Øvelse gjør mester...

Hei.

Vi driver og trener i Casa Didriksen for tiden. Det vil si, jeg tror jeg må ordlegge meg mer konkret for noen fysisk aktivitet utover det som er høyst nødvendig bedrives ikke. Ikke av voksne som kunne trenge det i alle fall...

Nei, mer presist så driver vi og øver oss... Hver på vårt område..

Eir øver på en sang. Jeg blir sprø.. Tydeligvis lærer de bare to og to linjer av den sangen på skola så de to første linjene som går noe slikt som at det ringler i noen bjeller og skinner i noen hus eller noe slikt går på repeat om igjen og om igjen og om igjen...De skal visst bruke denne sangen til noe viktig så den MÅ øves på. Helst i mikrofonen Isa fikk til jul.. Jeg blir litt smågal av sanger jeg ikke kan hverken melodi eller tekst til så jeg håper inderlig at de lærer mer i musikktimen i morgen! Helst skulle hun hatt med noter hjem slik at jeg kunne lært meg den..

Yme øver seg på å gå. Han forstår ikke helt hvorfor selv enda, men det kommer seg. I tillegg øver han på å si bok! Foreløpig mangler vi en K som vi leter fortvilt etter.. Men vi er blitt en racer på å vinke og å si hadet når folk går. Soving på natta gidder han ikke å øve seg på.. Tror han mener at slikt er for pyser!! I tillegg prøver vi å knuse decibelskalaen når vi roper.. Mulig det kommer av at han hadde den ørebetennelsen men han må altså ROPE HØYT for å få frem poenget sitt. Dette har ført til at Eir går rundt med hørselvern og synger på sangen hun øver på enda høyere!

Henning øver seg på å ikke bruke høyre arm til tunge ting. Han er under myndige instruksjoner fra en nordsvensk fysioterapeut. Jeg tror jeg vil anbefale henne balltre ved neste behandling for enn så lenge så går øvingen ikke så bra. Det er stort sett min feil , siden jeg hele tiden ber ham om ting som å gå ut med søpla, montere barnestoler, rydde i boden, sette serviser opp i øverste hylle, så det er mulig balltreet bør brukes på meg..

Jeg selv øver meg på å ikke spise så mye sjokolade. Det går rett og slett dritdårlig!! Jeg fant ut på mandag kveld, der jeg satt på kontoret under en haug av papir, vaktradioen ulte og verden var trist at jeg hadde et  DIGERT lager med sjokolade i kontorskuffen min.. Det ble kjøpt inn lenge før jul som krisekost dersom blodsukkeret skulle falle faretruende på vakt.. Vel, vi har onsdag i dag og det er kun smuler igjen... Restene av julesjokoladen, eller det vil si all julesjokoladen som vi hadde glemt vi hadde til jul, og som befant seg i diverse hyller i boden...... Ikke så mye igjen av den heller... Krisen er at det jo er evigheter til jeg skal på noen som helst shopping så en slik der strikk man bruker på bukseknappen når man er gravid kan sendes meg i posten dersom noen har en liggende...

Så har vi Isamor. Hun driver og øver seg på å lese. For noen uker siden fant hun igjen favorittbøkene sine. De hadde den forferdelige mammaen lagt i Ymes bokhylle. Vel hun fant tilslutt alle sju og utbrøt gledesstrålende at "dette va eitt gledelig gjænsyn mamma!!"

Så siden da har hun vært sett med nesa godt nedi "min første bok om" ett eller annet hver ettermiddag. Torsdag og fredag da jeg hentet henne i barnehagen satt hun også med nesa i en bok. Hun kunne imidlertid rapportere at "æ ha desværre ikke lært mæ å læs i dag heiller!"

Helga har gått med til å lete etter Apper til Ipaden som kunne være henne til hjelp, for de "e ikke så go å lær nån å læs i barnehagen, main må gå på skola da!!" Labbe Langøre ble godt mottatt.

Så må jeg innrømme at jeg har vært noe fraværende på "lær og lese"-fronten de siste dagene, jeg har vært på jobb stort sett til sengetid og vel så det. Men i dag var det mammatid med ungene. Isa erklærte at hun måtte ha en aktivitetsbok med bokstaver i for å øve seg!

Jeg lette nå frem en fantastisk "lær og lese med leseløver" og gjett hva. Ungen har lært seg å lese! Og stave. Kryssord med ord på tre bokstaver ble løst uten hjelp fra mor, storesøster begynte å få en bekymret rynke i panna for om lillesøster faktisk kunne dette her, så hun trådte inn i rollen som lærer for å ha kontroll på saken.

Er det en E i flyyyyyyyyy?

Så på sengekanten, der jeg faktisk fikk lov å lese en historie og ikke måtte høre på gjennomgangen av "min første bok om farger.." spurte jeg forsiktig. "Hvordan har du lært deg å lese da Isa?" Svaret jeg fikk var vel mer et lite stikk i hjertet enn noe annet for... "de va jo ingen som hjalp mæ så da mått æ jo bare lær det av stæmman i hodet!!"

Så legger jeg all legetankegang til side og tolker ikke på værste vis at Isa har stemmer i hodet, men er så stolt, så stolt, så stolt over min kjempestore treåring som har lært seg å lese!!

Øvelse gjør mester og det er tydelig at de små har mer viljestyrke enn alle store her i huset :)