Kjære Jan Petter Lea!

Hallais!

Det er jo ikke noe morsomt å melde sin egen mamma til fylkeslegen, men jeg har jo også et ansvar for andre små barn. Man kan jo tross alt ikke tenke bare på seg selv heller. Nå er det jo ikke til å unngå at det kanskje kunne være en fordel for meg på flere måter om mamma mistet den lisensen, men det er ikke det jeg tenker på først og fremst altså.

Du vet jo Jan Petter, at mamma er lege. Du har sikkert sett henne for hun har vært på noen møter og kurs i legeforeningen der du også har vært. Legger ved et bilde her sånn at du skal være helt sikker på hvem det er snakk om.

Men saken er Jan Petter, at mamma ikke er noen flink lege! Slettes ikke! Det var flere ganger i fjor at jeg hadde ørebetennelse uten at mamma forsto det! Flere ganger! Og det måtte komme sånn gugge ut av ørene mine før hun gjorde noe med det!! Men det er for så vidt et tilbakelagt kapittel og jeg skal ikke dvele mer med det.

Så har vi forrige helg! Jeg hadde vært litt småsyk hele uka. Faktisk vært hjemme med mormor en dag og greier fordi jeg var litt forkjøla. Understreker her.. hjemme med MORMOR. Tror du mamma tok seg fri? Nei, hun skulle liksom være flink lege å ta vare på de pasientene i stedet. Men det var altså helga jeg skulle fortelle om. Da dro vi til Bodø! Forferdelig dag!! Skrek hele dagen. Ikke når vi spiste is da. Ikke så mye inne på lekebutikken heller.. Men på alle skobutikkene! Og på El-kjøp! Og når vi kom hjem så hadde jeg jo feber! Feber! 38,2 het den feberen! Kjempemasse! Var så syk så syk! Og mamma, som liksom er lege, overså det hele dagen!!! Det skal vel ikke være sånn Jan Petter?? Tenk om hun overser en feber på 38,2 grader hos en pasientene sine?? Hva skjer da? Best å stoppe dette før du får flere brev tenker jeg!

Men det var egentlig da det begynte forstår du Jan Petter. Grunnen til at jeg synes du bør ta en liten alvorsprat med min mor. Og jeg håper du gjør det for det er slett ikke usannsynlig at flere små kan bli utsatt for det samme...

Når man har feber sånn en hel natt så svetter man jo. Og jeg er ikke så veldig glad i å drikke på dagen så det er mulig det kom litt mer væske ut enn inn den helga. I allefall datt nesten den bleia av meg på søndagsmorran og jeg fikk ikke sitte i Eir sin seng å se TV fordi hun mente jeg hadde tissa meg ut...

Sånn vanligvis så liker jo jeg å gjøre unna bæsjinga på morran. Men det kom ingen bæsj på søndag. Og det kom ingen på mandag. På tirsdag prøvde jeg jo å forklare mamma at vi måtte begynne å lete etter den bæsjen. "Bæsjæ!!" burde være ganske greit å skille fra "bæsja!!" Det kan da ikke være nødvendig å bruke så innmari mange forskjellige ord for å forklare at man MÅ bæsje i stedet for at man HAR bæsja?? Men hver gang jeg ropte "bæsjæ!!" så tittet mamma i bleia mi og sa: "neida, det har du ikke!" Takk for det!! Det visste jeg vel! Så klart jeg ikke hadde det, for bæsjen kom jo ikke ut!!

På onsdag var heldigvis bestemor her. Hun forsto med en gang forskjellen på "bæsjæ!!" og "bæsja!!" så hun satte meg på do! På do!! Det var moro det! Satt der og sang og greier også kom jo endelig den bæsjen da. En liten en i allefall, men bedre enn ingenting..

Men på torsdag var det jo mamma som var hjemme. Nå hadde jo bestemor forklart henne forskjellen på "bæsjæ!!" og "bæsja!!" så mamma forsto jo også at den bæsjen ikke kom og satte meg på do. Vi leste bok på do, vi sang Ro, ro til fiskeskjær på do og mamma sang en kjempemorsom dosang med kryss og tvers og æsj og bæsj! Men det kom ingen bæsj. Og det er nå Jan Petter, at det forferdelige skjer...

