Lørdag. Denne herligste av alle ukedager. Lørdager her hos oss starter under et pledd i sofaen. Det vil si, de starter som regel med en hvinende Isa som kommer som en rakett ut av rommet og roper til alle som vil og ikke vil høre at DET ER LØRDAG!!!!!!!!!! Etter at man har inntatt ett eller annet som defineres som "ordentlig mat, slik at man ikke får vondt i magen" får man lørdagsgodt. Vi har funnet ut at inntak av sukker er like greit på morgenen så slipper man stigende rus rett før sengetid. BarneTV sees jo uansett hele dagen så det blir jo hipp som happ.. Dog er disse rolige stunder foran TV blitt rent stressende, da en godterityv har inntatt huset. Yme skulle så inderlig gjerne hatt tak i det so skjuler seg i de skålene, men enn så lenge når han ikke helt frem..
Nei Yme, NEI!!!! Det er storesøsters godteri! NEI!!!! |
Isa var forøvrig i støtet i dag. I morges på badet satt hun på do og filosoferte... "Mamma, vi har mange sjetne (skitne) klea her i huset!" Jeg måtte innrømme at det antakelig hadde samlet seg en del kleshauger siden mormor dro ja.... Da slo hun til: "hvess du ikke snart vaska nåkka klea mamma, så trur eg di kleshaugan voks heilt opp tel taket!! Har du tænkt å vask klea i dag? Du burde gjær dæ!!" Av prinsipp så har jeg ikke satt på en eneste maskin med klær i dag. Men Henning har flyttet kleshaugene ned på vaskerommet slik at vår yngste datter skal slippe å se dem..
Plassert som dårlig husmor tenkte jeg å gjøre det godt igjen med en bedre middag. Etter gårdagens relativt labre servering fant jeg ut at vårruller måtte være på sin plass. Jeg er flink til å lage vårruller. De blir kjempegode. Hvis du vil ha oppskriften så har jeg skrevet om dem før.
Og gjett om mammahjertet ble varmt, for Isa tok igjen for sin krasse kritikk fra før på dagen. Først danset hun en jubeldans rundt bordet for å vise at dagens middag var høyst ønsket. Videre haglet det med godord når vi var begynt å spise. Jeg nevner i fleng: "Dette va heilt nydelig mamma" "Mamma, du er bærre god tel dæ hær!!" "Mamma du e bæstast i verden!" og sist men ikke minst, viktig å merke seg at hun verdsetter timene jeg brukte på kjøkkenet: "Dette va glimrende arbeid mamma!!"
Så det er ikke bare veien til mannens hjerte (han liker vårruller han også) som går gjennom maten, men tydeligvis veien til Isas også!
Ps: For de som lurer, Eir er betydelig bedre og har nå funnet ut at hun antakelig ønsker seg en hundrelapp som premie når klistremerkene er ferdig opptellt. Imøtekomes med glede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar