Prosjekt grytebrød.... Sånn eltefritt og moderne altså!

Hei.

Han svensken. Han som er vikar på kontoret hos oss. Han som egentlig har vært der lengre enn meg. Han som nå er rikskjendis i Sverige fordi han og kona har bygget tidenes kuleste hus... Jepp han ja. Han har drevet og hatt med seg brød til lunch i det siste. Ikke et sånt vanlig kneipbrød, nei det ligger en smule under hans standard. Bare for å sette standaren: i sommer da det var en annen svensk vikar der satte denne over pastavann og tenkte og koke pasta til begge to. Vi andre krøp ned i stolene, ja enkelte turte faktisk ikke se på og valgte å spise et annet sted.. Ingen med vettet i behold tør å koke pasta til svensken.. Jeg mener, vi snakker salt i vannet, rett kokelengde, al dente, hva som enn kan tenkes for en pasta.. Til lunch. Når man har 20 minutter til å hive i seg maten... Det endte godt, i og med at han kom selv før pastaen ble lagt i vannet. OG fikk kontrollert mengder med salt i vannet.. I alle fall, du kødder ikke med mat... Enkelte vil hevde at de franske ostene, hjemmelaget pesto og salami/skinker/pølser fra italia heller burde nytes hjemme om kvelden med et godt glass rødvin (som han forøvrig blogger om, er du vininteressert så les her, selv jeg som ikke vil drikke et glass vin om jeg så får veldig godt betalt blir litt fasinert av skriveriene) enn på vårt lunchrom, men men...

I allefall, det var brød det skulle handle om. Grytebrød. For brødet svensken har hatt med seg er jo et forlokkende, deilig brød med store luftlommer, sprø skorpe og i det hele tatt ett vakkert syn. Og deilig smak.

Så jeg dristet meg til å spørre "hvor vanskelig er det egentlig å lage et sånt? Og hvor lang tid tar det?" "Inte svårt alls!!" Var det entusiastiske svaret. Nå er jeg født skeptisk så jeg tok dette med en klype salt mens svensken la ut i en lengre forklaring på hvor enkelt dette var.

Man trenger en støpjernsgryte. Så utviklet det seg en lengre diskusjon om hvordan jeg har overlevd i 38 år uten en støpjernsgryte. Man kan tydeligvis ikke leve uten en støpjernsgryte i følge svensken og legesekretæren. Jeg er noe usikker på legesekretæren var en smule ironisk... Det har gått helt fint frem til nå uten støpjernsgryte altså, men jeg innså at nå var jeg kommet til et punkt i livet der dette var tvingende nødvendig å få tak i.

Morsdag og dårlig samvittighet hos mannen fordi han intill dagen før hadde glemt morsdagen er en vakker kombinasjon og jeg er nå den stolte eier av en Le Creuset støpejernsgryte med ekstrahandtak som tåler sterk varme. Og medfølgende oppskrift på grytebrød.

Henning som ikke er fremmed for å sette tennene i godt hjemmelaget brød, men som mer tviler på at jeg setter mine planer ut i livet kom med følgende trussel: "Den gryta var jæ.... dyr! Og den knotten på toppen måtte kjøpes ekstra så den ble enda dyrere! Best for deg at det kommer noen såkalte grytebrød fremover." Og så la han til at det også går an å steke stek i den gryta..

Så jeg har satt i gang da. Svensken er rømt til Sverige for å feire rikskjendisstatusen og jeg husker jo slett ikke den oppskrifta han kom med så jeg har saumfart nettet. Har tenkt å bestille boka Eltefritt brød og himmelske kaker, men enn så lenge har jeg brukt bloggen Mat på bordet hvor det også var en fantastisk film som viste oss totalt erfarigsløse hvordan dette skal gjøres. Misstenker at svensken har vært inne og kikket for det ble gjort AKKURAT som han sa..

Så nå har jeg blandet mel og vann og salt og bittelittegranne tørrgjær i en bolle og rørt rundt med en slikkepott..

Og nå står bollen der fint i kroken på kjøkkenbenken.. Der skal den stå i 18-24 timer. I følge svensken nærmere 18 enn 24...

Jeg håper at plastlokk gir samme effekt som plastfolie.. I morgen blir den store dagen. Da skal vi steke og greier i nygryta... Så stay tuned...

Kjære mamma.

Jeg fikk for halvannen uke siden passet påskrevet av min søster. Hun mener at siden vi totalt blottet for dårlige samvittighet utnytter mamma på det groveste når det kommer til både husarbeid, barnepass og diverse annet så burde jeg da ha tidenes morsdagshilsen klar til innsending til avisen. Noe jeg ikke hadde. Heller ikke hadde en plan om å lage.. Jeg parerte med at jeg hadde en plan om at ungene skulle lage noen fantastiske kreasjoner av noen kort og at jeg jo tenkte å kjøpe en liten gave...

Nå er morsdag i morgen og her sitter jeg. Grepet av panikk. Mamma er her i helgen. Takk og lov. Dunkene med rent tøy klar til bretting begynte å vokse til dimensjoner der det var utrygt å gå forbi i tilfelle angrep. Ungene var helt på randen av mormorsavn og det var forsåvidt jeg og Henning også. I dag sov jeg til elleve da vakttelefonen ringte..

Som sagt, i morgen er det morsdag. Henning fikk et panisk blikk i går da ungene begynte å snakke om søndag og frokost og kort og slikt. I dag er Henning merkelig nok i Bodø.. Aner ikke hva han gjør der.. Jeg har vakt..

Men altså, halvannen uke har gått og de fantastiske kreasjonene ungene skulle lage.. Vel, Eir er litt opptatt av regler og slik. Vel elsker hun sin mormor, men å lage kort til mormor, vel det var faktisk MIN oppgave. Det heter tross alt ikke mormordag, heller ikke bestemordag! Jeg innser at jeg burde ha snakket med barnehagen. Kortet jeg regner med ligger i den konvolutten der det står "til mamma fra Yme, åpnes søndag" kunne jo vært stilet til mormor. Barnehagen tar jo et fantastisk ansvar når det kommer til slike dager, de burde tenke på mormorer. Særlig denne mormoren som antagelig har hentet ungene i barnehagen langt flere ganger enn moren har. Tviler på at Yme bryr seg.. Og jeg, joda, hyggelig å få kort, hyggelig at jeg aner at Eir planlegger en storslått frokost på senga (håper inderlig jeg ligger i den senga og ikke er ute på et eller annet vaktmessig) men jeg synes liksom ikke morsdag er så inderlig viktig.. Bortsett fra at jeg i år ønsker meg ei støpjernsgryte for å lage grytebrød og morsdag var en fin unnskyldning for å få den. Mulig, mulig at det er det Henning gjør i Bodø. Og kanskje han også kjøper kake, for jeg har liksom ikke tenkt å bake noen..

Så kom jeg jo på at Laila, du skriver jo blogg!! Mye bedre enn en miniatyrisk bilde i et vedlegg til Avisa Nordland. For ærlig talt, jeg har sett gjennom det vedlegget og du skal være mer enn middels interessert hvis du orker å se gjennom alle de bildene der for å finne deg selv. Med mindre det allerede er delt på facebook av en datter som vil vise for verden at de har vært flinke og sendt inn bilde til avisa.

Så her er min hyllest til mamma!

Mamma som stryker juleduker før jul

Mormor på spark

Mormor er pasient

Mormor på resturant i danmark

Et skjeldent syn, helt alene i en stol, slapper av

Mormor ankom lofoten i sommer

Kjære mamma.

Det er vel ingen tvil om at uten deg så hadde skuta Casa Didriksen allerede gått på flere skjær og sunket opp til mange ganger. Jeg vet du er litt redd for at Henning av og til synes du er her for mye, men det skal du ikke være. Når man veier barnepass, brettede klær, vaskede gulv, henting i barnehage, ferdiglaget middag, sove lenge i helgen og egentid i boden opp mot det å ha huset for seg selv... Ja det sier seg selv at det tar mange, mange år før Henning synes at du er her for mye.

Det er jo ingen tvil om at ungene er glad i mormor. Det er jo mye bedre med alt mormor gjør enn det mamma gjør i allefall. Om det dreier seg om sausen på kjøttdeigen, lesing på sengekanten eller å gidde å høre "jag trodde änglarna fans" om og om igjen. Og de betaler jo tilbake for all mormorkjærligheten. Du får snørrete klemmer som gjør at du gang på gang blir liggende febersyk med hoste, du belønnes med like sta og egen oppførsel som om mamma og pappa var hjemme (for det er jo bare å innse det, de er like vant til å bli passet av deg som av oss) og hyl og skrik hver gang du reiser slik at du må gråte en svett og si at du jo kommer tilbake om fem dager ca for det gjør du jo. Jeg tror faktisk at også både barnehagen og skola forettrekker når du henter og leverer. For da har da ungene med seg alt de skal og du hører på alle beskjeder som blir gitt. De fortrekker deg iallefall foran Henning.....