Jeg har jo snakket litt med flere unger i barnehagen denne uka. Det er jo faktisk ikke bare meg som har litt trøbbel med at den bæsjen ikke vil ut til tider. Og det finnes masse bra medisin som foreldrene gir til de andre ungene. Det er sviskesaft som er kjempegod, det er svisker og sviskegrøt og sviskeyoughurt. Det er tørkede aprikoser og en hadde fått lov å spise en helt eske med druer!! Druer, jeg sier bare, det er medisinen sin det.

Så jeg gikk jo ut ifra at mamma, som jo er lege hadde peiling på dette. Hoppa derfor ned fra do og travet ut på kjøkkenet til kjøleskapet, for jeg vet at druene vokser der. I den nest nederste skuffa der.. Ropte litt mer "bæsjæ!!" bare for å understreke viktigheten av å få de druene. la på et ynkelig fjes og et par "ont!!" "au!!" for å få litt fortgang.

Jan Petter! Vet du hva mamma gav meg?? Hun gav meg PARAFIN! FLYTENDE PARAFIN! 10 ml av det! Forstår du alvoret?? Men en sprøyte!! Ikke med spiss da, men sprøyta det rett inn i munnen min! Jeg ble jo så forfjamset at jeg svelget alt før jeg fikk tenkt meg om, men dette her kan da ikke en lege bare gjøre. Gi ungen sin parafin?? Og ikke en eneste drue!

Jeg fikk Eir og Isa til å hjelpe meg å Google parafin. Her er hva som står på Wikipedia:

Parafin er en fargeløs væske bestående av hydrokarboner som vanligvis utvinnes fra råolje. Parafin har kokepunkter fra ca. 150°C til ca. 250°C, og har en tetthet (egenvekt) på ca. 0,80 kg/l. Kjemisk består parafin av hydrokarboner med mellom 12 og 15 karbonatomer. På grunn av sitt lave frysepunkt er parafin velegnet som drivstoff for fly. Samtidig er den også et upolart stoff.

Drivstoff i fly. Den er da mer kjent under navn som Jet A1, JP-4, JP-8, F-34, F-35

Oppvarming, da særlig av bolighus

Rakettdrivstoff

Lakserende middel i legemidler

Drivstoff i mange av Forsvarets kjøretøy (under betegnelsen F-34)

Tilsetning til vanlig dieseldrivstoff for å hindre at dette blir for seigtflytende om vinteren og for å kunne lagres over lengre perioder.

Ser jeg ut som et fly?? Eller et annet av forsvarets kjøretøy?? Sist jeg sjekket var jeg heller ingen rakett eller et dieselbrennstoff som trengte hjelp til å bli mindre seigtflytende.. Joda, jeg ser den linja med legemidler, men det må jo være en trykkfeil, wikipedia er jo ikke akkurat store norske leksikon heller...

Og i går kveld var det på han igjen! 10 ml parafin. Jeg spyttet, jeg freste, jeg klorte, ja jeg kjempet som en helt skal jeg si deg Jan Petter! Men til slutt måtte jeg jo bare gi tapt for overmakten. Men jeg lover deg at jeg skal fortsette å kjempe helt til du tar kontakt og vi får en avskiltning av mamma, for vi kan rett og slett ikke ha henne gående løs!

Hilsen Yme!



PS: dersom mamma i sitt forsvarsbrev sier at magen min nå er helt fin og jeg bæsjer som vanlig igjen så har det absolutt INGENTING med den parafinen å gjøre!! Det skyldes at jeg fikk hjelp av Isa til å komme meg inn i kjøleskapet og fikk tak i den pakken med druer! Så det så.

PSS: kanskje best om du kontakter meg vi mormor. Eller bestemor. Kan jo hende mamma blir litt mistenksom om du går om henne.

PSSS: Når du skriver det brevet til mamma, kunne du også nevne at de andre ungene i barnehagen bruker å få premie når de er på legekontoret hos henne. Jeg har hverken sett snurten av sånn plastedderkopp, snurrebass eller tatovering. Selv ikke de gangene hun har brukt sånn lykt for å se meg i ørene.

Ode til auårshauet!

Hei.

