onsdag 23. januar 2013

Når kvelden ikke helt går som planlagt..

Hei.

Egentlig burde jeg ikke sitte her å blogge. Egentlig burde jeg rydde kjøkkenet, legge sammen tre fulle skittentøyskurver med rene klær, pluss den stabelen med klær som ike fikk plass i dunkene. Så burde gulvet vært støvsuget. Det tikket inn en melding om at Eir er med på en fotballturnering i helga og jeg burde nå bake den obligatoriske kaka som foreldrene må stille med, eller lage 3 liter vaffelrøre. I og med at jeg har vakt i helga så passet jo dette veldig bra. Men mamma kommer så det går nok bra..

Så burde gulvet vært støvsuget, nevnte jeg det? Kan ikke nevnes for ofte.. Har sår under føttene av harde ostebiter, brødsmuler og andre ubestemmelige harde ting som borer seg inn under dem.. Støvhaugene ligger og lurer bak dørene og er klare til å hoppe frem og bite meg i knærne. Ja knærne, ikke tærne..

Jeg burde lagt med sånn ca halv ni. Etter et par netter med en særdeles kosende Yme på armen (han sover kjempegodt der, det gjør ikke jeg) er jeg glad jeg ikke er kirurg. Ville vært noe uforsvarlig tror jeg.. Planen om tidlige kveld ser dere jo misslyktes i og med at klokka nå er halv tolv..

Vi har hatt et heftig snøfall i dag.. Det vil si, ikke så veldig heftig, men nok til at det må brøytes og et par båter må reddes. Henning dro derfor ut etter middag. Han har sånn brøyteskjær på ATV'en og har savnet det i hele vinter. Men nå kom altså snøen og brøyting trengtes sårt på vår vei.

Jeg la dermed ungene. En etter en ble de lagt. Yme sovnet mens jeg sov halvt hengende over sprinkelsenga med ei lita hand i mi.. Jeg våknet da armen trengte gjenopplivning.. Da var "Umisumi" det nye yndlingsprogrammet til Isa akkurat ferdig så hun trampet opp trappa for å legge seg. Hun sovna mens jeg sov på ballerinaputa hennes med håret hennes fint plassert over fjeset mitt..
Når jeg kom ned var Henning ferdig å brøyte. Etter to kapitler Lassemajas detektivbyrå og det superspennede Avismysteriet for andre gang på ei uke tenkte jeg at Eir skulle sovne mens jeg sov på Ole Brumm som for tiden tar halve senga hennes. Da vrælte Yme..

Eir la seg til å sove på egenhand, som hun jo bruker å gjøre og Henning gav opp å få Yme til å sove.. Etter å ha sittet ved sprinkelsenga og sett på en krabat som spilte tromme på sengegavlen, sto på hodet alternativt sto og slet i sprinklene ble det dobbeltseng, smokk og armkrok.. Der sov jeg fint helt til Henning kom og spurte om jeg trodde det ville være lurt å gi Yme litt mer mat, for han sov IKKE... Etter ei flaske sov både jeg og Yme vakkert der i dobbeltsenga.. Overflytting til sprinkelseng med visse protester...

Så når jeg plasserte meg her foran PC'n for å kose meg med kveldens blogg, nå en smule for våken til å legge meg høres atter en gang bjeffing fra loftet... Isa har en smule krupp.. Så jeg aner en natt i en skuff er i emning!

Om femten år savner jeg denne tiden, så jeg nyter mens jeg kan :)

2 kommentarer:

  1. Det er det som er tingen, det kan virke enormt i øyeblikket, men en vakker dag er de store nok til å slutte å vræle og sover søtt i egne senger! Problemet er at det tar jo en stund....... :-)

    SvarSlett