Nødtelefon.....

Hei.

Mandag. Faktisk ikke blåmandag heller enn så lenge, men kvelden er enda ung....

Fikk en morsom telefon på jobb i dag. Nå var det ikke en pasient som ringte, ei heller hadde det noe som helst med legekontoret å gjøre så derfor føler jeg at det er helt ok å skrive om det.

Først var ikke telefonen så morsom. Faktisk så ble jeg en smule bekymret da det ringte første gang.

Vi har på jobb et vanlig nummer til kontoret og en akutttelefon der folk som er akutt syke og som trenger øyeblikkelig hjelp kan ringe. Den sistnevnte ringer ikke så ofte men når den ringer så er det jo noen som da potensielt er i nød...

Så der på formiddagen ringte plutselig denne nødtelefonen og jeg svarte at det var Gildeskål legevakt. I andre enden kom det en lang remse på samisk avsluttet med Gildeskål????? Nå er ikke jeg spesielt god i samisk. Jeg har ofte hatt lyst til å lære meg det for jeg synes det er en fasinerende kultur og også språk, men tiden har ikke strukket til.

Ja, du er kommet til Gildeskål legevakt sa jeg på nytt. Ny lang regle på samisk avsluttet med Gildeskål??

Ja, du er kommet til Gildeskål, kan jeg hjelpe deg? spurte jeg.. " jeg trenger hjelp...." sa det i andre enden og så ble linja brutt.....

Dette var jo ikke morsomt! En samisktalende pasient som tydeligvis trengte hjelp og som hadde forsøkt å forklare meg hva han trengte hjelp til befant seg et eller annet sted og telefonen viste kun eksternt nummer og ingen andre opplysninger. Ikke kunne jeg ringe tilbake, ikke hadde jeg oppfattet hverken navn eller annet som gav det minste hint om hva eller hvem dette gjaldt. Ingen god følelse akkurat, men jeg fikk jo ikke gjort annet enn å vente på at vedkommende ringte på nytt..

Etter en stund ringte det på nytt. Den samiske mannen i andre enden hadde nå forstått at jeg ikke var i besittelse av den minste lille glose på hans morsmål så han presenterte seg og jeg pustet lettet ut og var overlykkelig over at jeg ikke hadde en hjertestans eller noe annet fatalt på samvittigheten. Når jeg hørte hva han trengte hjelp til var jeg i så godt humør at jeg glatt overså hva en nødtelefon egentlig skal brukes til...

Mannen var på reise i det store utland. De han prøvde å kontakte var en kjent statlig institusjon og han ringte nummeret etter hukommelsen. Han hadde ikke tilgang på internett der han var, så et kjapt søk på gule sider gjorde at jeg fikk avhjulpet situasjonen kjapt og enkelt. Og når det viste seg at vi faktisk bare har et tall forskjellig fra institusjonen han forsøkte å nå frem til, måtte jeg si meg enig med mannen i at hukommelsen hans slett ikke var så ille og det var jammen ikke langt unna at det ble rett!!

Så sånn går nå dagene som lege. Fint å være til hjelp!

Men fra denne morsomme anekdoten til et lite hjertesukk og det er misbruk av nødtelefoner.. Nummer som 113, 112, 110 og legevaktsnummer osv er der av en årsak. Det er for at mennesker som trenger rask hjelp skal få det. Det er ikke for at man skal ringe politiet for å spørre etter om veien er stengt, det er ikke for at brannvesnet skal fortelle om det er meldt dårlig vær. AMK kan ikke bestille drosje for deg selv om klokka er tre på natta og du fryser og telefonkortet ditt er tomt... Legevakta er ikke en plass for sykemelding og timebestilling hos fastlegen. Nå forstår jeg at det kan være forvirrende med ulike nummer til samme innstans, men om man får en høflig beskjed i andre enden om at du må ringe et annet nummer fordi du nå oppholder en nødtelefon, så forsøk å ikke bli sint, de i andre enden gjør faktisk bare jobben sin.