Mamma og pappa kommer i helga. Det er jo lykke. Ungene gleder seg, jeg gleder meg, Henning gleder seg. Henning kan nemlig snekre, være ute i boden sin, klippe gresset og alt sånt uten å tenke på unger. Jeg er trygg på at ungene får mat, at de får leke og at de kommer seg i seng uten alt for stort kaos selv om jeg eventuelt ikke er hjemme. Men mest av alt.... MIDDAG!!!

Jeg har tatt opp en svinestek til i morgen. Jepp, vet det er bare fredag, men det var nå den som lå øverst i fryseren og mamma så ikke svart på å tilberede den til jeg kommer hjem fra jobb.

Og på lørdag.. Det blir noe bra, har bare ikke helt bestemt hva enda. Uansett så vet jeg at det blir laget uavhengig av om jeg er hjemme og lager det eller om jeg er ute på et eller annet prekært vaktoppdrag...

Men på søndag!! På søndag!! Tennene løper i vann allerede. I fryseren ligger det nemlig 8 stk auår! For dere stakkars søringer som ikke aner hva en auår er så er det altså en rød fisk, også kalt uer, som lever dypt nede i havet og når man drar den opp i båten så spretter øynene ut av hodet på den! Helt sant! Og stikker man seg på ryggtaggen kan man få blodforgifting. Da må man skynde seg å stikke fingeren i øyet på den, for der er motgiften! Helt sant!

Auår er så godt!! Aller best er den når den er saltet. Og det aller, aller beste er hodet! Eller auårshau som den rette betegnelsen er. For midt inni i hodet der er det nemlig en fantastisk geleaktig masse som  man slurper i seg når man suger ren beina. Jepp, det er bortimot det beste jeg vet.

Fra jeg var ca to så konkurrerte jeg med min bestefar, eller "hain far" som han jo het, om å få spise flest av de auårshauene. Det som er så dumt er at en auår, eller en uer da om man skal snakke pent, bare har et hode. Man må jo spise så mange fiskestykker for å rettferdiggjøre at man har krav på et hode til... En trehodet ur! Det hadde vært noe å få på kroken!

Senere så er det jo jeg og pappa som har sloss om disse hauene, eller hodene om man skal snakke pent. Mens mamma har sittet grøssende på enden av bordet..

Stor var derfor lykken da jeg fant ut at det siste Henning kunne tenke seg å spise var auårshau! Fisken, helt greit, men ikke vis ham et hau! Fantastisk! Jeg får dem helt for meg selv. Det hender jeg for syns skyld lar svigerfar få et, men jeg mener, han har jo spist auårshau et helt langt liv, jeg har jo masse jeg må ta igjen!!

Og på søndag er altså mamma her og vi skal koke auår. Åtte hau!! Aberet er jo at pappa er her. Så der forsvinner ett..

Så har jo til min store stolthet, men jo også til min fortvilelse Eir og Isa fått sansen for denne delikatessen. De slurper og slafser i seg salt gelemasse og suger på bein som den mest garvede fisker.. Hjertet flommer over av stolthet hos meg, mens mamma og Henning grøsser om kapp. Svigermor kan knapt se på mens svigerfar er så stolt så stolt..

Men der forsvinner jo to til.. Antagelig fire da de ikke bruker å nøye seg med ett.. Nå er altså fem borte og jeg kjenner at lykken jeg følte da jeg begynte å skrive dette har minket litt..

Men altså, tre hau er igjen og de har jeg virkelig tenkt å kreve min rett på! Om vi da ikke inviterer svigermor og svigerfar på middag, og det gjør vi sikkert for noen må jo spise all fisken også.. Så da må jeg vel gi ett til svigerfar da...

Men de to siste! De er mine!! Bare mine!! Hvis ikke Yme har lyst til å smake da.. Og det har han jo helt sikkert for han er jo veldig glad i det meste som er litt sært....

Pokker også, et enslig lite stusselig auårshau igjen til meg.. Men vær sikker, det skal nytes!! Hvis ikke vaktradioen uler da, det ville vel være typisk!

Dagen vi har ventet på...

Hei.

Vi har tydeligvis ventet lenge på denne dagen. Da jeg mot slutten av dagen ringte hjem for å avklare om jeg skulle hente unger eller handle var det en litt over snittet entusiastisk Henning jeg fikk på tråden..

