hver gang det ringer en mobil i min nærhet....... Kan knapt gå på do i redsel for at da ringer i hvertfall den vakttelefonen. Sover med et øye åpent og halve kroppen påkledt utenfor senga, klar til å springe ut i ambulansen når den suser forbi på veien her nede ut på blålystur...

NOPE! Trodde faktisk det skulle bli sånn etter over et år med vaktfri, men sitter her med 70 i hvilepuls, lett henslengt i sofaen, ser "Gøy på landet" på opptak og koser meg med pizza som mamma har laget til Eir fordi hun hadde "ekstrabursdag" med gammelnaboene fra Skeineshaugen. Bare kos altså. Eneste krisen er at flaska med julebrus jeg satt her og koste meg med nå er tom og jeg gidder ikke å gå i kjøleskapet for å hente en ny.

Helt knirkefritt har det jo dog ikke gått. Som jeg tidlig i høst forutså er ikke værgudene på min side. Da jeg i morges tittet ut blåste vinteren i mot meg og havet rustet seg til kamp. Bøler med hvite fine skumtopper.. Som skapt til å sitte inne og titte på fra sofakroken med en varm kopp kakao. Og hva skjer? Joda, jeg må ut med Blixen! Om noen ikke vet det, Blixen heter egentlig Elias Blix II og er båten vi bruker når vi skal ut i sykebesøk. Fin båt altså, det er ikke det, det er bare at konseptet båt og mer enn mild ris for tiden byr meg noe imot..

Ringer hjem for å få litt sympati da jeg jo ikke kommer meg hjem til middag og i tillegg må ut på de forferdelige bølgene.. Ingen trøst å få der, hører svigerfar i bakgrunnen (som er storstilt hobbyfisker med sjark og greier) si "jeg ville ikke dratt ut på fjorden i dag!" Kun latter fra min kjære.

Ikke var der særlig effektive midler å finne i medisinskapet på jobb heller. En trivelig kollega tilbyr meg noe intravenøst, men det får jo være grenser. Så med magesyren i halsen og motet i skoene tok jeg legekofferten, vaktradioen, sekken med bibelen (altså legevakthandboka) og dunjakka og dro avgårde.

Og vet dere hva? Det gikk jo bra jo! En hyggelig sørhelgelender av en mann lot meg sitte i stolen sin oppe i styrhuset under hele turen. I tillegg så var jo Tor på jobb og da prater man jo så mye, for eksempel om hvor mange måter det er mulig å tilberede kjøttpølser på til middag at man glemmer at man egentlig kun 60% av turen hadde kontakt med stolen og ikke svevde over den i luftige bølgehopp.. Lang setning det siste der, sorry. Pølser nytes foressten best kun nuket i mikroen og med sennep. Det er alt man trenger når kona har reist på sykurs i Lofoten!

Så noen timer senere da jeg også hadde hatt et hyggelig gjensyn med Rannveig og Georg på ambulansen var det en riktig fornøyd meg som kom hjem. Om jeg nå ikke tror jeg er kurert for sjøsyke så har jeg fattet håp om at jeg skal overleve vinteren uten å mate krabber på hver eneste tur ut på bølgene.

Og for de som lurer, det ble en storartet bursdagsfeiring her i går. En noe vettskremt Yme som lurte på hvofor huset var invadert av monstre, en storfornøyd Isa som fikk være sammen med de store ungene og et fornøyd bursdagsbarn halte iland hele 500 kroner i gaver. Tydeligvis er det penger man skal gi for tiden, det slår an! Også andre gaver brakte smilet frem! Og at det kom gjester da! I fjor var det en smule frafall på gjestelisten, slik var det ikke i år...... Gjestene var noe varierende i sin evaluering fra "dette er den beste bursdagen jeg har vært i!" til "dette er den værste bursdagen jeg har vært i!" Mangel på utdeling av godteposer til slutt ble kompansert med at man sendte med vårrull istedet, opptelling av plastfluer viser et noe mindre antall nå enn da de ble lagt i geleen og kake er egentlig oppskrytt. Jeg er totalt fjott som tror at gutter som har begynt på skola vil se brannmann Sam, men Verdens beste SFO slo an hos iallefall 80 % sli kat inventaret her ble reddet ved at siste halvtime ble omgjort til kino :)

I morgen er det fredag og helg og det gledes etter en første uke tilbake på jobb.