Vår kjære ATV...

Hei.

En dag på jobb for noen år siden ringte Henning meg. "Jeg har vært i byen i dag..." Jeg lurte litt på hvorfor han egentlig ringte. En Bodø-tur var jo ikke noe å skryte av.. "Jeg handlet litt" Nå så jeg for meg at han hadde fyllt opp bleielageret, kjøpt noe mat som nå lå  fryseren, Pepsi Max er alltid bra å ha... "Jeg kjøpte en ATV, jeg.."

Å kjøpe en ATV er ikke min definisjon av å handle litt. Nå hadde det jo vært snakk om denne ATV'en som vi absolutt måtte ha i lengre tid. Motorstørrelse, merker og diverse hadde gått inn mitt ene øre og ut mitt andre, mange, mange kvelder der Henning satt på Finn og jeg så sykehusserier på TV. Men jeg var rimelig sikker på at jeg ikke hadde latt det gå inn og ut av øret at vi var enige om å kjøpe en ATV..

"Vi må jo bare ha en ATV, det forstår du vel?" "Tenk så praktisk når man bare skal en liten tur på butikken, varene kan ligge bakpå." "Jeg skal bruke den når jeg kjører på jobb!" Begrunnelsene var mange og like dårlige alle sammen etter mitt syn, men etter noen uker med lengsel og smerte sto nå denne grønne doningen i oppkjørselen vår.

ATV'en har gjort skamme på alle mine dystre fordommer. Den er en sann venn. Den første sommeren hadde jeg en trallende mann som bygget seg ATV-garasje (noe som senere viste seg å være en sann gullgruve når vi solgte huset), tok meg med på fjelltur for å vise hvor fantastisk denne doningen var å kjøre, og som hver vakt i et halvt år kjørte på jobb med ATV'en sin.

Videre fører ATV'en til verdifullt samspill mellom far og datter, her illustrert med matchende Polaris T-skjorte.

Man blir den desidert tøffeste pappaen i gata når man har en Polaris Sportsmann X2 500 kubikk stående i oppkjørselen. Her illustrert av Eir ved rattet, en gutt på besøk bak og en annen på tur opp.. Da vi diskuterte navn til Yme og Sirius meldte seg som mellomnavn var vi innom Polaris, men det ble for drøyt...

Man kan også finne bruk for en ATV når man for eksempel skal rydde en tomt for trær. Da trenger man selvfølgelig tømmerhenger og vinsj. Dette får man kjøpt i Trøndelag og det er nye uker med smerte og lengsel før alt er på plass. Men så kan man kose seg i skogen. Med nyinnkjøpte klær og sag fra Stihl!

Men der denne ATV'en har vist seg å være verd sin vekt i gull er på dager som i dag. For har man først kjøpt en ATV, og tømmerhenger, og vinsj som man jo må ha, da er ikke veien lang til at man også må kjøpe seg et brøyteskjær!

I morges så det slik ut på verandaen vår:

Mens andre sto ute og kjeftet og smalt og forsøkte å måkke frem biler, kjøre opp snødekte bakker, grave seg ut fra sin egen bolig og komme seg på jobb hadde jeg en mann som spratt opp av senga, rett i varmekjeldressen og ut av døra.

For når man har en ATV med brøyteskjær, og vinteren til nå kun har bestått av barfrost og kulde da har man sett frem til denne dagen med inderlig lengsel! ENDELIG kunne han igjen kjøre land og strand rundt og kose seg med å brøyte snø!

Helsesekretæren på legekontoret trodde det første halve året hun jobbet her at Henning var brøytebilsjåfør. Mulig det kom av at han stadig i lunsjen stakk innom for en kopp kaffe midt i ei brøyterute mellom vårt hus, svigers og min søster. Ja helsesekretæren vurderte faktisk å klage til fylket da hun mente at han ikke var en spesielt flink brøytebilsjåfør for han konsentrerte seg alt for mye om småveier og private oppkjørsler og tok for lite på riksveien, men jeg fikk rettet opp i missforståelsen før det skjedde.

Men det er tydeligvis morsomt å skuffe snø med en ATV.. Yme har i hele dag stått i vinduet og sett at skuff etter skuff forsvinner og gårdsplassen fremstår nå rent vakker med pryelige snøhauger på kantene som ungene kan boltre seg i. Brrrrrrrrrrr, brrrmmrmrmrmrm, brmrmrmrmr viser at det antagelig ikke er lenge før vi må investere i en noe mindre utgave av arten, antagelig også denne med brøyteskjær..

Det er brøytet hos svigers, det er brøytet hos min søster. Skuffelsen var stor da et vennepar hadde måkket snø selv, men han klarte å komme før en traktor hos noen andre så balansen ble gjennopprettet. HUmøret er upåklagelig og det ser ut til at det kommer litt mer i natt så vi går fine dager i møte (ikke si noe om meldinga som spår regn senere i helga dere, vær så snill)

Det har en skjelden gang hendt at han har kjørt seg fast, men vi har kjettinger og liten spade bak så han klarer seg alikevel.

Jeg er evig lykkelig! ATV'en fører til at jeg resen av mitt liv aldri trenger å ta i en snøskuff. Ei heller tenke på om jeg kommer meg ned på veien og på jobb. Og om Henning skulle blir gammel og grå så har vi tre som står klare til å overta...