Pakken har kommet!!!! Venter vi en pakke? tenkte jeg, men jeg er jo ikke helt dum så jeg svarte like entusiastisk tilbake. "Så fint!! Hvilken pakke var det igjen?" Det ante meg at det ikke var ullklærne jeg har bestilt fra Petter og Pia barneklær...

Routeren!! Den nye routeren!! Ahhhh, det ante meg langt bak i hodet at jeg nok har hørt om denne routeren. Jeg tror sågar jeg har vært med både på Expert, Lefdahl og Elkjøp og sett etter denne routeren, og når jeg tenkte riktig godt etter så er jeg nok blitt informert om hva denne fantastiske dingsen kan gjøre, men det var litt i tåka...

"Men hva trenger vi egentlig å handle?" Mellom fem litt intenst skjærende Husk pakken!! Du må huske å hente pakken!! Ikke glem pakken da! fant vi ut at leverpostei og kjøttdeig vel var det mest prekære..

Vel fremme i kassa på Coop spurte jeg om det var kommet en pakke til min kjære. Det er ikke så store forhold her. Kommer ikke så mange pakker hver dag så pakkelapper og slikt er ikke bestandig så nøye da de har god oversikt over de pakkene de har i de hyllene sine. Til vanlig altså...

Dama lette.. Og lette... Så fant hun ut at pakken kanskje hadde kommet med Tollpost og lette i det andre skapet, lette litt mer i det andre skapet. Jeg presiserte at det var ROUTEREN som var kommet og dama forsto absolutt alvoret og lette enda en gang i alle hyllene.

Så ringte jeg Henning. Kanskje han hadde en kode? Dama fikk snakke med ham selv. Etter hvert ble jo dette en sørgelig samtale da det begynte å se ut som om pakkelappen hadde kommet men ikke pakken!

Dog var alt håp ikke ute. Noen ganger kom posten innom med pakker på ettermiddagen. Jeg formelig følte desperasjonen fra andre enden av telefonen og dama la ansiktet i meget medfølende folder og sa "Den kan fortsatt komme, det kan være så sent som sju før de kommer, vi er åpent helt til ni, vi gir ikke opp enda, jeg er her helt til vi stenger og skal se etter den!"

Så dro jeg hjem da. Og lagde pizza sammen med jentene. Pakkelappen lå jo der! Hvor var pakken! Postbilen var faktisk nedi veien vår og snudde. Falsk alarm, de leverte ingenting..

Vel, jeg kan melde om lykke i heimen. Pakken var på butikken. Mens jeg har sittet og kost meg med å se Sigrid blir mamma har Henning vært på gubbetrim og på vei dit, vært innom Coop.

Pakken var der jo!! Det var jo bare dere som ikke så etter en så stor pakke!! Her er den, er den ikke fin???

En svart dings, med et par tre antenner.. Joda, kjempefin.. .....flere nettverk.... mhmmmm ......sikkerhetskode... mhmmmmmm ....ungene ikke kommer inn på alt mulig ved uhell... jepp, lurt det ...... går bare sååå fort terrabite, hertz, ikke så god dekning ute da... mhmmmm ....sette opp nå, programmere, blir uten nett litt....  Hæ? Uten nett? Ikke nå, skal jo blogge jo! ....nå er det oppe, ser du, så kjapt!!... Kan jeg blogge nå altså? Er jo ikke nett her jo!!! .... følger ikke med? Sa jo du må velge.... kode..... innstillinger..... Nå da, kan jeg blogge nå da?? ....resette, vente litt, nå er det oppe, husk kode.. Hva er koden igjen? Herregud, følg nå med da! Funker nå! masse masse masse dataord i rask rekkefølge fra andre enden av stua... mmhmmmmm megabit? Eller gigabit.. Spør du? Meg?? Altså dette er ditt område..

Jepp, sånn går nå kvelden. En boblende etusiastisk kar som sitter og koser seg og snakker til seg selv (evt tror han snakker til meg og jeg later som jeg hører) mens jeg sitter her og blogger på nettet som nå tydeligvis er både sikrere og raskere. Kjenner jeg føler mer og mer medlidenhet for min kjære som har overlevd middag etter middag med legevenner som entusiastisk har diskutert om man nå skal skifte ut Marevan hos alle atrieflimmerpasienter og kjøre de over på Pradaxa eller om PSA kanskje blir tatt på alt for mange menn...