Jeg er jo veldig glad i deg og veldig takknemmelig for alt du gjør for oss. Jeg har etterhvert funnet ut at du gjør det fordi du har lyst og ikke fordi du må og for det er jeg enda mer takknemmelig. Det er så fantastisk å ha vakt å aldri ha dårlig samvittighet fordi du er der og tar vare på de søte små hele helga.  Enda mer deilig er det å kunne sove til klokka 10 og enda lengre fordi ungene koser seg nede sammen med deg og egentlig slett ikke vil at jeg skal komme ned. For ikke å snakke om å komme hjem til ferdig middag og unger som er hentet tidlig. Du er en engel.

Så tusen takk kjære mamma. For at du er som du er og for at du er så glad i oss. Og la det aldri være tvil, vi er like glad i deg!! Så får det heller være at det ikke ble bilde i avisa eller stor hilsen på facebook. Nå tror jeg forøvrig min søster har tatt seg av det siste der.... Kake blir det i allefall, Henning har kjøpt og så kan vi dele på blomstene..

Klem fra meg!

Ta med... Ta med.... TA MED!!!!!!!

Hei!

Vi er inne i en litt slitsom periode i Casa Didriksen. Vi snakker ikke om at enkelte av oss fortsatt er litt preget av en viss influensa. Vi snakker heller ikke om at legging for tiden er litt strevsomt (mulig det resulterer i et eget blogginnlegg snart). Nei vi snakker om den berømte "Ta med-perioden"

Ta med-perioden preses av at man ikke kan forlate eller gå inn i et annet rom, en bil, en kafe, en barnehage, en annen sinnsstemning eller faktisk foreta seg noe som helst uten at man må ta med seg et eller annet som tilfeldig befinner seg i ens nærhet. Ofte er dette et eller annet en brannbil, en ambulanse, en firehjuling eller også av og til en sykkel.

Som når man skal skifte bleie for eksempel. Det er helt innlysende at man må ha med seg en grønn firehjuling opp på stellebordet.. Etter mange diskusjoner rundt dette er det nå kommet til en enighet mellom partene om at nevnte firehjuling kan parkeres på gulvet under selve skiftet. Når man så er ferdig med å skifte bleie så er det slett ikke like innlysende at man skal ha med firehjulingen ut i stua igjen, nei da kan det jo like gjerne være tannkremtuben man bare skal "TA MED!!!"

På morgenen kan dette være en liten utfordring. Balanserende med tre sekker, tre unger og gjerne en vaktradio er jo ikke en ulende brannbil det man egentlig også har lyst å ha med ned trappa. Det eneste som overdøver sirenene er et ulende "TAAAAAAA MEEEEEED!!!! HA MED BRRRRRRRANNBIL!!! SLOKK BRANN, SLOKK BRANN!!!!" Jeg har enda til gode å oppdage at det brenner når vi kommer ned trappa, men for all del, det kan jo være bra å være forberedt.

Luer er også kjekt å ha med. Logikken i at den ene skal være på mens man bare skal "ta med" den andre er jo innlysende. Det ligger nå tre luer i sekken som bare er med frem og tilbake, mens ei er tredd godt ned over ørene.

Å forlate barnehagen uten å ta med leker derfra kan være en prøvelse for en liten tass. Vi er nå der at istedet for å komme stormende mot meg med et glad og lykkelig "MAMMA!!!!" så løper vi alt vi kan motsatt vei mot lekehylla og henter et eller annet, ja hva som helst egentlig som vi understreker at vi bare må "ta med!!" Så kreves det en smule overtalelse før vi kommer oss ut uten barnehagens leker under armen. Hjelper godt å ta med samme brannbil som på morgenen ble parkert under trappa, innbyttet i ei lue, men som nå kan brukes som lokkemiddel ut til bilen..

Fra stua og ut på kjøkkenet er det greit å ta med sykkelen, fra middagsbordet kan man alltids ta med en gaffel, eventuelt en pastabit. Fra stua og opp på loftet må vi bare ta med et tog som vi på loftet bytter til en hest med vogn som bare simpelthen MÅ tas med ned i stua.

Hva er problemet? Jeg begynner jo så smått å engste meg for om poden har reelle tvangstanker eller bare innhar de perfekte egenskaper til å bli sjåfør for Tollpost. Henning begynner å gi opp enhver forflytning av ungen da han er noe mindre diplomatisk enn meg og smertelig går på smell etter smell med setningen "la nå den bilen ligge, vi trenger ikke den med oss nå" Mormor stakkar fikk virkelig passet påskrevet i dag da hun av alle ting tenkte at hun og poden skulle gå inn og ikke hadde tenkt å ta med sykkelen!! Hørt sånn, alle vet at man tar med sykkelen!! Så det begynner etterhvert å skape en del konflikter.

Men som alt annet er vel dette bare en periode. Håper jeg....